Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon, veiviser

Blødningstendens, veiviser

Blødningstendens kalles det dersom blodet har nedsatt evne til å levre seg, koagulere. Hovedårsakene er sykdom i blodårer, sykdom i blodplatene (trombocyttene) eller sviktende levringssystem (koagulasjon og/eller fibrinolyse).

Thrombocytopenic purpura

Sist oppdatert:

18. sep. 2019

Innhold i artikkelen

Hva er blødningstendens?

  • I kroppens blodårer dannes det hele tiden små blodlevrer (blodpropper) som løses opp av seg selv
  • Vi har et system i kroppen som levrer blodet (koagulasjonssystemet) og et system som løser opp blodlevrer (fibrinolytiske system)
  • Normalt er det en balanse mellom disse systemene slik at blodet holder seg flytende i blodårene og levrer seg ved skader, blødninger og lignende
  • Blødningstendens kalles det dersom det oppløsende systemet (fibrinolytiske) får overtak over det blodlevrende systemet. Blodet blir da "for tynt", det levrer seg ikke godt nok - noe som medfører at du har lettere for å blø, eller ved at blødninger ikke stanser så raskt som normalt
Annonse

Symptomer og tegn på blødningstendens?

  • Symptomene vil være at du
    • har lett for å få blåmerker, selv uten forutgående skade
    • blør lengre enn normalt dersom du skader deg
    • blør påfallende mye fra slimhinner (særlig munnhulen)

Årsaksmekanismer

  • Blødningstendens kan ha mange forskjellige årsaker, men de viktigste forklaringene er:
    • Sykdom i blodårer
    • Sykdom i blodplatene (trombocyttene)
    • Sviktende levringssystem (koagulasjon og/eller fibrinolyse)
  • Noen medisiner kan medføre blødningstendens
    • Utenfor sykehus er dette den aller vanligste årsaken. Medisiner som brukes til å fortynne blodet, slik som acetylsalisylsyre eller Marevan er hyppigst
    • Nyere blodfortynnende midler (NOAK/DOAK) som argatroban (Novastan), dabigatran (Pradaxa), rivaroksaban (Xarelto), apiksaban (Eliquis), edoksaban (Lixiana)
    • Mange pasienter plages også med blåmerker som følge av bruk av kortisonholdig medisin

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Blødningstendens . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Ballas M, Kraut EH. Bleeding and bruising: a diagnostic work-up. Am Fam Physician 2008; 77: 1117-24. PubMed
  2. Neutze D. Clinical evaluation of bleeding and bruising in primary care. Am Fam Physician. 2016 Feb 15;93(4):279-286.
  3. Mauer AC, Khazanov NA, Levenkova N, et al. Impact of sex, age, race, ethnicity and aspirin use on bleeding symptoms in healthy adults. J Thromb Haemost. 2011;9:100-108. PubMed
  4. Valente MJ, Abramson N. Easy bruisability. South Med J 2006; 99: 366-70. PubMed
  5. Acosta M, Edwards R, Jaffe IM, Yee DL, Mahoney DH, Teruya J. A practical approach to pediatric patients referred with an abnormal coagulation profile. Arch Pathol Lab Med 2005; 129: 1011-6. PubMed
  6. Allen GA, Glader B. Approach to the bleeding child. Pediatr Clin North Am 2002; 49: 1239-56. PubMed
  7. George JN, Aster RH. Drug-induced thrombocytopenia: pathogenesis, evaluation, and management. Hematology Am Soc Hematol Educ Program. 2009:153–158.
  8. Gresele P; Subcommittee on Platelet Physiology. Diagnosis of inherited platelet function disorders: guidance from the SSC of the ISTH. J Thromb Haemost. 2015;13(2):314–322.
  9. Yawn B, Nichols WL, Rick ME. Diagnosis and management of von Willebrand disease: guidelines for primary care. Am Fam Physician. 2009;80(11):1261–1268.
  10. Kershaw G, Orellana D. Mixing tests: diagnostic aides in the investigation of prolonged prothrombin times and activated partial thromboplastin times. Semin Thromb Hemost. 2013;39(3):283–290.
  11. Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus). Anbefalte analyser ved ulike kliniske problemstillinger. Siden besøkt 01.10.2020. www.noklus.no
Annonse
Annonse