Drukning

Definisjon

Drukning defineres som pustebesvær etter opphold under vann eller annen væske. Utfallet kan være død, overlevelse med skade, eller overlevelse uten skade. Drukning brukes med andre ord både om de som dør og de som overlever.

Hyppighet av drukning?

Over en lang tidsperiode har det vært en jevn nedgang i dødsfall på grunn av drukning. Dette har bl.a. sammenheng med at en økende andel av befolkningen kan svømme, og sikkerhetstiltak som gjør at færre faller i vannet. Det er en frykt for at drukningstall på ny kan øke fordi økonomiske forhold tvinger mange kommuner til å stenge sine svømmehaller. Det er også kjent at det i noen innvandrergrupper er mange som ikke kan svømme. 

To av tre tilfeller oppstår under påvirkning av alkohol. Drukning ses hyppigst ved bade- og båtulykker, fall gjennom isen og som selvmordsforsøk. I Norge ble det registrert 110 dødsfall på grunn av drukning i 2015. 

Er det forskjeller i drukningsmåte?

Ved innpusting av ferskvann vil viktige stoffer i lungene vaskes bort. Dette kan føre til at lungene klapper sammen. Fordi ferskvann ikke inneholder salt, mens kroppens vev og væsker har et bestemt saltinnhold, vil vann trenge inn i kroppens celler og medføre væskeansamlinger i kroppen (ødem). Ved drukning i saltvann er det mindre tendens til ødemdannelse.

I noen tilfeller lukker luftveiene seg straks man kommer under vann. En krampetrekning i svelget gjør at strupelokket lukker luftrøret, slik at det bare kommer små mengder vann i lungene. Måten drukning skjer på, og om det gjelder saltvann eller ferskvann, har ingen praktisk betydning. Førstehjelpen er den samme uansett drukningsmåte!

Faktorer som er avgjørende for utfallet

Den mest kritiske faktoren er hvor lenge den druknede har vært under vann. Faren for død eller hjerneskade øker raskt med økende tid under vann. En positiv faktor er den såkalte dykkerrefleksen som kan utløses under drukning. Denne fører til at blodforsyningen til hjerte og hjerne blir høyere enn til andre organer i kroppen over en kort periode. Hjernen er det organet som er mest sårbart for skade i forbindelse med drukning. Dykkerrefleksen kan med andre ord bidra til å forlenge tiden før det oppstår skade. 

I tillegg til kvelningsrisikoen er det en rekke andre forhold som også spiller inn og avgjør utfallet av en drukning/nesten-drukning.

En bevisstløs person som reddes etter å ha ligget i vannet lenge, befinner seg i en kritisk fase de første minuttene etter at vedkommende er brakt opp av vannet. Økt mengde vann som er kommet over i blodbanen, gir en økt belastning på hjertet. For en person med svakt hjerte kan dette bli en for stor belastning. Det anbefales derfor at den druknede bør ligge både når han hentes ut av vannet og den første tiden etterpå.

Drukning fører raskt til nedkjøling av kroppen. Ved langvarig nedkjøling reduseres blodtrykket. Dette kan medføre et sammenbrudd i kretsløpet og utvikling av et sjokk som er vanskelig å behandle. 

Hva kan du gjøre?

• Se førstehjelp ved drukning og nesten-drukning
• Ring Medisinsk Nødtelefon - 113 - og følg deres veiledning mens hjelpen er på vei
• Start med hjerte-lunge-redning
• Alle som er gjenopplivet etter drukning, skal legges inn til observasjon på grunn av fare for lungekomplikasjoner
  • Hurtigst mulig transport til sykehuset, helst i følge med lege
  • Sjokklungeutvikling med lavt oksygennivå i blodet kan skje opptil 72 timer etter drukningen
• OBS! Forsinket død kan komme 15 min. til tre dager etter ulykken