Quiz: Panikklidelse

LENKESAMLING

• Panikklidelse, hva skjer
• Panikklidelse, oversikt
• Panikklidelse, forekomst og årsak
• Panikklidelse, symptomer
• Panikklidelse, diagnostikk
• Panikklidelse, behandling
• Panikklidelse, prognose
• Panikkangst - selvhjelpskurs

Her er 6 spørsmål. Kryss av for det svaret du mener er riktigst. Neste spørsmål kommer opp først når du har svart korrekt. Ved å følge lenken kan du som regel finne svaret på spørsmålet. Du finner svar på de fleste spørsmålene i denne quizen i våre dokument om panikklidelse.

WARNING: No parser found for HTML node /div[2]/h3[1]/caption[1]

• Panikk forårsaket av bagateller, f.eks. små edderkopper
• Uhensiktsmessig atferd i skremmende situasjoner
• Plutselig og uventet anfall med intens frykt eller ubehag
• Natteskrekk, panikk etter mareritt

Panikklidelse er en tilstand med et plutselig og uventet anfall med intens frykt eller ubehag. Anfallet har tilsynelatende ikke noen forbindelse med spesielle situasjoner eller objektiv fare, og det fremstår som uforklarlig. Som regel er slike anfall kortvarige, kun få minutter (selv om de ikke nødvendigvis føles som kortvarige anfall). Noe av det mest typiske er en plutselig overbevisning om at en skal dø, uten at en egentlig kan sette fingeren på hva som ledet til den overbevisningen.

WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]

• Høyt blodtrykk
• Hjerteinfarkt
• Forventningsangst
• Depresjon

Panikklidelse forekommer hyppigere blant mennesker med alvorlig depresjon, sosial fobi, generalisert angsttilstand, eller tvangslidelser. Ca. 80% av pasienter med panikkangst kan fortelle om større, stressende livshendelser de siste 12 månedene. Under et anfall av panikkangst har man et sterkt behov for hjelp, og etter et anfall er frykten stor for nye anfall. Dermed kan det utvikle seg en annen type angst, såkalt forventningsangst. Forventningsangst innebærer at man forsøker å unngå steder eller personer som forbindes med tidligere panikkanfall. Kombinasjonen av disse vil kunne begrense livskvaliteten betydelig, men det intense ubehaget fra panikkanfall gjør at det er veldig vanlig at nettopp dette skjer. Av den grunn er skillet mellom disse to angsttypene litt kunstig.

WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]

• 1%
• 10%
• 25%
• 45%

I løpet av et liv vil så mange som kanskje 5% oppleve panikkanfall, men fire av fem med lidelsen vil legge tilstanden bak seg. God informasjon om årsaken til lidelsen er kanskje det viktigste om man skal klare det. Til enhver tid vil omtrent 1% av befolkningen være rammet av tilstanden. Den debuterer gjerne omkring 20-årsalderen, og det er i aldersgruppen mellom 25 og 44 år at sykdommen forekommer hyppigst. Kvinner rammes oftere enn menn.

WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]

• Angstanfall utløses av en stor økning i nivået av stresshormon (kortisol)
• Angstanfall utløses av store doser stoffskiftehormon (fT4)
• Angstanfall utløses av en uventet økning i adrenalin
• Angstanfall utløses av høye insulinnivå (lavt blodsukker)

Adrenalin/noradrenalin er kroppens alarmhormoner. De setter kroppen i beredskap ved plutselige behov for økt aktivitet. Dette omtales som en flykt eller kjemp funksjon. Dette er med andre ord en normal reaksjon fra kroppen i en faresituasjon. Hos friske kommer denne reaksjonen som svar på et plutselig behov. Hos de med panikklidelse kommer reaksjonen uten noen opplagt utløsende faktor. Resultatet blir en kropp i alarmberedskap uten grunn. Derfor er det lett å tro at det er en overhengende fare i nærheten, og man får fornemmelsen om at noe fryktelig er i ferd med å skje. Dette er en forklaring på hva som skjer ved panikklidelse.

WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]

• Psykoanalytisk behandling
• Hypnose og samtaleterapi
• Medikamentell behandling
• Kognitiv behandling

Kognitiv behandling bør inngå som en viktig del i all behandling av panikklidelse. Samtaleterapi hvor man oppklarer misforståelser og sammen kommer fram til bedre håndteringsstrategier (kognitiv behandling), er god behandling av lidelsen. Medikamentell behandling kan gis som et supplement til kognitiv behandling. I slike tilfeller er det tabletter tilhørende medikamentgruppen SSRI (antidepressiva) som synes å være best egnet. For at samtaleterapien skal ha gunstigst mulig effekt er det viktig å forsøke å avklare hva det var som utløste anfallet samt det å forklare mekanismen bak panikklidelse-anfall. På den måten kan pasient og terapeut sammen komme fra til strategier og tankesett som får pasienten til å roe seg ned om et nytt slikt anfall rammer.

WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]

• 1 av 5
• 2 av 5
• 3 av 5
• 4 av 5
• Alle

Ubehandlet vil panikklidelsen vedvare. Intensiteten av plagene kan variere betydelig med perioder uten anfall, eller bare milde anfall med få symptomer. Med behandling vil minst 4 av 5 oppleve at symptomene blir bedre, eller at de blir helt friske. For noen er innsikt i sykdomsmekanismen og informasjon om gode håndteringsstrategier nok for å bli kvitt lidelsen. Andre trenger en eller flere kurer med medisin for å bli kvitt panikklidelsen for godt. De aller fleste blir friske til slutt, så det viktigste er å ikke gi opp!

Ta flere quizer