Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Fikk beskjed om å ta seg sammen

Hos "Stian" slo sykdommen ut for fullt da han var 17 år. Det er i dag 30 år siden.

- Jeg var deprimert allerede da jeg begynte på videregående skole, men da jeg gikk andreåret slo det til for fullt. Jeg har aldri vært og sett inne i et fengsel, men jeg tror allikevel det er litt som å leve med denne tilstanden. Du blir veldig isolert. Mesteparten av livet foregår om morgenen og tidlig ettermiddag. Min døgnrytme tilsvarer at jeg sovner klokken fem om morgenen og står opp fem om ettermiddagen, sier Stian.

Verken han selv eller andre forsto hva det var da han fikk tilstanden. Fra foreldrene fikk han mye kjeft.

- Det var mye snakk om at jeg måtte ta meg sammen. At jeg sov bort livet mitt. Legg deg tidlig og kom deg på skolen, fikk jeg beskjed om. Men jeg klarte ikke å sove. De gangene jeg prøvde å legge meg tidlig, ble det enda verre, sier han.

Les også: Å leve med narkolepsi

Annonse
Annonse