Patellofemoral artrose
Patellofemoral artrose er slitasjeforandringer i leddet mellom kneskålen (patella) og lårbeinet (femur). Det er en ganske vanlig plage som behandles med trening og eventuelt medisiner, helt unntaksvis kirurgi.

Sist oppdatert:
1. mai 2019
Innhold i artikkelen
Hva er det?
Røntgenbilde av kneArtrose betyr slitasjegikt (arthron = ledd på gresk). Patella er navnet på kneskålen, og femur det latinske navnet for lårben. Patellofemoral artrose er altså slitasjegikt i leddet mellom kneskålen og lårbenet.
Tilstanden er vanlig. Hos personer over 40 år forekommer symptomer samtidig med røntgenologiske forandringer forenlig med artrose. Hos yngre er det vanlig med fremre knesmerter uten samtidig røntgenpåvist artrose (patellofemoralt smertesyndrom).
Årsak
Årsaken er belastning på leddet gjennom mange år. Ved gjentatte belastninger vil brusken i leddet kunne slites ned, og det dannes små forkalkninger. Det som en gang var to oljeglatte leddflater som gled mot hverandre, kan utvikles til å bli to ru overflater. Dette fører til friksjon og betennelser ved belastning.
Artrosen kommer med alderen, og hos personer over 40 år er dette en stadig mer vanlig tilstand. Fedme, overbelastning, kronisk ustabilt ledd - særlig i tilfeller der patella kommer ut av ledd, tidligere beinbrudd inne i kneleddet og kroniske betennelsestilstander er disponerende faktorer.
Symptomer
Tilstanden kan manifestere seg med varierende intensitet, fra tilfeller uten symptomer, til vage fremre knesmerter, til betydelige vansker med å gå - særlig i trapper.
Hovedsymptomet er smerter fortil i kneet. Smertene forverres i de typiske tilfellene ved gange oppover eller nedover bakker. Smertene utløses også når man sitter med kneet bøyd. Hos mange kan man høre eller kjenne gnisse/knakelyd i kneet ved bevegelser.
Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorie og fysisk undersøkelse. Endelig bekreftelse får en ved røntgenbilde av kneet.
Behandling
Vektreduksjon vil minske belastningen på leddet og dermed forsinke sykdomsprosessen og vanligvis også lindre smertene. Du bør unngå å sitte på huk og unngå for mye trappegang.
Det anbefales å drive med styrkeøvelser for den fremre lårmuskelen (m. quadriceps). I en studie anga 67% at symptomene hadde gått tilbake etter 6 mnnd, og 80% anga at kneet var utmerket ved etterkontroll 7 år senere - blant de som drev regelmessig styrketrening.
Smertestillende og/eller betennelsesdempende medikamenter kan bli aktuelt i perioder med akutte forverringer eller perioder med smerter.
Operasjon kan bli nødvendig, men resultatene på lang sikt er ikke overbevisende gode. Mange får tilbakefall av plagene på tross av vellykket resultat like etter inngrepet. Det anbefales derfor å være tilbakeholden med operasjon, og bare ty til det som en siste utvei.
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Patellofemoral artrose . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Patel D. Patellofemoral arthritis. Medscape, last updated Mar 05, 2018. emedicine.medscape.com
- Fredericson M, Lee JI, Arroyo J. Patellofemoral pain syndrome. BestPractice, last updated June 4, 2013.
- Sanders TL, Pareek A, Johnson NR, Stuart MJ, Dahm DL, Krych AJ. Patellofemoral Arthritis After Lateral Patellar Dislocation: A Matched Population-Based Analysis. Am J Sports Med. 2017 Apr. 45 (5):1012-1017. PMID: 28005405. PubMed
- Järvelä T, Paakkala T, Kannus P, Järvinen M. The incidence of patellofemoral osteoarthritis and associated findings 7 years after anterior cruciate ligament reconstruction with a bone-patellar tendon-bone autograft. Am J Sports Med. 2001 Jan-Feb. 29(1):18-24. PMID: 11206250. PubMed
- Merchant AC. Patellofemoral imaging. Clin Orthop Relat Res 2001; (389):15-21.
- von Engelhardt LV, Lahner M, Klussmann A, Bouillon B, Dàvid A, Haage P, et al. Arthroscopy vs. MRI for a detailed assessment of cartilage disease in osteoarthritis: diagnostic value of MRI in clinical practice. BMC Musculoskelet Disord. 2010 Apr 20. 11:75.
- Sundhedsstyrelsen, Referenceprogram for knæartrose, København: Sundhedsstyrelsen,
- Dansk Ortopædisk Selskab, Referenceprogram for knænær osteotomi og primær knæalloplastik, København: Dansk Ortopædisk Selskab 2006.
- Kannus P, Natri A, Paakkala T, Järvinen M. An outcome study of chronic patellofemoral pain syndrome. Seven-year follow-up of patients in a randomized, controlled trial. J Bone Joint Surg Am. 1999 Mar. 81(3):355-63.
- Callaghan MJ, Parkes MJ, Hutchinson CE, et al. A randomised trial of a brace for patellofemoral osteoarthritis targeting knee pain and bone marrow lesions. Ann Rheum Dis 2015. doi:10.1136/annrheumdis-2014-206376 DOI