Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Forekomst av og årsak til panikkangst

Panikklidelse forekommer hos mellom én og fem prosent av befolkningen, denne diagnosen preges av gjentatte panikkanfall. Omtrent en tredjedel av oss vil oppleve minst ett panikkanfall.

Mennesker.jpg
Årsaken til panikkangst er ikke kjent, men stress, arv og måten hjernen fungerer på, kan spille inn. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Sist oppdatert:

28. mai 2020

Forekomst

Panikklidelser er forholdsvis vanlige. En europeisk studie viser en forekomst på to til tre prosent og i tillegg kommer en prosent med agorafobi (redsel for å være på åpne plasser). Siden tilstanden hos mange ikke er livslang, er det mellom én og fem prosent som på et eller annet tidspunkt i livet kvalifiserer for denne lidelsen. Tilstanden starter som regel i 20-30 års alderen. Kvinner har omtrent dobbel så hyppig forekomst som menn.

Annonse

Panikkangst behøver ikke å være en livslang lidelse. Mange mennesker har bare et eller to panikkanfall i løpet av livet, og problemet forsvinner, kanskje fordi en stressende livssituasjon opphører.

Enkelte forhold gjør at du har større risiko for å få panikklidelse. Noen av de viktigste risikofaktorene er listet opp nedenfor.

Årsaker

Vi kjenner ikke til årsaken til panikkanfall eller panikkangst. Ting som kan spille en rolle, er:

  • Arv, genetikk
  • Stress
  • Visse endringer i måten hjernen din fungerer på

Noe forskning tyder på at kroppens naturlige "kjemp-eller-flykt" reaksjon på fare er involvert i panikkanfallene. For eksempel, hvis en elg kommer etter deg, vil kroppen din reagere instinktivt. Puls og åndedrett vil aksellerere etter som kroppen forbereder seg på en livstruende situasjon. Mange av de samme reaksjonene opptrer under panikkanfall. Men det er ikke kjent hvorfor et panikkanfall opptrer når det ikke foreligger noen åpenbar fare.

Panikkattakker kan også fremkalles av stoffer tilført utenfra (koffein) eller innenfra (lavt blodsukker, hypoglykemi). Panikkangst er forbundet med flere psykiatriske tilstander som depresjon og andre angsttilstander. Halvparten med panikkangst vil utvikle depresjon, og halvparten med depresjon vil utvikle panikkangst i løpet av livet. Cirka 80 prosent av pasienter med panikkangst kan fortelle om større, stressende livshendelser de siste tolv månedene.

Risikofaktorer

Faktorer som kan øke risikoen for å utvikle panikkanfall eller panikkangst, inkluderer:

  • Å være kvinne. Panikklidelse er omtrent dobbelt så hyppig blant kvinner som blant menn.
  • Å ha noen andre i familien som har panikklidelse. Dersom en av foreldrene dine har tilstanden, er risikoen åtte ganger større for at du får panikklidelse enn om ingen av foreldrene dine hadde tilstanden. Hvis en av foreldrene dine fikk panikklidelse før vedkommende fylte 20, er risikoen for at du skal få det enda høyere. På den annen side er det slik at nær tre av fire med panikklidelse har ingen i familien med tilstanden.
  • Å være i 20-årene. Dette er det tidspunktet i livet da panikklidelse vanligvis debuterer. Det er også en periode av livet med mange endringer.
  • Stress og opprivende livshendelser. Mange får panikklidelse etter å ha gjennomgått en stressende livsperiode. For eksempel skilsmisse, dødsfall hos en som stod deg nær, jobboppsigelse. Egentlig er det måten du takler denne livshendelsen på, som er viktigst, ikke stresset i seg selv.
  • Dårlig økonomi. Folk med lavere inntekter har større risiko for panikklidelse.
  • Begrenset utdanning. Panikklidelse synes å forekomme hyppigere blant lavere utdannede mennesker.
  • Store endringer i livet, for eksempel ved adopsjon av et barn.
  • Engstelighet og skyhet i barndommen. Mange med panikklidelse ble oppfattet som engstelige og skye i barndommen, men det er samtidig viktig å påpeke at de fleste barn som engstelige og skye utviker ikke panikklidelse.
  • Masse bekymringer. Hvis du stadig vekk er bekymret, eller du er en person som blir svært engstelig for ting, øker sjansen for panikklidelse sammenlignet med en som har et mer avslappet forhold til livet.
  • Vanskelig barndom. Noen undersøkelser har vist at panikklidelser er vanligere blant mennesker som har blitt seksuelt misbrukte som barn. Også store omskiftninger i hjemmet i barndommen er en risikofaktor, for eksempel foreldre som skilte seg, opphold i fosterhjem. Overbeskyttende foreldre øker også risikoen for at barnet med tiden får panikklidelse.
  • Andre nervøse lidelser. Panikklidelse forekommer hyppigere blant mennesker med alvorlig depresjon, sosial fobi, generalisert angsttilstand, ellertvangslidelser
  • Misbruk av alkohol eller andre rusmidler. Slike personer har økt risiko for panikklidelse. Kanskje fordi det å slutte med et rusmiddel kan fremkalle panikkanfall. Eller det kan være at folk med panikklidelse forsøker å fjerne angsten med alkohol eller piller?
Annonse

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Panikklidelse . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. BMJ Best Practice: Panic disorder. Nettside besøkt 05.03.19. bestpractice.bmj.com
  2. Malt U, Andressen OA, Malt EA, Melle I, Årsland D (red). Lærebok i psykiatri (s. 294). Oslo: Gyldendal akademisk, 2018.
  3. Teismann T et al. Suicidal ideation in primary care patients suffering from panic disorder with or without agoraphobia. BMC Psychiatry 2018; 18: 305. pmid:30249220 PubMed
  4. Johnson J, Weissman MM, Klerman GL. Panic disorder, comorbidity, and suicide attempts. Arch Gen Psychiatry 1990; 47: 805-8. pmid:2393338 PubMed
  5. Kessler RC, Chiu WT, Jin R, et al. The epidemiology of panic attacks, panic disorder, and agoraphobia in the National Comorbidity Survey Replication. Arch Gen Psychiatry 2006; 63: 415-24. pmid:16585471 PubMed
  6. Ham P, Waters DB, Oliver MN. Treatment of panic disorder. Am Fam Physician 2005; 71: 733-9. PubMed
  7. Hettema JM, Neale MC, Kendler KS. A review and meta-analysis of the genetic epidemiology of anxiety disorders. Am J Psychiatry. 2001 Oct. 158(10):1568-78.
  8. Schumacher J, Kristensen AS, Wendland JR, Nöthen MM, Mors O, McMahon FJ, The genetics of panic disorder. J Med Genet 2011;48(6): 361-8 PubMed
  9. Gorman JM, Ken JM, Sullivan GM, Coplan JD. Neuroanatomic hypothesis of panic disorder, revised. Am J Psychiatry 2000; 157: 493-505. American Journal of Psychiatry
  10. Abelson JL, Khan S, Liberzon I, Young EA.. HPA axis activity in patients with panic disorder: review and synthesis of four studies. Depress Anxiety 2007; 24: 66-76. pmid:16845643 PubMed
  11. Kaufman J, Charney D. Comorbidity of mood and anxiety disorders. Depress Anxiety 2000; 12(suppl 1): 69-76.
  12. Leskin GA, Sheikh JI. Lifetime trauma history and panic disorder: findings from the National Comorbidity Survey. J Anxiety Disord. 2002;16:599-603. PubMed
  13. WHO: ICD-11 for Mortality and Morbidity Statistics (December 2018). 6B01 Panic disorder. Nettsiden besøkt 05.03.19. icd.who.int
  14. Herr NR, Williams JW Jr, Benjamin S, et al. Does this patient have generalized anxiety or panic disorder?: The Rational Clinical Examination systematic review. JAMA. 2014;312(1):78-84. doi: 10.1001/jama.2014.5950 DOI
  15. Craske MG, Tsao JC. Assessment and treatment of nocturnal panic attacks. Sleep Med Rev 2005; 9: 173-84. pmid:15893248 PubMed
  16. Stein MB, Roy-Byrne PP, McQuaid JR, et al. Development of a brief diagnostic screen for panic disorder in primary care. Psychosom Med 1999; 61: 359-64. PubMed
  17. Barr Taylor C. Panic disorder. BMJ 2006; 332: 951-5. PubMed
  18. Pompoli A, Furukawa TA, Imai H, Tajika A, Efthimiou O, Salanti G. Psychological therapies for panic disorder with or without agoraphobia in adults: a network meta‐analysis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 4. Art. No.: CD011004. DOI: 10.1002/14651858.CD011004.pub2. DOI
  19. Imai H, Tajika A, Chen P, Pompoli A, Furukawa TA. Psychological therapies versus pharmacological interventions for panic disorder with or without agoraphobia in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 10. Art. No.: CD011170. DOI: 10.1002/14651858.CD011170.pub2. DOI
  20. Otto MW, Tuby KS, Gould RA, McLean RY, Pollack MH. An effect-size analysis of the relative efficacy and tolerability of serotonin selective reuptake inhibitors for panic disorder. Am J Psychiatry 2001; 158: 1989-92. American Journal of Psychiatry
  21. Bakker A, van Balkom AJ, Spinhoven P. SSRIs vs. TCAs in the treatment of panic disorder: a meta-analysis. Acta Psychiatr Scand 2002; 106: 163-7. PubMed
  22. Bighelli I, Castellazzi M, Cipriani A, Girlanda F, Guaiana G, Koesters M, Turrini G, Furukawa TA, Barbui C. Antidepressants versus placebo for panic disorder in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018, Issue 4. Art. No.: CD010676. DOI: 10.1002/14651858.CD010676.pub2 DOI
  23. Royal Australian and New Zealand College of Psychiatrists Clinical Practice Guidelines Team for Panic Disorder and Agoraphobia. Australian and New Zealand clinical practice guidelines for the treatment of panic disorder and agoraphobia. Aust N Z J Psychiatry 2003; 37: 642-56. PubMed
  24. Craske MG, Golinelli D, Stein MB, Roy-Byrne P, Bystritsky A, Sherbourne C. Does the addition of cognitive behavioral therapy improve panic disorder treatment outcome relative to medication alone in the primary-care setting? Psychol Med 2005; 35: 1645-54. PubMed
  25. Olthuis JV, Watt MC, Bailey K, Hayden JA, Stewart SH. Therapist-supported Internet cognitive behavioural therapy for anxiety disorders in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 3. Art. No.: CD011565. DOI: 10.1002/14651858.CD011565.pub2. DOI
  26. Mitte K. A meta-analysis of the efficacy of psycho- and pharmacotherapy in panic disorder with and without agoraphobia. J Affect Disord 2005; 88: 27-45. PubMed
  27. Westen D, Morrison K. A multidimensional meta-analysis of treatments for depression, panic, and generalized anxiety disorder: an empirical examination of the status of empirically supported therapies. J Consult Clin Psychol 2001; 69: 875-99. PubMed
  28. Kenardy JA, Dow MG, Johnston DW, Newman MG, Thomson A, Taylor CB. A comparison of delivery methods of cognitive-behavioral therapy for panic disorder: an international multicenter trial. J Consult Clin Psychol 2003; 71: 1068-75. PubMed
  29. Katon WJ. Panic disorder. N Engl J Med 2006; 354: 2360-7. PubMed
  30. de Vries YA, Roest AM, Burgerhof JGM, de Jonge P. Initial severity and antidepressant efficacy for anxiety disorders, obsessive-compulsive disorder, and posttraumatic stress disorder: An individual patient data meta-analysis. Depress Anxiety 2018; 35: 515-522. pmid:29659102 PubMed
  31. Otto MW, Tuby KS, Gould RA, McLean RY, Pollack MH. An effect-size analysis of the relative efficacy and tolerability of serotonin selective reuptake inhibitors for panic disorder. Am J Psychiatry 2001; 158: 1989-92. American Journal of Psychiatry
  32. Susman J, Klee B. The role of high-potency benzodiazepines in the treatment of panic disorder. Prim Care Companion J Clin Psychiatry 2005; 7: 5-11. PubMed
  33. Breilmann J, Girlanda F, Guaiana G et al. Benzodiazepines versus placebo for panic disorder in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews 2019, Issue 3. Art. No.: CD010677. DOI: 10.1002/14651858.CD010677.pub2 DOI
  34. Goddard AW, Brouette T, Almai A, Jetty P, Woods SW, Charney D. Early coadministration of clonazepam with sertraline for panic disorder. Arch Gen Psychiatry 2001; 58: 681-6. PubMed
  35. Jorm AF, Christensen H, Griffiths KM, Parslow RA, Rodgers B, Blewitt KA. Effectiveness of complementary and self-help treatments for anxiety disorders. Med J Aust 2004; 181: 29-46. PubMed
  36. Sareen J, Houlahan T, Cox BJ, Asmundson GJ. Anxiety disorders associated with suicidal ideation and suicide attempts in the national comorbidity survey. J Nerv Ment Dis 2005; 193: 450-4. PubMed
  37. Pilowsky DJ, Olfson M, Gameroff MJ, Wickramaratne P, Blanco C, Feder A, et al. Panic disorder and suicidal ideation in primary care. Depress Anxiety 2006; 23: 11-6. PubMed
  38. Machado S et al. Panic disorder and cardiovascular diseases: an overview. Int Rev Psychiatry 2017; 29: 436-444. pmid:28893114 PubMed
  39. Fava GA, Zielezny M, Savron G, Grandi S. Long-term effects of behavioural treatment for panic disorder with agoraphobia. Br J Psychiatry. 1995;166(1):87‐92. doi:10.1192/bjp.166.1.87 DOI
  40. Ballenger JC, Pecknold J, Rickels K, Sellers EM. Medication discontinuation in panic disorder. J Clin Psychiatry. 1993;54 Suppl:15‐24.
  41. Bruce SE, Yonkers KA, Otto MW, et al. Influence of psychiatric comorbidity on recovery and recurrence in generalized anxiety disorder, social phobia, and panic disorder: a 12-year prospective study. Am J Psychiatry 2005; 162: 1179-87. American Journal of Psychiatry
  42. Player MS, Peterson LE, Anxiety disorders, hypertension, and cardiovascular risk: a review. Int J Psychiatry Med 2011;41(4): 365-77 PubMed
  43. Yonkers KA, Bruce SE, Dyck IR, Keller MB. Chronicity, relapse, and illness -- course of panic disorder, social phobia, and generalized anxiety disorder: findings in men and women from 8 years of follow-up. Depress Anxiety 2003; 17: 173-9. PubMed
  44. Memon MA. Panic disorder. Medscape, last updated Jan 05, 2015. emedicine.medscape.com
  45. Cloos JM. The treatment of panic disorder. Curr Opin Psychiatry. 2005;18:45-50. PubMed
Annonse
Annonse