Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Dermatitis herpetiformis

Dermatitis herpetiformis er en sjelden hudsykdom som karakteriseres ved intens kløe og væskefylte blærer. Nærmere 90 prosent av de som har denne sykdommen, har de samme vevstyper som man også finner ved cøliaki.

Dermatitis herpetiformis
Dermatitis herpetiformis behandles ved at man går over til glutenfri kost, og starter behandling med legemiddel.

Sist oppdatert:

19. juli 2018

Innhold i artikkelen

Hva er dermatitis herpetiformis?

Dermatitis herpetiformis er en intenst kløende hudsykdom karakterisert ved forekomst av grupperinger av små røde prikker (papler) og væskefylte blærer av ulik størrelse på huden, til dels kan det dannes større blemmer (bullae). De fleste med denne tilstanden har samtidig en symptomfattig utgave av tarmsykdommen cøliaki, det vil si intoleranse for gluten i kosten. En uvanlig variant av sykdommen kjennetegnes ved at hudforandringene ikke skyldes glutenfølsomhet.

Annonse

Dermatitis herpetiformis er en sjelden tilstand. Høyest forekomst er i Skandinavia. Vi mangler pålitelige norske tall. Studier i Sverige og Finland har vist en forekomst på henholdsvis 39 og 66 per 100.000 innbyggere. Studier i andre nord-europeiske land har vist lavere forekomsttall. Dermatitis herpetiformis er noe vanligere blant menn enn blant kvinner (motsatt cøliaki). Debutalder varierer sterkt, men sykdommen bryter oftest ut i 30-årsalderen.

Tall fra ulike land kan tyde på at forekomsten er avtakende.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Dermatitis herpetiformis . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Green PHR, Jabri B. Coeliac disease. Lancet 2003; 362: 383-91. PubMed
  2. Miller JL. Dermatitis herpetiformis. Medscape, last updated Sep 03, 2015.
  3. Gjersvik PJ, Rønnevig JR. Dermatitis herpetiformis Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 3234 - 6. PubMed
  4. Caproni M, Antiga E, Melani L, et.al. Guidelines for the diagnosis and treatment of dermatitis herpetiformis. J Eur Acad Dermatol Venereol 2009; 23: 663-8. doi: 10.1111/j.1468-3083.2009.03188.x. DOI
  5. Salmi TT, Hervonen K, Kautiainen H, et al. Prevalence and incidence of dermatitis herpetiformis: a 40-year prospective study from Finland. Br J Dermatol 2011; 165:354. PubMed
  6. Reunala TL. Dermatitis herpetiformis. Clin Dermatol 2001; 19: 728 - 36. PubMed
  7. Hull C. Dermatitis herpetiformis. UpToDate, last updated Oct 14, 2016. UpToDate
  8. Popp A, Mäki M. Gluten-Induced Extra-Intestinal Manifestations in Potential Celiac Disease-Celiac Trait. Nutrients 2019. pmid:30717318 PubMed
  9. Bonciani D, Verdelli A, Bonciolini V, et al. Dermatitis herpetiformis: from the genetics to the development of skin lesions. Clin Dev Immunol 2012; 2012:239691. PubMed
  10. Hervonen K, Hakanen M, Kaukinen K, et al. First-degree relatives are frequently affected in coeliac disease and dermatitis herpetiformis. Scand J Gastroenterol 2002; 37:51. PubMed
  11. Sardy M, Karpati S, Merkl B, Paulsson M. Epidermal transglutaminase (TGase 3) is the autoantigen of dermatitis herpetiformis. J Exp Med 2002; 195: 747-757. PubMed
  12. Huldt-Nystrøm T, Rørdam OM. Norsk legemiddelhåndbok. Sist oppdatert 28.04.2017. legemiddelhandboka.no
  13. Askling J, Linet M, Gridley G, et al. Cancer incidence in a population-based cohort of individuals hospitalized with celiac disease or dermatitis herpetiformis. Gastroenterology 2002; 123:1428. Gastroenterology
  14. Bolotin D, Petronic-Rosic V. Dermatitis herpetiformis. Part I. Epidemiology, pathogenesis, and clinical presentation. J Am Acad Dermatol 2011; 64:1017. PubMed
  15. Paek SY, Steinberg SM, Katz SI. Remission in dermatitis herpetiformis: a cohort study. Arch Dermatol 2011; 147:301. PubMed
  16. Cardones AR, Hall RP 3rd. Management of dermatitis herpetiformis. Immunol Allergy Clin North Am 2012; 32:275. PubMed
  17. Hervonen K, Alakoski A, Salmi TT, et al. Reduced mortality in dermatitis herpetiformis: a population-based study of 476 patients. Br J Dermatol 2012; 167:1331. PubMed
Annonse
Annonse