Å leve med forsinket søvnfasesyndrom: Tror at det kan bli bedre
De timene andre sover og han er alene, er han opptatt av å fylle med givende aktiviteter.
- Jeg har spilt gitar og ukulele og har lest veldig mange bøker. Dessuten har jeg tatt kurs, både på nett og kveldskurs i byen. Jeg har en haug med diplomer fra blant annet kurs i spansk, portugisisk og data. På treningssentre i nærheten har jeg trent kampsport. Det er veldig viktig for meg å ha en aktivitet, å holde meg i gang, sier han.
Gjennom Søvnforeningen har han opplevd mye støtte, men han har hatt lite kontakt med andre som har søvnsykdommer.
- Av og til møter jeg noen, men de er som regel et helt annet sted i livet enn jeg er. Det er få i voksen alder som har det samme som meg. De fleste som har søvnsykdommer og er på min alder, har narkolepsi eller søvnapné (pustestans).
Denne vinteren har ikke vært så bra. Noen dager har han bare vært ute på butikken. Solen ser han lite til. Men han har tro på at det kan bli bedre.
- Hos noen forsvinner det etter 20 år, har jeg lest. Nå har det gått 30 år. Men jeg tenker at når jeg har fått mer avstand til det som opprettholder dette, kan det kanskje bli bedre. Om livssituasjonen min blir annerledes, tror jeg kanskje at jeg kan komme til å våkne tidligere, sier Stian.
-Mange ungdommer har eller får midlertidige søvnproblemer fordi de sitter oppe om natten og spiller. Jeg sitter oppe om natten og spiller fordi jeg har et søvnproblem. Det er viktig at folk forstår forskjellen, avslutter Stian.