Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Kvinne -40 bekymret

Hypokondri, å leve med

Depresjon, en oversikt

Generalisert angst, oversikt

Panikklidelse, oversikt

Tvangslidelse

Somatoforme lidelser

Pasientinformasjon om selvhjelpskursene på NHI.NO

Vil du vite mer

Hypokondri

Angsttilstander

NHI.no

Wilhelmsen I. Hypokondri og kognitiv terapi. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 1126-9. 

Hypokondri er overdreven helseangst eller sykdomsangst

. Det vesentlige kjennetegnet er vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller flere alvorlige og fremadskridende kroppslige (somatiske) sykdommer. Pasienten gir uttrykk for vedvarende somatiske plager, selv normale eller trivielle fornemmelser og utslag tolkes ofte som unormale eller foruroligende av pasienten.

I befolkningen generelt i vestlige land er forekomsten funnet å være 0,2-1,3 prosent, avhengig av hvor strenge kriterier man krever. Forekomsten i allmennpraksis synes å ligge på tre til seks prosent i følge utenlandske studier.

Hva er hypokondri?

Hypokondri kan være en primær lidelse eller den kan opptre sekundært til eller parallelt med annen psykisk sykdom.

Hypokondri er en uensartet tilstand med ulike årsaker. At lidelsen har sitt utspring i et sterkt behov for omsorg og oppmerksomhet, synes å være lite fremtredende. Oppmerksomheten man får, er ofte negativ, og hyppige utredninger eller legebesøk kan være både ubehagelig og dyrt. De fleste pasienter med hypokondri er ærlig lidende og tror at de er alvorlig syk. Det skjelnes i litteraturen mellom pasienter med høy sykdomsangst, som ofte er mer generelt engstelige eller fobiske, og de som har sterk sykdomsoverbevisning, som ofte har flere fysiske symptomer. Dette dreier seg ikke nødvendigvis om to forskjellige pasientgrupper, men samme pasient i forskjellige faser.

Årsak

I flere studier har man pekt på at overdreven oppmerksomhet vedrørende fysiske symptomer og sterk helseangst hos foreldrene kan være disponerende for utvikling av hypokondri hos barna. Det er også funnet typiske personlighetstrekk, for eksempel en sterk opptatthet av helse og kropp og en følelse av økt sårbarhet for sykdom. Sammenliknet med kontrollpersoner er det funnet økt rapportering av seksuelle overgrep og fysisk mishandling i barndommen hos pasienter med hypokondri. Alvorlig sykdom i nær familie, dødsfall eller en ny livssituasjon med nytt ansvar, for eksempel å bli mor, kan utløse hypokondriske forestillinger. Økt oppmerksomhet mot og sjekking av kroppen vil kunne vedlikeholde symptomene og angsten.

Disponerende faktorer

Karakteristisk for tilstanden er vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller flere alvorlige og fremadskridende somatiske lidelser. Pasienten gir uttrykk for vedvarende somatiske plager. Normale og trivielle fornemmelser og utslag tolkes ofte som unormale eller foruroligende av pasienten, og oppmerksomheten konsentreres vanligvis rundt bare ett eller to organer eller kroppssystemer. Uttalt depresjon og angst er ofte til stede og kan gjøre slike tilleggsdiagnoser berettiget.

Det kan i en del tilfeller være vanskelig å fastslå at pasienten lider av hypokondri. Andre forklaringer eller samtidige diagnoser kan være 

Diagnostiske kriterier

I tillegg til kreft er pasienter med hypokondri oftest redd for å lide av hjertesykdom, alvorlig nevrologisk lidelse (for eksempel amyotrofisk lateralsklerose eller multippel sklerose) eller en smittsom sykdom (oftest aids). Noen er redd for å utvikle alvorlig psykisk lidelse. Pasientene kan tro at de er døende, ta avskjed med familien og nesten ikke våge å legge seg av frykt for hva som kan skje i løpet av natten. Lidelsen og ensomheten kan da oppleves like sterkt som om de faktisk hadde langt fremskreden kreft. En ekstra belastning er det ikke engang å vite hva man dør av! Tenk om det var noe som kunne helbredes bare det ble funnet?

En viktig annen forklaring på symptomene (differensialdiagnose) er depresjon. Det er vanlig at pasienter med depresjon presenterer somatiske plager når de oppsøker lege. Særlig hos eldre kan dette gjøre diagnostikken av den underliggende depresjonen vanskelig. Det er heller ikke uvanlig at pasienter med primær hypokondri utvikler en sekundær depresjon, og dette er i pasientmaterialer funnet å være den vanligste samtidige (komorbide) tilstanden. Depresjonen kommer da oftest tidsmessig etter helseangsten, som uttrykk for en utmattelse eller fortvilelse over ikke å få avdekt diagnosen de frykter ligger til grunn.

Sammenhengen mellom angst og hypokondriske forestillinger er godt dokumentert. Dersom forestillingene kun opptrer under panikkanfall, diagnostiseres og behandles dette som panikklidelse og ikke hypokondri. Dersom helseangsten er økt også utenom panikkanfallene, kan det dreie seg om komorbide tilstander, og det er i pasientmaterialer funnet sterk sammenheng mellom panikklidelse og hypokondriske tanker.

Hos noen pasienter kan sykdomsoverbevisningen ha preg av tvangstanke og være ledd i en tvangslidelse. Pasienter med hypokondri er vanligvis ikke skamfulle over sine tanker, noe som er vanlig ved tvangslidelse.

Prognosen er ofte dårlig dersom pasienten har en paranoid psykose av somatisk type. Forestillingene er da av mer bisarr karakter, for eksempel at man har parasitter på eller under huden eller at man avgir en uutholdelig kroppslukt. Tankene er urokkelige og upåvirkelige av drøfting.

De diagnostiske kriterier er fortsatt under endring når det gjelder de somatoforme lidelser, og det er en betydelig overlapping med hypokondri. Ved både somatiseringslidelse og hypokondri har pasienten fysiske symptomer som ikke kan forklares av en somatisk lidelse, men som pasientene er overbevist om har en organisk årsak. Ved somatiseringslidelse har pasienten oftest fra ungdommen hatt en tendens til å oppleve en rekke diffuse fysiske symptomer, men de har ikke den samme tendensen til å katastrofetenke som hypokonderen. Pasienter med somatiseringslidelse vil gjerne ha lindring for sine plager, mens pasienter med primær hypokondri først og fremst ser på symptomene som et tegn på alvorlig sykdom, og vil ha denne diagnostisert.

Sykehistorien

Ved primær hypokondri er behandlingsmålet å gi pasienten innsikt i tilstanden samt å øve opp pasientens evne til å mestre tilstanden. Ved sekundær hypokondri er behandlingsmålet å behandle grunnsykdommen.

Prinsipielt kan man velge mellom samtaleterapi, medikamentell behandling eller en kombinasjon av disse. Medikamentell behandling er sjelden nødvendig. De viktigste levereglene ved hypokondri er oftest relatert til døden, evnen til å leve med usikkerhet og kunne ta avgjørelser under tvil, synet på fortiden, nåtiden og fremtiden, synet på seg selv, holdningen til angst og kriterier for symptomtolking.

Behandling

Psykoterapi

Behandling i praksis

Hypokondri illustrerer den erfaring mange har gjort, nemlig at det ikke alltid er de ekte, virkelige problemene vi møter som gjør livet spesielt vanskelig for oss, men de tenkte. Katastrofetenking fører til at vi bruker mye energi og nattesøvn til å forberede oss på tenkte problemer som kanskje aldri kommer. Tenkte problemer kan vi, i motsetning til de ekte, slippe. Den angsten de utløser, er både utmattende og unyttig fordi den ikke kan brukes til aktiv problemløsning, problemene er jo foreløpig på et potensielt og tenkt plan og derfor prinsipielt uangripelige. Hypokondri reiser mange prinsipielt viktige spørsmål - om liv og død, helse og sykdom og betydningen av å kunne ta avgjørelser under tvil.

Fra å være en diagnose med få behandlingsmuligheter og dyster prognose er hypokondri blitt en tilstand som omfattes av betydelig interesse og som har god prognose.

Forløp og prognose

Looper KJ, Kirmayer LJ. Hypochondriacal concerns in a community population. Psychol Med 2001; 31: 577-84. 

Rask C, Munkholm A, Clemmesen L, et al. Health Anxiety in Preadolescence - Associated Health Problems, Healthcare Expenditure, and Continuity in Childhood. Journal of Abnormal Child Psychology 2015. PMID: 26311618. 

Fallon BA, Qureshi AI, Laje G, Klein B. Hypochondriasis and its relationship to obsessive-compulsive disorder. Psychiatr Clin North Am 2000; 23: 605-16. 

Fallon BA, Harper KM, Landa A, Pavlicova M, Schneier FR, Carson A. Personality disorders in hypochondriasis: prevalence and comparison with two anxiety disorders. Psychosomatics. 2012 Nov-Dec. 53(6):566-74. 

Noyes R jr. The relationship of hypochondriasis to anxiety disorders. Gen Hosp Psychiatry 1999; 21: 8-17. 

van den Heuvel OA, Mataix-Cols D, Zwitser G, Cath DC, van der Werf YD, Groenewegen HJ, et al. Common limbic and frontal-striatal disturbances in patients with obsessive compulsive disorder, panic disorder and hypochondriasis. Psychol Med. 2011 May 5. 1-12. 

Furer P, Walker JR, Chartier MJ, Stein MB. Hypochondriacal concerns and somatization in panic disorder. Depress Anxiety 1997; 6: 78-85. 

Weck F, Neng JM, Richtberg S, Stangier U. Dysfunctional beliefs about symptoms and illness in patients with hypochondriasis. Psychosomatics. 2012 Mar-Apr. 53(2):148-54. 

Warwick HM, Clark DM, Cobb AM, Salkovskis PM. A controlled trial of cognitive-behavioural treatment of hypochondriasis. Br J Psychiatry 1996; 169: 189-95. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=28877841[uid]

Tyrer P, Salkovskis P, Tyrer H, et al. Cognitive-behaviour therapy for health anxiety in medical patients (CHAMP): a randomised controlled trial with outcomes to 5 years. Health Technol Assess. 2017; 21: 1-58. PMID: 28877841 

McManus F, Surawy C, Muse K, Vazquez-Montes M, Williams JM. A randomized clinical trial of mindfulness-based cognitive therapy versus unrestricted services for health anxiety (hypochondriasis). J Consult Clin Psychol. 2012 Oct. 80(5):817-28. 

Visser S, Boumann TK. The treatment of hypochondriasis. Behav Res Ther 2001; 39: 423-42. 

Kroenke K, Swindle R. Cognitive-behavioral therapy for somatization and symptom syndromes. Psychother Psychosom 2000; 69: 205-15. 

Greeven A, van Balkom AJ, Visser S, et al. Cognitive behavior therapy and paroxetine in the treatment of hypochondriasis: a randomized controlled trial. Am J Psychiatry 2007; 164: 91-9. 

Hedman E, Andersson G, Andersson E, et al. Internet-based cognitive-behavioural therapy for severe health anxiety: randomised controlled trial. Br J Psychiatry 2011; 198: 230-6. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=32401286[uid]

Axelsson E, Andersson E, Ljótsson B, Björkander D, et al. Effect of Internet vs Face-to-Face Cognitive Behavior Therapy for Health Anxiety: A Randomized Noninferiority Clinical Trial. JAMA Psychiatry. 2020 May 13:e200940. doi: 10.1001/jamapsychiatry.2020.0940. PMID: 32401286 

Eriksen HR, Ihlebæk C, Ursin H. A scoring system for subjective health complaints. Scand J Public Health 1999; 27: 63-72. 

Xiong GL, Bougeois JA, Chang CH, Liu D, Hilty DM. Hypochondriasis: common presentations and treatment strategies in primary care and specialty settings. Therapy. 2007. (4):3:323-38. 