Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Narkolepsi

Narkolepsi er en kronisk søvnsykdom med symptomer som økt søvnighet og anfall med unormal søvntrang på dagtid.

søvnproblemer
Narkolepsi: Både på arbeid og i skole kan det å legge til rette for en liten søvndupp være en god investering.

Sist oppdatert:

25. mars 2020

Innhold i artikkelen

Hva er narkolepsi?

Narkolepsi er en kronisk nevrologisk forstyrrelse av søvnreguleringen med uttalt søvnighet og anfall med uimotståelig søvntrang på dagtid. De fleste har i tillegg anfall med tap av muskelkraft (katapleksi), livlige drømmer ved innsovning (hypnagoge hallusinasjoner), eller kortvarige lammelser ved innsovning eller oppvåkning (søvnparalyse). 

Annonse
  • Narkolepsi innerbærer ikke nødvendigvis at man har alle disse symptomene. Uttalt søvnighet er det som oftest fører pasienten til lege. De andre symptomene kan opptre opptil flere år senere i sykdomsforløpet - men kan også være tilstede allerede i første fase av sykdommen.

Narkolepsi er en ganske sjelden tilstand. Det finnes cirka tre til fem personer med sykdommen per 10.000 mennesker. Det betyr at det i Norge er cirka 2.000 til 2.500 personer med narkolepsi. Narkolepsi deles i tre varianter. Ved type 1 har pasienten katapleksi, type 2 er uten dette symptomet. I tillegg kommer sekundær narkolepsi som skyldes skader i hjernen forårsaket av andre sykdommer eller hendelser. Ved type 1 virker det som genvarianten HLA DQB1∗0602 er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, forutsetning for sykdommen. Ved type 2 vet man ikke helt hva som er årsaken.

Tilstanden starter vanligvis i etter 15-års alderen, ofte i 20-årene. Hos 1/3 starter sykdommen før fylte 15 år. Narkolepsi blir sannsynligvis ofte oversett hos barn.

Menn og kvinner rammes ganske likt. Familiemedlemmer til en person med narkolepsi har noe økt risiko for tilstanden - studier har vist at en til to prosent av de nærmeste slektningene kan ha tilstanden.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Narkolepsi . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Mignot E. Genetic and familial aspects of narcolepsy. Neurology 1998; 50: Suppl 1 (S16-22). pmid:9484418 PubMed
  2. Zeman A, Britton T, Douglas N, et al. Narcolepsy and excessive daytime sleepiness. BMJ 2004; 329: 724-8. PubMed
  3. Guilleminault C, Brooks SN. Excessive daytime sleepiness. Brain 2001; 124: 1482-91. PubMed
  4. Scammell TE. Narcolepsy. N Engl J Med. 2015; 373:2654-62. pmid:26716917 PubMed
  5. Britton T, Douglas N, Hansen A, Hicks J, Howard R, Meredith A, et al. Guidelines on the diagnosis and management of narcolepsy in adults and children. Ashtead: Taylor Patten Communications, 2002 (available at www.sleeping.org.uk or www.primarycaresleep.com).
  6. Overeem S, Mignot E, van Dijk JG, Lammers GJ. Narcolepsy: clinical features, new pathophysiologic insights and future perspectives. J Clin Neurophysiol 2001; 18: 78-105. PubMed
  7. Billiard M. Diagnosis of narcolepsy and idiopathic hypersomnia: an update based on the international classification of sleep disorders, 2nd edition. Sleep Med Rev 2007; 11: 377–88.
  8. Silber MH, Krahn LE, Pankratz VS. The epidemiology of narcolepsy in Olmstead County, Minnesota: a population-based study. Sleep 2002; 25: 197-202. PubMed
  9. Longstreth WT Jr, Koepsell TD, Ton TG. The epidemiology of narcolepsy. Sleep 2007; 30: 13. pmid:17310860 PubMed
  10. Heier MS, Evsiukova T, Wilson J, et al. Prevalence of narcolepsy with cataplexy in Norway. Acta Neurol Scand 2009; 120: 276-80. PubMed
  11. Sand T, Schrader H. Narkolepsi og andre hypersomnier. Oversiktsartikkel. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2007-10. Tidsskrift for Den norske legeforening
  12. NevSom - Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier. Narkolepsi. Nettsiden publisert 24.01.2018 og sist oppdatert 23.03.2020 legehandboka.no
  13. Ruge Møller L, Østergaard JR. Narkolepsi hos børn - en overset diagnose. Ugeskr Læger 2005; 167: 2390-3. PubMed
  14. Mignot E, Lammers GJ, Ripley B, et al. The role of cerebrospinal fluid hypocretin measurement in the diagnosis of narcolepsy and other hypersomnias. Arch Neurol 2002; 59: 1553. doi:12374492
  15. Dauvilliers Y, Montplaisir J, Molinari N, et al. Age at onset of narcolepsy in two large populations of patients in France and Quebec. Neurology 2001; 57: 2029. pmid:11739821 PubMed
  16. Allele Frequency Net Database: Søk gjort 23.03.20. www.allelefrequencies.net
  17. National institute for health and welfare. Association between Pandemrix and narcolepsy confirmed among Finnish children and adolescents. Sept. 1, 2011.
  18. Sarkanen T, Alakuijala A, Partinen M. Clinical course of H1N1-vaccine-related narcolepsy. Sleep Med 2016; 19: 17-22. pmid:27198942 PubMed
  19. Søvnsykdommen narkolepsi blant barn og unge etter pandemien 2009/2010. Folkehelseinstituttet 2013
  20. Pace-Schott EF, Hobson JA. The neurobiology of sleep. Nat Rev Neurosci 2002; 3: 591-605. PubMed
  21. Hobson JA, Pace-Schott EF. The cognitive neuroscience of sleep. Nat Rev Neurosci 2002; 3: 670-93. PubMed
  22. Nishino S, Ripley B, Overeem S, Lammers GJ, Mignot E. Hypocretin (orexin) deficiency in human narcolepsy letter. Lancet 2000; 355: 39-40. PubMed
  23. Peyron C, Faraco J, Rogers W, Ripley B, Overeem S, Charnay Y, et al. A mutation in a case of early onset narcolepsy and a generalised absence of hypocretin peptides in human narcoleptic brains. Nat Med 2000; 6: 991-7. PubMed
  24. Thannickal TC, Moore RY, Nienhuls R, Ramanathan L, Gulyani S, Aldrich M, et al. Reduced numbers of hypocretin neurons in human narcolepsy. Neuron 2000; 27: 469-74. PubMed
  25. Scammell T. The neurobiology, diagnosis and treatment of narcolepsy. Ann Neurol 2003; 53: 154-66. PubMed
  26. Tafti M, Hor H, Dauvilliers Y, et al. DQB1 locus alone explains most of the risk and protection in narcolepsy with cataplexy in Europe. Sleep 2014; 37: 19-25. pmid:24381371 PubMed
  27. Miyagawa T, Tokunaga K. Genetics of narcolepsy. Hum Genome Var 2019; 8: eCollection 2019. pmid:30652006 PubMed
  28. Judd BG, Sateia MJ. Classification of sleep disorders. UpToDate 2017 - last updated may 2015. www.uptodate.com
  29. Guilleminault C, Pelayo R. Nacolepsy in children. Paediatr Drugs 2000; 2-9.
  30. Merrill S, Wise MD. Childhood narcolepsy. Neurology 1998; 50(suppl 1): S37-S42.
  31. McKenna L, McNicholas F. Childhood onset narcolepsy. Eur Child Adolesc Psychiatry 2003; 12: 43-7. PubMed
  32. Babiker MO, Prasad M. Narcolepsy in children: a diagnostic and management approach. Pediatr Neurol 2015; 52: 557-65. pmid:25838042 PubMed
  33. Daniels E, King MA, Smith IE, Shneerson JM. Health-related quality of life in narcolepsy. J Sleep Res 2001; 10: 75-81. PubMed
  34. Standard of Practice Committee, American Academy of Sleep Medicine. Practice parameters for the treatment of narcolepsy. Sleep 2001; 24: 451-66. PubMed
  35. Rogers AE, Aldrich MS, Lin X. A comparison of three different sleep schedules for reducing daytime sleepiness in narcolepsy. Sleep 2001; 24: 385-91. PubMed
  36. Scammell TE, Benca R. Treatment of narcolepsy. UpToDate 2013 UpToDate
  37. US Modafinil in Narcolepsy Multicenter Study Group. Randomized trial of modafinil as a treatment for the excessive daytime somnolence of narcolepsy. Neurology 2000; 54: 1166-75. Neurology
  38. Vignatelli L, D'Alessandro R, Candelise L. Antidepressant drugs for narcolepsy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2008, Issue 1. Art. No.: CD003724. DOI: 10.1002/14651858.CD003724.pub3. DOI
  39. Alshaikh MK, Tricco AC, Tashkandi M, et al. Sodium oxybate for narcolepsy with cataplexy: systematic review and meta-analysis. J Clin Sleep Med 2012; 8: 451-8. pmid:22893778 PubMed
Annonse
Annonse