Chagas sykdom

Hva er Chagas sykdom?

Chagas sykdom forårsakes av parasitten Trypanosoma cruzi og forekommer særlig i Latin-Amerika. Sykdommen kalles også amerikansk trypanosomiasis til forskjell fra den afrikanske utgaven. Reservoar for parasitten er mennesker og en rekke hus- og villdyr. Vektor er blodsugende teger som finnes i områder med dårlig hygiene og boligstandard. Sykdommen kan hos ca. tredjedelen av de smittede gi kronisk infeksjon. Smitte skjer vanligvis i barneårene og opptil 10% av barna dør i den akutte fasen. Etter en slumreperiode på 10 til 30 år kan Chagas sykdom føre til hjertesvikt og død.

Det er gjort store framskritt de siste 20 årene når det gjelder forebygging og behandling av denne tilstanden. Spesielt er forekomsten redusert mye ved bruk av insektdrepende midler, og derved redusert smitteoverføring.

Det er beregnet at minst 10.000 mennesker dør på grunn av Chagas sykdom hvert år. For 20 år siden var dette tallet 5 ganger høyere. Det anslås at 6-7 millioner mennesker i Latin-Amerika er kronisk infiserte med parasitten. I mange land i Sør-Amerika er Chagas sykdom den viktigste årsaken til ikke-koronar hjertesykdom.

Med økt mobilitet i verdens befolkning, er det anslått at mer enn 300.000 infiserte pasienter lever utenfor endemiske områder, hovedsakelig i USA og Europa. Sykdommen er foreløpig sjelden i Skandinavia, og den finnes i praksis kun blant innvandrere fra områder hvor sykdommen finnes. I Sør-Amerika er det insektet, tegen, som først og fremst sprer sykdommen. Kvinner som flytter til andre deler av verden, men som bærer på infeksjonen, kan smitte sine barn gjennom svangerskap/fødsel (men smitte gjennom blodoverføring eller organdonasjon er også mulig). I Norge er det strenge kontroller av de som donerer blod eller organ, og de med Chagas sykdom får ikke lov til å gi.