Drukning og nesten-drukning: Faktorer som er avgjørende for utfallet

Den mest kritiske faktoren er hvor lenge den druknede har vært under vann. Faren for død eller hjerneskade øker raskt med økende tid under vann. En positiv faktor er den såkalte dykkerrefleksen som kan utløses under drukning. Denne fører til at blodforsyningen til hjerte og hjerne blir høyere enn til andre organer i kroppen over en kort periode. Hjernen er det organet som er mest sårbart for skade i forbindelse med drukning. Dykkerrefleksen kan med andre ord bidra til å forlenge tiden før det oppstår skade. 

I tillegg til kvelningsrisikoen er det en rekke andre forhold som også spiller inn og avgjør utfallet av en drukning/nesten-drukning.

En bevisstløs person som reddes etter å ha ligget i vannet lenge, befinner seg i en kritisk fase de første minuttene etter at vedkommende er brakt opp av vannet. Økt mengde vann som er kommet over i blodbanen, gir en økt belastning på hjertet. For en person med svakt hjerte kan dette bli en for stor belastning. Det anbefales derfor at den druknede bør ligge både når han hentes ut av vannet og den første tiden etterpå.

Drukning fører raskt til nedkjøling av kroppen. Ved langvarig nedkjøling reduseres blodtrykket. Dette kan medføre et sammenbrudd i kretsløpet og utvikling av et sjokk som er vanskelig å behandle.