Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Total hofteprotese, kunstig hofteledd

Innsetting av en totalprotese i hofteleddet innebærer at både lårbeinshodet og hofteskålen erstattes med kunstige protesedeler. Gode forberedelser før inngrepet og riktig opptrening etter inngrepet bedrer prognosen.

Total hofteprotese
Hofteprotese vurderes som regel når andre behandlinger, som smertestillende midler, ikke lenger virker.

Sist oppdatert:

21. mai 2024

Hofteprotese, halvprotese

Når annen behandling ikke lenger gir smertelindring i et skadet eller utslitt hofteledd (artrose), kan innsetting av et nytt hofteledd - en total hofteprotese - være løsningen. Innsettingen av et kunstig hofteledd kan lindre smerter og bedre bevegeligheten i hofteleddet slik at du kan fungere godt i dagliglivet. Men hofteprotese-kirurgi er ikke uten risiko. Det kan være nyttig å veie fordeler og ulemper mot hverandre før du bestemmer deg for å bli operert.

Annonse

Hofteproteser har gjennomgått stadige forbedringer. Bedre materialer og bedre design har ført til økt bevegelighet, forsterket stabilitet og nedsatt slitasje. Minimal invasiv kirurgisk teknikk begrenser bløtvevsskadene, forkorter sykehusoppholdet og rekonvalesenstiden. Datamaskin-assistert kirurgi vil sannsynligvis ytterligere forbedre resultatene.

I 2018 ble det registrert 9 553 primæroperasjoner, 1 422 revisjoner og 115 reoperasjoner (uten fjerning/bytte av protesedeler).

En total hofteprotese innebærer at både lårbeinshodet og hofteskåla skiftes ut med kunstige deler. Et alternativ er at bare lårbeinshodet erstattes med protese som vist på bildet, det kalles en halvprotese.

Hvem bør opereres?

Hofteprotese vurderes som regel når andre behandlinger, som smertestillende midler, ikke lenger virker. De fleste som opereres, har artrose i hofteleddet, såkalt hofteleddsartrose. Men proteseoperasjon kan også være aktuelt hvis du opplever sterke smerter, tap av bevegelighet eller deformitet i hofteleddet. Innsetting av hofteprotese gjøres også hos pasienter etter lårhalsbrudd og med hofteskader, leddgikt eller andre medisinske tilstander som bensvulst eller beintap som følge av skadet blodforsyning til lårhalsen og hoftekulen (avaskulær nekrose).

Det kan være aktuelt å spørre legen om muligheten for hofteprotese hvis du er mye plaget med noe av det følgende:

  • Hoftesmerter som holder deg våken om natten
  • Lite eller ingen lindring av smertestillende medisiner
  • Plagsomme bivirkninger av den smertestillende medisinen
  • Vansker med å gå opp og ned trapper
  • Problemer med å reise deg opp fra sittende stilling
  • Du har vært nødt til å kutte ut aktiviteter som du liker, fordi du har for mye smerter

Utskiftning av hofteleddet var tidligere et tilbud til personer over 60 år. Men forbedret teknologi har gjort det mulig å lage sterkere og mer lengrevarende kunstige ledd som passer for aktive personer, inklusive yngre personer. Riktignok må aktive personer være innstilte på at ny operasjon blir nødvendig når protesen er utslitt etter 15-20 år.

Animasjon av innsetting av kunstig hofteledd

Forberedelser til operasjon

I samråd med fastlegen din vil dere ta stilling til om du bør henvises til operasjon eller ikke. Foruten å vurdere hoften din, vil fastlegen gjøre en generell vurdering for å forsikre seg om at du er frisk nok til en operasjon. I mange tilfeller blir du i neste omgang kalt inn til time hos en ortoped, en beinkirurg. Kirurgen vil gjerne gjøre en selvstendig vurdering av helsetilstanden din, siden det ofte er han eller hun som skal operere deg. En viktig del av undersøkelsen er hofteundersøkelsen der legen foretar en fysisk undersøkelse av hoften både med hensyn til bevegelighet i leddet og vurdering av muskelkraften til musklene rundt hoften. Blodprøver og røntgen hører også med.

Annonse

Det er vist at vektreduksjon og opptrening av muskulatur før operasjonen har gunstig effekt på utfallet. Røykeslutt reduserer komplikasjonshyppigheten.

Før operasjonen får du anledning til å stille spørsmål du måtte ha vedrørende operasjonen. Dersom du har bekymringer, spør om det.

Operasjonen

Hofteoperasjonen består i å erstatte lårbeinshodet med et metallhode (halvprotese) eller i tillegg også skifte ut hofteskålen (totalprotese). Metallhodet er støpt sammen med et metallskaft som passer inn i lårbeinet ditt. En plast- og metallskål festes til hoftebeinet (pelvis) og erstatter eventuelt den ødelagte hofteskålen. Protesedelene, som er svært like de beindelene som erstattes, passer sammen og vil fungere som et normalt hofteledd.

Annonse

Det finnes ulike varianter av kunstige hofteledd. Vanligvis er det kirurgen som bestemmer hvilket hofteledd som er best for deg. Materialene som protesene er laget av, er en kombinasjon av holdbare, slitesterke materialer som rustfritt stål og titanium. Det kunstige hofteleddet blir akseptert av kroppen, og protesen er laget for å motstå korrosjon, nedbrytning og slitasje.

Hofteoperasjonen tar vanligvis 2-3 timer, hvor du enten vil være i full narkose eller du vil få en form for ryggmargsbedøvelse. Under operasjonen vil kirurgen skille lårbeinet fra hofteskålen. Kirurgen fjerner det ødelagte beinet og etterlater friskt bein og vev inntakt. Den kunstige hofteskålen presses på plass. Øvre del av lårbeinet blir uthulet slik at metallstammen med det nye lårbeinshodet lar seg sette inn. Det nye lårbeinshodet og den nye hofteskålen settes sammen og danner det nye hofteleddet.

Etter operasjonen blir du observert på en oppvåkningsenhet i noen timer, mens narkosen/bedøvelsen går ut av kroppen. Sykepleiere vil sjekke blodtrykk, puls, våkenhetsgrad, eventuelt smerter eller ubehag, og vurdere ditt behov for medisiner.

Etter operasjonen

Vanligvis blir du på sykehuset i noen dager for å komme til hektene etter operasjonen. Allerede første dag etter operasjonen vil du bli oppfordret til å sitte oppe og endog prøve å gå litt i en gåramme eller med en gåstol. En fysioterapeut vil instruere deg i øvelser som du kan gjøre på sykehuset og som du kan fortsette med når du kommer hjem. Øvelser som vil hjelpe deg til raskere å bli god i hoften igjen. Før du forlater sykehuset, vil du få en del råd om hvordan du skal ta vare på den nye hoften.

Annonse

Det kan være nødvendig å gjøre noen tilpasninger hjemme den første tiden, som å få innstallert en toalettseteforhøyer. Aktivitet og øvelser blir en viktig del av dagen din, slik at du gjenvinner funksjonen i leddet og musklene. Fysioterapeuten vil anbefale styrkeøvelser og bevegelsesøvelser, og hun vil hjelpe deg slik at du lærer å bruke gåstol og krykker. Etter som behandlingen skrider fremover, kan du gradvis øke vektbelastningen på beinet inntil du er i stand til å gå uten hjelpemidler. Ca. 6-8 uker etter operasjonen vil det ofte være avtalt kontroll hos ortopeden for å få sjekket at alt utvikler seg normalt. Dersom tilhelingen foregår ukomplisert, vil de fleste kunne ta opp igjen normale aktiviteter på dette tidspunktet - riktignok i et noe begrenset omfang den første tiden.

Resultatene for hofteproteseoperasjoner

Operasjoner med innsetting av kunstig hofteledd er vellykkede i mer enn 90 prosent av tilfellene. Du kan forvente å være smertefri i 10-15 år etter operasjonen, og bevegeligheten i den nye hoften vil være god. Riktignok kan du ikke drive med slike ting som løping eller spille fotball, men med tiden vil du kunne svømme, gå og sykle uten besvær.

Annonse

Risiko forbundet med hofteprotesekirurgi

Hofteprotesekirurgi er vanligvis et trygt inngrep, men som ved enhver operasjon, så kan komplikasjoner oppstå. Selv om noen komplikasjoner kan være alvorlige, kan de fleste behandles med godt resultat. Unntaksvis kan følgende komplikasjoner oppstå:

  • Blodpropp. Disse oppstår i leggvenene og skyldes inaktivitet etter operasjonen, eventuelt skade mot venene under operasjonen. Legen vil vanligvis gi deg blodtynnende medisin etter operasjonen for å forebygge blodpropp. Kompresjonsstrømper og øvelser som øker blodstrømmen gjennom venene i beina, kan også redusere risikoen.
  • Infeksjon. Infeksjoner kan oppstå i operasjonsområdet og i det dypere vevet nær hoften. De fleste infeksjoner behandles med antibiotika, men større infeksjoner nær protesen kan kreve kirurgi for å fjerne og erstatte protesen.
  • Hoften ute av ledd. Visse posisjoner kan forårsake at leddhodet i det nye leddet kan komme ut av stilling. For å unngå det, må du ikke bøye mer enn 90° i hofteleddet, og du må ikke la beina krysse midtlinjen av kroppen (f.eks. ikke sitte med bena i kors). Om leddet kommer ut av stilling, er det vanligvis unødvendig med operasjon for å få leddet på plass igjen.
  • Løsning. Over tid kan det nye leddet løsne og gi smerter i hoften. Kirurgi kan være påkrevd for å ordne problemet.
  • Brudd i protesen. Selv om det er sjelden, så kan et kunstig hofteledd brekke flere år etter operasjonen. Ny operasjon er nødvendig for å erstatte det ødelagte leddet.
  • Endring i beinlengde. Selv om kirurgen bestreber seg på å forhindre dette, så hender det at den nye hoften medfører at beinet blir lengre eller kortere enn det andre. Noen ganger skyldes det svakhet i musklene som omgir hoften. Da kan styrkeøvelser løse problemet.
  • Tilstivning i leddet. Noen ganger kan bløtvevet rundt leddet hardne, noe som gjør det vanskeligere for deg å bevege hoften. Prosessen kalles ossifikasjon, forbening. Vanligvis er det ikke smertefullt. Det finnes medisiner eller strålebehandling som kan forebygge forbening.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Hofteleddsartrose . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Dieppe PA, Lohmander LS. Pathogenesis and management of pain in osteoarthritis. Lancet 2005; 365: 965-73. PubMed
  2. Lane NE. Osteoarthritis of the hip. N Engl J Med 2007; 357: 1413-21. PubMed
  3. Lozada CJ. Osteoarthritis. Medscape, last updated Mar 27, 2015. emedicine.medscape.com
  4. Pereira D, Peleteiro B, Araújo J, Branco J, Santos RA, Ramos E. The effect of osteoarthritis definition on prevalence and incidence estimates: a systematic review. Osteoarthritis Cartilage. 2011 Nov. 19(11):1270-85.
  5. Nasjonalt Register for Leddproteser: Årsrapport juni 2020. nrlweb.ihelse.net
  6. Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser. Anbefalinger for primærhelsetjenesten. Oslo, Helsedirektoratet 2014 www.helsebiblioteket.no
  7. Zhang W, Doherty M, Arden N, et al. EULAR evidence based recommendations for the management of hip osteoarthritis: report of a task force of the EULAR Standing Committee for International Clinical Studies Including Therapeutics (ESCISIT). Ann Rheum Dis 2005; 64: 669-81. PubMed
  8. Perrot S, Poiraudeau S, Kabir M, Bertin P, Sichere P, Serrie A, et al. Active or passive pain coping strategies in hip and knee osteoarthritis? Results of a national survey of 4,719 patients in a primary care setting. Arthritis Rheum. 2008 Nov 15. 59(11):1555-62.
  9. Alkatan M, Baker JR, Machin DR, et al. Improved Function and Reduced Pain after Swimming and Cycling Training in Patients with Osteoarthritis. J Rheumatol 2016; 43: 666-72. doi:10.3899/jrheum.151110 DOI
  10. Hinman RS, Heywood SE, Day AR. Aquatic physical therapy for hip and knee osteoarthritis: results of a single-blinded randomized controlled trial. Phys Ther 2007; 87: 32-43. PubMed
  11. Uthman OA, van der Windt DA, Jordan JL, et al. Exercise for lower limb osteoarthritis: systematic review incorporating trial sequential and network meta-analysis. BMJ 2013; 347: f5555. BMJ (DOI)
  12. Svege I, Nordsletten L, Fernandes L, et al. Exercise therapy may postpone total hip replacement surgery in patients with hip osteoarthritis: a long-term follow-up of a randomised trial. Ann Rheum Dis 2013 Nov 20.
  13. da Costa BR, Reichenbach S, Keller N, et al. Effectiveness of non-steroidal anti-inflammatory drugs for the treatment of pain in knee and hip osteoarthritis: a network meta-analysis. Lancet 2016. PMID: 26997557 PubMed
  14. Yang W, Sun C, He SQ, et al. The Efficacy and Safety of Disease-Modifying Osteoarthritis Drugs for Knee and Hip Osteoarthritis-a Systematic Review and Network Meta-Analysis. J Gen Intern Med. 2021. PMID: 33846938 PubMed
  15. Towheed T, Maxwell L, Judd M, Catton M, Hochberg MC, Wells GA. Acetaminophen for osteoarthritis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2006, Issue 1. Art. No.: CD004257. DOI: 10.1002/14651858.CD004257.pub2. DOI
  16. Bresalier RS, Sandler RS, Quan H, et al. Cardiovascular events associated with rofecoxib in a colorectal adenoma chemoprevention trial. N Engl J Med 2005; 352: 1092-1102. New England Journal of Medicine
  17. Machado GC, Maher CG, Ferreira PH, et al. Efficacy and safety of paracetamol for spinal pain and osteoarthritis: systematic review and meta-analysis of randomised placebo controlled trials. BMJ 2015; 350: h1225. doi:10.1136/bmj.h1225 DOI
  18. Cepeda MS, Camargo F, Zea C, Valencia L. Tramadol for osteoarthritis: a systematic review and metaanalysis. J Rheumatol. 2007; 34: 543-55. PubMed
  19. Toupin April K, Bisaillon J, Welch V, et al. Tramadol for osteoarthritis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2019, Issue 5. Art. No.: CD005522. DOI: 10.1002/14651858.CD005522.pub3 DOI
  20. Wandel S, Jüni P, Tendal B, et al. Effects of glucosamine, chondroitin, or placebo in patients with osteoarthritis of hip or knee: network meta-analysis. BMJ 2010; 341: c4675. PubMed
  21. Schnitzer TJ, Easton R, Pang S, et al. Effect of Tanezumab on Joint Pain, Physical Function, and Patient Global Assessment of Osteoarthritis Among Patients With Osteoarthritis of the Hip or Knee: A Randomized Clinical Trial. JAMA. 2019; 322:37-48. PMID: 31265100 PubMed
  22. Tak E, Staats P, Van Hespen A, Hopman-Rock M. The effects of an exercise program for older adults with osteoarthritis of the hip. J Rheumatol 2005; 32: 1106-13. PubMed
  23. Hurley M, Dickson K, Hallett R et al. Exercise interventions and patient beliefs for people with hip, knee or hip and knee osteoarthritis: a mixed methods review. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018, Issue 4. Art. No.: CD010842. DOI: 10.1002/14651858.CD010842.pub2 DOI
  24. Bennell KL, Egerton T, Martin J, et al. Effect of physical therapy on pain and function in patients with hip osteoarthritis: a randomized clinical trial. JAMA. 2014; 311 :1987-97. doi: 10.1001/jama.2014.4591 DOI
  25. Witt CM, Jena S, Brinkhaus B, Liecker B, Wegscheider K, Willich SN. Acupuncture in patients with osteoarthritis of the knee or hip: a randomized, controlled trial with an additional nonrandomized arm. Arthritis Rheum 2006; 54: 3485-93. PubMed
  26. Learmonth ID, Young C, Rorabeck C. The operation of the century: total hip replacement. Lancet 2007; 370: 1508-19. PubMed
  27. Lauvrak V, Jeppesen E, Norderhaug IN. Infeksjonsforebyggende tiltak ved operasjoner med innsetting av totalprotese i hofte. Rapport fra Kunnskapssenteret nr 14 - 2011.
  28. Jones DL, Westby MD, Greidanus N, et al. Update on hip and knee arthroplasty: current state of evidence. Arthritis Rheum 2005; 53: 772-80. PubMed
  29. Xu K, Chan NC, Ibrahim Q, et al. Reduction in Mortality following Elective Major Hip and Knee Surgery: A Systematic Review and Meta-Analysis. Thromb Haemost. 2019;119(4):668-674. PubMed
  30. Berbari E, Baddour L. Prevention of prosthetic joint and other types of orthopedic hardware infection. UpToDate, last updated Dec 01, 2020. UpToDate
  31. Katz JN, Wright EA, Wright J, et al. Twelve-year risk of revision after primary total hip replacement in the U.S. Medicare population. J Bone Joint Surg Am 2012; 94:1825. PubMed
  32. Evans JT, Evans JP, Walker RW, et al. How long does a hip replacement last? A systematic review and meta-analysis of case series and national registry reports with more than 15 years of follow-up. Lancet 2019; 393: 647-654. pmid:30782340 PubMed
Annonse
Annonse