Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Blødningstendens, veiviser: Hva gjør legen?

Innhold i artikkelen

Sykehistorien

Legen vil kunne spørre deg om følgende:

  • Er disse plagene nyoppstått?
    • Ja !
    • Nei, har hatt det i flere måneder
    • Nei, har hatt det i flere år
  • Hvilke blødninger har du merket?
    1. Prikker i huden
    2. Lett for å få blåflekker
    3. Neseblødninger
    4. Blør lett fra mindre sår
    5. Blør i munnen
    6. Større blødninger !
    7. Sterke menstruasjonsblødninger
  • Utbredning av hudblødninger (blåflekker)?
    1. Har ingen hudblødninger
    2. Flere enn 5 samtidige blåflekker
    3. En eller flere med diameter over 1 cm
    4. På steder som ikke har vært utsatt for støt eller skade
  • Har du hatt langvarige blødninger etter små inngrep eller skader, f.eks. neseblødning?
    • Ja !
    • Ja, jeg har hemofili
    • Ja, jeg har von Willebrands sykdom
    • Nei
  • Mulige underliggende årsaker?
    1. Har nettopp, de siste ukene, hatt en virusinfeksjon/febersykdom
    2. Blødningssykdom i familien
    3. Bruker blodfortynnende medisiner (angi over)
    4. Bruker andre medisiner fast (angi over)
    5. Har høyt alkoholforbruk
    6. Har vært utsatt for mishandling
    7. Har annen sykdom
Annonse

Legeundersøkelsen

  • Legen vil foreta en grundig kroppsundersøkelse

Andre undersøkelser

  • En lang rekke blodprøver er påkrevd

Henvisning til spesialist/sykehus

  • I akutte og alvorlige tilfeller blir du innlagt på sykehus
  • Ved mindre dramatiske og langvarige plager vil utredningen kunne foretas poliklinisk av en spesialist i indremedisin eller blodsykdommer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Blødningstendens . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Ballas M, Kraut EH. Bleeding and bruising: a diagnostic work-up. Am Fam Physician 2008; 77: 1117-24. PubMed
  2. Neutze D. Clinical evaluation of bleeding and bruising in primary care. Am Fam Physician. 2016 Feb 15;93(4):279-286.
  3. Mauer AC, Khazanov NA, Levenkova N, et al. Impact of sex, age, race, ethnicity and aspirin use on bleeding symptoms in healthy adults. J Thromb Haemost. 2011;9:100-108. PubMed
  4. Valente MJ, Abramson N. Easy bruisability. South Med J 2006; 99: 366-70. PubMed
  5. Acosta M, Edwards R, Jaffe IM, Yee DL, Mahoney DH, Teruya J. A practical approach to pediatric patients referred with an abnormal coagulation profile. Arch Pathol Lab Med 2005; 129: 1011-6. PubMed
  6. Allen GA, Glader B. Approach to the bleeding child. Pediatr Clin North Am 2002; 49: 1239-56. PubMed
  7. George JN, Aster RH. Drug-induced thrombocytopenia: pathogenesis, evaluation, and management. Hematology Am Soc Hematol Educ Program. 2009:153–158.
  8. Gresele P; Subcommittee on Platelet Physiology. Diagnosis of inherited platelet function disorders: guidance from the SSC of the ISTH. J Thromb Haemost. 2015;13(2):314–322.
  9. Yawn B, Nichols WL, Rick ME. Diagnosis and management of von Willebrand disease: guidelines for primary care. Am Fam Physician. 2009;80(11):1261–1268.
  10. Kershaw G, Orellana D. Mixing tests: diagnostic aides in the investigation of prolonged prothrombin times and activated partial thromboplastin times. Semin Thromb Hemost. 2013;39(3):283–290.
  11. Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus). Anbefalte analyser ved ulike kliniske problemstillinger. Siden besøkt 01.10.2020. www.noklus.no
Annonse
Annonse