Kabuki syndrom: Særlige behov og tiltak
Forsinket vekst og ernæringproblematikk
- Vurder henvisning til endokrinolog (bl. a. veksthormon-vurdering)
- Gastroøsofagal refluks, PH-måling ved mistanke
- Suge- svelgeproblematikk, vurder bariumunderrsøkelse
- Mange vil ha hjelp av mating gjennom nesesonde i kortere eller lengre tid. Vurder ernæringstube (PEG-sonde) hos de med alvorlig ernæringsproblematikk
- Vurder behov for ernæringsfysiolog ved overvekt i barn-/ungdomsperioden
Annonse
Nevrologi
- Barnet bør følges opp av en lege med kunnskap om barnenevrologi da det som regel har forsinket utvikling på flere områder
- Vurder hypotoni og evt. epilepsi (NEL/NHI.no)
- Epilepsi sees hos mellom 10-39% av de med diagnosen7, 11, de fleste utvikler en variant som er forholdsvis enkel å behandle13
- Epilepsi ved KS utvikler seg i løpet av de 12 første leveår13
Hørsel
- Personer med KS har ofte en overhyppighet av mellomørebetennelse, og oftere behov for dren
- Test hørsel regelmessig, hørselstap av sensorisk eller nevrogen type forekommer hos 20-30%2
- Anatomiske forhold som leppe-ganespalte og øretrompet-problematikk kan noen ganger gi hørselsproblematikk
Syn
- Problemer knyttet til syn sees hos vel halvparten2
- Årlig vurdering av syn anbefales
- All synsproblematikk bør følges av en erfaren barne-oftalmolog
- Noen barn sover med halvåpne øyne, noe som kan gi uttørkningsproblematikk
- Reager ved ofte røde øyne ved oppvåkning
Munn og tannstell
- Leppe-ganespalte sees hos omtrent 1/32 og høy ganehvelving sees hos 2/3
- Vurder henvisning til tannhelsetjenesten for oppfølging
- Feilstillinger og unormal tannfasong, manglende tannanlegg og bittproblematikk er vanlig
- Nedsatt muskeltonus kan bidra til nedsatt sugeevne og dårlig matinntak, dårlig mimikk og utydlig tale. Logoped-hjelp vil være nyttig.
Hjertet og respirasjon
- Ekkokardiogram bør innhentes når diagnosen er stilt
- Medfødte hjertefeil forekommer trolig hos 40-50% av de med KS1, 14
- Koarktasjon av aorta (Norsk Elektronisk Legehåndbok/NHI.no) er den vanligste hjertedeformiteten hos denne gruppen, denne hjertefeilen sees særlig hos gutter med KS2
- Foruten koarktasjon av aorta er VSD og ASD (Norsk Elektronisk Legehåndbok/NHI.no) de hyppigste medfødte hjertefeil hos denne gruppen2
- KS synes i liten grad å være preget av luftveisproblematikk2
- Gjentatte lungebetennelser er det vanligste problemet, men dette er ofte knyttet til et dårlig fungerende immunsystem (omtalt under)
- Problemer knyttet til mellomgulvet (m. diafragma) sees hos noen få
- Kirurgi kan være nødvendig ved diagnosen obstruktiv søvnapné (Norsk Elektronisk Legehåndbok/NHI.no)
Mage/tarm
- Håndteres i forhold til eventuelle funn
- Gulsott er vanlig hos nyfødte
Nyrer og urinveier
- Ultralyd av nyrer og urinveier bør gjøres når diagnosen er stilt
- Kontroller at testiklene er på plass hos guttebarn, testisretensjon sees hos ca. 25% (Norsk Elektronisk Legehåndbok/NHI.no)2
Muskel/skjelett
- Ett av kriteriene for diagnosen. Problemer knyttet til dette håndteres på vanlig vis.
- Skoliose og deformitet i skjelettsystemet er ikke uvanlig. Henvis til ortoped ved hyppige dislokasjoner av ledd eller skjelett-deformiteter
- Barn behandlet for hofteproblematikk bør følges i minst 18 månder for å se at hoften har en normal utvikling
Annonse
Blodsystem og immunforsvar
- Ved unormalt hyppige infeksjoner bør immunoglobulin-nivået kontrolleres. Vurding fra immunolog ved unormale immunoglobulin-nivå, ITP eller autoimmun hemolytisk anemi
Utvikling og adferd
- Registrer vekst og utvikling
- Læringsvansker bør følges opp ved hjelp av tilrettelagte læringsprogram og hjelpemiddel. Denne oppfølgingen bør startes allerede i spedbarnsalderen
- Ved slappe muskler (hypotoni) og nedsatt evne til å utføre lærte bevegelser (dyspraksi) kan fysioterapi være nyttig
- Ved dårlig uttale av ord og språkproblematikk kan logoped være til hjelp
- Barn med treg vekst i barneårene har økt risiko for å utvikle overvekt i tenårene
Psykososialt
- Barnepsykiatren bør vurdere barn som har læringsproblemer
- Barn med KS synes å ha gode sosiale egenskaper, men har ofte problemer med øyekontakt9
- Disse barna er ofte litt engstelige, og har et større behov for å vite hva som skal skje
- Mange barn med KS synes å ha godt langtidsminne, særlig med tanke på gjenkjenning av ansikt, musikk og tekster, hendelser og datoer2
- Matematikk er ofte et vanskelig fag for denne gruppen12
- Musikk kan være et godt hjelpemiddel i læringsprosessen2
Referanser
- Matsumoto N, Niikawa N. Kabuki make-up syndrome: A review. Am J Med Genet2003;117:57-65 PubMed
- Adam MP, Hudkins L. Kabuki syndrome: a review. Clin Genet 2004; 67: 209-19. PubMed
- Cheon CK, Sohn YB, Ko JM, et al. Identification of KMT2D and KDM6A mutations by exome sequencing in Korean patients with Kabuki syndrome. J Hum Genet 2014; 59: 321-5. pmid:24739679 PubMed
- Dentici ML, Di Pede A, Lepri FR, et al. Kabuki syndrome: clinical and molecular diagnosis in the first year of life. Arch Dis Child 2015; 100: 158-64. pmid:25281733 PubMed
- Petersen RB, Lindholm P, Bonde CT. Kabukisyndrom. Ukeskr Læger 2010; 172/18: 1384-5.
- Niikawa N, Matsuura N. Kabuki make-up syndrome: a syndrome of mental retardation, unusual facies, large and protruding ears, and postnatal growth deficiency. J Pediatr 1981: 99: 565–569.
- Kawame H, Hannibal C,Hudgins L et al. Phenotypic spectrum and management issues in Kabuki syndrome. J Pediatr 1999; 134: 480-85. PubMed
- Donadio A, Garavelli L, Banchini G et al. Kabuki syndrome and diaphragmatic defects: a frequent association in non-Asian patients? Am J Med Genet 2000: 91: 164–165.
- White SM, Thompson EM, Kidd A et al. Growth, behavior , and clinical findings in 27 patients with Kabuki (Niikawa-Kuroki) syndrome. Am J Med Genet 2004; 127: 118-27. PubMed
- Niikawa N, Kuroki Y, Kajii T et al. Kabuki make-up (Niikawa-Kuroki) syndrome: a study of 62 patients. Am J Med Genet 1988; 31: 565-89. PubMed
- Schrander-Stumpel C, Meinecke P, wilson G et al. The Kabuki (Niikawa-Kuroki) syndrome: further delineation of the phenotype in 29 non-Japanese patients. Eur J Pediatr 1994; 153: 438-45. PubMed
- Ågrenska: Kabuki syndrom Nyhetsbrev 282. Besøkt juni 2010. www.agrenska.org
- Ogawa A, Yasumoto S, Tomoda Y et al. Favorable seizure outcome in Kabuki make-up syndrome associated with epilepsy. J Child Neurol 2003; 18: 549-51. PubMed
- Kawame H, Hannibal C, Hudkins L et al. Phenotypic spectrum and management issues in Kabuki syndrome. J Pediatr 1999; 134: 480-5. PubMed