Quiz: Artrose

LENKESAMLING

• Hofteartrose (Hofteleddsslitasje)
• Total hofteprotese
• Hofteprotese, å leve med
• Kneleddsartrose
• Kneleddsprotese

Her er 7 spørsmål. Kryss av for det svaret du mener er riktigst. Neste spørsmål kommer opp først når du har svart korrekt. Ved å følge lenken kan du som regel finne svaret på spørsmålet. Du finner svar på de fleste spørsmålene i denne quizen i våre dokument om slitasjegikt.

WARNING: No parser found for HTML node /div[2]/h3[1]/caption[1]

• Coxartrose
• Gonartrose
• Ptose
• Artrose

Artrose er et annet ord for slitasjegikt. Artrose betyr slitasjegikt (arthron = ledd på gresk). Årsaken til artrose er belastning på leddet gjennom mange år. Ved gjentatte belastninger vil brusken i leddet kunne slites ned, og det dannes små forkalkninger. Det som en gang var to oljeglatte leddflater som gled mot hverandre, kan utvikles til å bli to ru overflater. Både cox-artrose og gon-artrose er eksempler på slitasjegikt, men cox- betyr at det er slitasjegikt i hoften og gon- innebærer at det er slitasjegikt i kneet.

WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]

• Fingre
• Rygg
• Hofte
• Knær

Hofteleddet er det leddet i kroppen hvor slitasjegikt forekommer hyppigst. Når brusken slites bort, vil benene støte mot hverandre i leddet og begynne å gni mot hverandre. Dette kan gi sterke smerter og vil i høy grad redusere bevegelighet og fleksibilitet i leddet. Smertene kommer ofte når man skal begynne å gå. De blir mindre intense etter noen sekunder eller minutters gange, men blir så verre igjen etter en tids gåing. Mye belastning på bena øker plagene. Etter hvert utvikles det smerter i hvile og om natten. Ved uttalte nattsmerter er det ofte behov for kirurgisk behandling.

WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]

• Ca. 1300
• Ca. 3500
• Ca. 8600
• Ca. 13800

90% av pasientene over 65 år som klager over hoftesmerter, har slitasje i hofteleddet. Det er også slik at mer enn halvparten av personer over 65 år vil ved rønten få påvist slitasjeforandringer i minst ett ledd. De som får påvist slitasjeforandringer i hoften ved hjelp av røntgen, trenger ikke nødvendigvis oppleve nevneverdig plager. Funksjon og smerteopplevelse er derfor viktige tilleggskriterier når man skal avgjøre hvem som har behov for operasjon og nytt hofteledd. Nasjonalt Register for Leddproteser oppgir at det ble gjort 8646 hofteprotese-operasjoner i 2011. Med andre ord opereres det inn omtrent 40 kunstige hofteledd hver uke her i landet.

WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]

• 5%
• 10%
• 15%
• 25%

15% av de 8600 hofteleddene som ble gjort i Norge var reoperasjoner (at en kunstig hofte har behov for ny operasjon), altså nesten 1300 operasjoner. Risikoen for reoperasjon på grunn av problemer med protesen ble i to studier funnet å være ca. 1% per år. Selv 20 år etter en slik hofteoperasjon er over 70% fortsatt fornøyd med sin protese. Forbedret operasjonsteknikk gjør at inngrepene i dag er mindre omfattende enn det de var før, det er færre komplikasjoner knyttet til inngrepet, man kommer seg raskere på bena etter inngrepet og sykehusoppholdene er kortere.

WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]

• Slitasjegikt i kne forekommer hyppigst hos menn
• Slitasjegikt i kne forekommer hyppigst hos kvinner
• Slitasjegikt i kne forekommer like hyppig for begge kjønn

Mer enn 10% av personer eldre enn 55 år har slitasjegikt i kneleddene. Tilstanden er dobbelt så hyppig hos kvinner som hos menn. 20% av kvinner over 65 år lider av en eller annen form for slitasjegikt i kneledd. Det forventes at forekomsten av slitasjegikt i knærne vil øke, fordi vi lever lenger og fordi stadig flere blir overvektige. Overvekt øker risikoen for å få slitasjegikt med 2-3 ganger sammenlignet med de som har normal vekt. I 1994 ble det gjort ca. 1000 kneproteser, i 2011 var det tilsvarende tallet 5000 operasjoner. Økningen av antallet operasjoner gjenspeiler nok først og fremst at vi har hatt en større etterspørsel enn tilbud mtp kneproteser. For kneproteser er reoperasjoner sjeldnere enn det man ser ved hofteoperasjoner. Av de ca. 5000 operasjonene utgjorde 400 av disse operasjonenen tiltak på allerede innsatte proteser.

WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]

• Ingen
• Medisiner lindrer symptomene, men kan gi bivirkninger
• Medisiner kan stoppe sykdomsutviklingen
• Medisiner kan snu sykdomsutviklingen

Medisiner er kun symptomlindrende og påvirker ikke sykdomsforløpet. Reseptfrie smertestillende midler er førstevalget. Hos eldre gir paracetamol mindre bivirkninger enn salisylater (f.eks. Aspirin, Globoid, Dispril). Giktmedisiner på resept gir god smertelindring, men de kan gi plagsomme og noen ganger alvorlige bivirkninger fra magen (blødende magesår). Bruker du slike medisiner og får mageplager, bør du kontakte lege. Du kan eventuelt bruke magesårbeskyttende medisin i tillegg til giktmedisinen. Ved nattsmerter som er sterke og fører til søvnløshet, kan kodein (f eks i Paralgin Forte) vurderes. Innsetting av hofteprotese (kunstig hofteledd) er det beste behandlingstilbudet til personer med plagsom slitasjegikt i hoften. D-vitaminer har hatt rykte på seg for å være positivt for slitasjegikt i kne og hofter. Men en studie fra 2013 klarer ikke å bevise denne effekten.

WARNING: No parser found for HTML node /div[8]/h3[1]/caption[1]

• Minske belastningen på leddene
• Ha et kosthold rikt på antioksidanter
• Ta kosttilskudd med glukosamin
• Drive med tilpasset trening

Slitasjegikt kan ikke helbredes, men mye kan gjøres for å bremse utviklingen av tilstanden, minske smertene og opprettholde og bedre funksjonen. Selv om trening er det siste man tenker på når leddene er stive og smertefulle, så er nettopp trening det som skal til for å lindre smerter og stivhet og bevare bevegeligheten i leddene. Trening styrker også musklene og bedrer bøyeevnen, balansen og den generelle helsen - og kan bidra til å holde vekten under kontroll. Gode trimaktiviteter er sykling, spasering, svømming, roing og bruk av elliptisk gåmaskin. Unngå aktiviteter som belaster leddene for mye, som løping og øvelser som innebærer hopping, raske vendinger eller plutselige stopp, eksempelvis fotball, håndball, tennis. Glukosaminer ble framsatt som et stoff som kunne hjelpe ved slitasjegikt. Større studier viser at denne medikamenttyper i beste fall har en svært liten effekt.

Ta flere quizer