Informasjon, veiviser
80 prosent av barn i ungdomsskolen har hatt knesmerter.
Knesmerter, veiviser
Knesmerter rammer stadig flere. Vanlige årsaker er overbelastning, slitasjeforandringer, giktsykdom og skader.

Sist oppdatert:
24. feb. 2020
Hva er knesmerter?
- Knesmerter kan ha mange årsaker. Knærne er store ledd som utsettes for store belastninger. I kneleddet finnes ben og brusk, dessuten leddhinner, menisker, leddbånd og slimposer. Rundt kneleddet er det dessuten sener og muskler. Alle disse strukturene kan gi opphav til smerter i kneet
- Se egen veiviser om kneskader
Annonse
Forekomst
- Forekomsten av knesmerter er økende, noe som kan ha sammenheng med flere idrettsskader (håndball, fotball, alpin) og ensidig belastning
- I en undersøkelse oppga 30 prosent av alle kvinner og 25 prosent av alle menn at de hadde hatt knesmerter i løpet av de siste 12 måneder
- 80 prosent av alle barn i ungdomsskolen har hatt knesmerter, og 15 prosent av dem søker lege for det
- Eldre kvinner har oftere knesmerter enn eldre menn
- I allmennpraksis klager 1-2 prosent av pasientene over knesmerter
Hvordan oppstår knesmerter
- Overbelastninger kan føre til senebetennelser, betennelser i senefester og slimposer. Også ben og brusk kan overbelastes
- Slitasjeforandringer kan føre til forkalkninger i leddet og betennelser i brusk og ben
- Giktsykdommer kan ødelegge selve leddstrukturene: leddhinner, ben og brusk
- Skader i form av leddbåndsskader, meniskskader og brudd er også vanlig
Hva kan årsaken være?
Vanlige årsaker til generelle knesmerter
- Artrose (gonartrose)
- Forekommer helst hos eldre eller hos personer som har hatt en alvorlig kneskade tidligere
- Tilstanden gir smerter i kneet ved og etter belastning. Startsmerter kan være fremtredende, hvilesmerter og nattlige smerter foreligger ved langtkommen sykdom
- Slitasje i kneskjell (patellofemoral artrose)
- Er vanlig ved alder over 40 år
- Tilstanden gir smerter fortil i kneet som fremprovoseres ved gange oppover og nedover bakker, samt ved å sitte med kneet bøyd
- Kneleddsbetennelse (artritt)
- Kan skyldes en lang rekke forskjellige underliggende sykdommer
- Det oppstår smerter, hevelse, økt varme og nedsatt bevegelighet i leddet
- Betennelse i brusk og ben (osteokondritt)
- En beinbit kan løsne fra leddflaten og danner et fritt legeme i leddhulen som kan kile seg fast
- Pasientene er vanligvis mellom 15 og 20 år
- Typisk har det vært en eller flere tidligere skader mot leddet. Du kan oppleve låsning av leddet, knesmerter, sviktfølelse, hevelse
Vanlige årsaker til smerter i fremre del av kneet
- Betennelse i kneskål-senen (patellartendinitt)
- Relativt vanlig hos idrettsfolk, spesielt i idretter der hopping er vanlig, som friidrett, fotball, basketball, volleyball og alpin
- Gradvis tiltakende smerter lokalisert til nedre del av kneskålen. Blir verre ved fysisk aktivitet, gange opp trapp, oppreising fra stol og huksitting. Ubehaget forsvinner i hvile
- Smerter i kneskål/lårbein (patellofemoralt smertesyndrom)
- Meget vanlig tilstand, spesielt blant idrettsaktiv ungdom og mosjonsjoggere i 40-årsalderen
- Tilstanden er karakterisert ved fremre knesmerter, stivhet, låsningstendens og sviktfølelse. Smertene er verst ved gange opp og ned trapper og bakker, ved huksitting og ved oppreisning etter langvarig sitting (kinosyndrom)
- Slimposebetennelser (knebursitt)
- Betennelse i slimpose (bursitt) på forsiden av eller nedenfor kneskålen
- Årsaken er ofte langvarig knestående arbeid, som pussing eller skuring av gulv, eller eventuelt en skade
- Det foreligger hevelse, ømhet, varme og rødhet foran eller nedenfor kneskålen. Bøyningsevnen til kneet er nedsatt grunnet smerter
- Schlatters sykdom
- Opptrer i 10-15 årsalderen, oftest hos gutter. Er en irritasjon, lett betennelse, ved festet for knesenen på leggbeinet
- Smertefullt etter at barnet har vært i fysisk aktivitet, f.eks. etter fotballspill. Senefestet er ømt og hovent
- Sinding Larsens sykdom
- Opptrer gjerne før 10-årsalderen, oftest hos gutter. Er en irritasjon, lett betennelse, ved festet for knesenen på kneskålen
- Smertefullt etter at barnet har vært i fysisk aktivitet, f.eks. etter fotballspill. Senefestet er ømt
Annonse
Vanlige årsaker til smerter på sidene eller bak i kneet
- Senebetennelse i anserinus-senen
- Forekommer hyppigst hos middelaldrende og eldre, men opptrer også hos idrettsfolk
- Ofte en skade eller uvant langvarig belastning som er foranledningen til plagene
- Det oppstår raskt eller akutt, intense verkende smerter baktil og på innsiden av kneet. Det er ømt å ta på og noen ganger hovent
- Langdistansekne
- Betennelse i sene/slimpose ved utsiden av kneleddet på lårbeinet
- Tilstanden er vanligst hos langdistanseløpere og gir smerter på utsiden av kneleddet etter kort tids løping
- Senebetennelse i popliteusenen
- Årsaken er usikker, men kan muligens skyldes at foten er rotert utover (hyperpronert) ved løping
- Tilstanden gir bakre knesmerter og ømhet over senen på utsiden av leddet
- Utposning i knehasen (Baker cyste)
- Forstørret slimpose (bursa) baktil i kneleddet. Kan hovne opp ved betennelser i selve kneleddet
- Dersom cysten sprekker, kan det gir plutselige sterke smerter i knehasen
- Isjias og hoftesykdommer kan også føre til knesmerter
Hva kan du gjøre selv?
- Avlasting er som regel nødvendig. Du bør skåne kneet mot belastning hvis det er smertefullt. Ofte er det nok til at plagene går tilbake av seg selv
- Du kan likevel drive med kvadricepsøvelser, det vil si du strammer lårmuskelen mange ganger om dagen uten å bøye kneet
- Du kan eventuelt ta et mildt smertestillende middel, f.eks. ibuprofen eller paracetamol
- Vektreduksjon kan være gunstig hvis du er overvektig
- Vurder om du bør skifte treningssko
Når bør du søke lege?
- Ved akutte skader som nokså umiddelbart gir sterke knesmerter, bør du til snarlig legeundersøkelse
- Mildere og mer langtrukne knesmerter bør undersøkes av lege
Hva gjør legen?
Sykehistorien
Spørsmål legen kan stille deg:
- Hvilket kne gir smerter?
- Venstre
- Høyre
- Begge
- Hvor gjør det vondt?
- I hele kneleddet
- På forsiden av leddet
- På innsiden av leddet
- På utsiden av leddet
- På baksiden av leddet
- Om smertene?
- Verkende
- Skjærende
- Sviende
- Forverres ved bevegelser
- Kommer brått og intenst
- Kommer under fysisk aktivitet
- Kommer etter fysisk aktivitet
- Forsvinner i hvile
- Verre etter hvile
- Også i andre ledd
- Hvor lenge har du hatt plagene?
- Noen dager
- Ca. en uke
- Mindre enn én måned
- Inntil 3 mnd
- Lengre enn 3 mnd
- Utløses av?
- Bestemte bevegelser
- Overbelastning
- Andre symptomer?
- Vansker med å bøye eller strekke ut kneet
- Hevelse i kneleddet
- Hevelse i knehasen
- Kneet kjennes varmt ut
- Klarer ikke å gå og belaste kneet
- Vanskelig å gå opp og ned trapper
- Vanskelig å hoppe
- Låsninger, kneet lar seg brått ikke bevege fullt ut
- Kneppelyder i kneet
- Smerter som øker ved fysisk aktivitet, avtar i hvile
- Feber
- Sykdomsfølelse, slapphet
- Smerter i andre av kroppens ledd
- Forverring ved væromslag
- Har du tidligere skadet kneet?
- Nei
- Ja, men jeg vet ikke hva som ble skadet
- Ja, meniskskade
- Ja, korsbåndskade
- Ja, sidebåndskade
- Ja, beinbrudd i kneleddet
- Ja, er tidligere operert
- Andre mulige årsaksfaktorer?
- Tidligere skade
- Nyoppstått skade
- Påvist artrose i kneleddet
- Overbelastning
- Knestående arbeid
- Jeg har revmatisk sykdom
- Revmatiske sykdommer i familien
- Nylig hatt infeksjonssykdom
- Kronisk sykdom (angi over)
- Driver du med aktiviteter som belaster kneet ekstra?
- Håndball
- Fotball
- Alpint
- Jogging
- Vektløfting
- Sykling
- Andre belastninger
- Konsekvenser?
- Klarer ikke gå i arbeid
- Har problem med å utføre dagligdagse aktiviteter
- Kan ikke delta i idrett/mosjonere
- Betydelig innskrenket evne til å bevege meg rundt omkring
- Hva tror du selv er årsaken til knesmertene dine?
Legeundersøkelsen
- Kneleddsundersøkelsen kan bestå av inspeksjon, klemming på strukturer rundt leddet, tester på kraft og bevegelighet, tester for påvisning av korsbåndskader, meniskskader, andre leddbåndskader
- Noen ganger er det aktuelt for legen å tappe ut leddvæske - ved sterk hevelse eller ved behov for å undersøke leddvæsken
Andre undersøkelser
- Ved mistanke om underliggende sykdom er det aktuelt å ta blodprøver
- Røntgen, CT, MR og eventuelt artroskopi er aktuelle undersøkelser ved utredning av skader i kneet
Henvisning til spesialist eller sykehus
- Ved skader er det som regel aktuelt å henvise deg til sykehuset for bildeundersøkelser og eventuell vurdering av ortoped (beinkirurg)
- Belastningslidelser kan i de fleste tilfeller håndteres av fastlegen
Illustrasjoner
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Knesmerter, atraumatiske . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
Referanser
- Jones BQ, Covey CJ, Sineath MH. Nonsurgical management of knee pain in adults. Am Fam Physician. 2015 Nov 15;92(10):875-883.
- Holtedahl R. Atraumatiske kneplager. Tidsskr Nor Laegeforen. 2018;138(5):10.4045/tidsskr.17.0594. Published 2018 Mar 5. doi:10.4045/tidsskr.17.0594 DOI
- Nguyen US, Zhang Y, Zhu Y, Niu J, Zhang B, Felson DT. Increasing prevalence of knee pain and symptomatic knee osteoarthritis: survey and cohort data. Ann Intern Med. 2011;155(11):725–732.
- Nguyen US, Zhang Y, Zhu Y, et al. Increasing prevalence of knee pain and symptomatic knee osteoarthritis: survey and cohort data. Ann Intern Med 2011; 155: 725-32. Annals of Internal Medicine
- Grover M. Evaluating acutely injured patients for internal derangement of the knee. Am Fam Physician 2012; 85: 247-52. American Family Physician
- Karachalios T, Hantes M, Zibis AH, et al. Diagnostic accuracy of a new clinical test (the Thessaly test) for early detection of meniscal tears. J Bone Joint Surg Am 2005; 87: 955-62. PubMed
- Gomez JE. Plica syndrome. UpToDate, sist oppdatert 1. april 2014
- Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser. Anbefalinger for primærhelsetjenesten. Oslo, Helsedirektoratet 2014 www.helsebiblioteket.no
- Legeforeningen. Gjør kloke valg. Fagmedisinske anbefalinger. Norsk radiologisk forening. Siden besøkt 09.03.2021 www.legeforeningen.no
- Nugent PJ. The Ottawa knee rule: avoiding unnecessary radiographs in sports. Phys Sportsmed 2004; 32: 26-32. PubMed
- Vijayasankar D, Boyle AA, Atkinson P. Can the Ottawa knee rule be applied to children? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Emerg Med J 2009; 26: 250-3. PubMed
- Jenkinson CM, Doherty M, Avery AJ, et al. Effects of dietary intervention and quadriceps strengthening exercisis on pain and function in overweight people with knee pain: randomised controlled trial. BMJ 2009; 339: b3170. BMJ (DOI)
- Olsen O-E, Myklebust G, Engebretsen L, Holme I, Bahr R. Exercises to prevent lower limb injuries in youth sports: cluster randomised controlled trial. BMJ 2005; 330: 449. PubMed