Stortåbrudd

Stortåen

Stortåen består av to tåbein (falanger). Det ytterste tåbeinet kalles ytterfalang og det innerste kalles grunnfalang. Begge falangene har en indre (proksimal) og en ytre (distal) ende. Den midtre delen er smal og lang (skaftet), og de ytre delene er fortykkede. Den proksimale enden kalles basis, og den distale benevnes caput.

Skademekanisme

Stortåbrudd er forholdsvis vanlige. De oppstår ved stuking, klemming eller direkte skade mot tåen.

Diagnosen

Ved brudd vil du få kraftige smerter. Stortåen blir hoven, rød og varm, og det blir vanskelig å bevege den.

For å kunne fastslå at det er brudd, må det tas røntgenbilde av tåen.

Behandling

Førstehjelp kan begrense skadeomfanget før du kommer på sykehus: Nedkjøling, avstiving, heve foten høyt og ta smertestillende.

Ofte er det tilstrekkelig å teipe stortåen sammen med nabotåen. Det finnes også spesielle skinner som kan brukes til å stive av tåen. Noen ganger er en gips over forfoten den beste behandlingen. Hensikten med teip, gips og skinne er å avstive beinet som er brukket, slik at det får ro og gror ordentlig. Denne avstivingen bør vare i minst 2-4 uker.

En sjelden gang går bruddene inn i selve leddet, og det kan da være nødvendig med operasjon for å unngå at du skal få problemer i ettertid.

Prognose

Stortåbrudd gror vanligvis godt, og de færreste får langvarige plager. Noen kan oppleve smerter og stivhet ved bevegelse av leddet det første året, men slike plager gir seg som regel etter hvert.