Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Lungebetennelse: Årsaker

Innhold i artikkelen

En rekke ulike bakterier, virus og andre mikroorganismer kan infisere lungevevet og skape en betennelse. Som regel blir det ikke avdekket hvilken mikroorganisme som forårsaker lungebetennelsen. Smitte skjer vanligvis via dråper, ved hoste eller nysing fra syk person. Mikrobene vil oftest også føre til betennelse i luftrørene, det vil si bronkiene. Det foreligger da såkalt bronkopneumoni, eller bronkitt-lungebetennelse.

Annonse

Flere ting kan gjøre deg spesielt utsatt for å utvikle lungebetennelse:

  • Røyking
  • Akutt luftveisinfeksjon eller bronkitt på grunn av virus
  • Svekket hosterefleks som følge av høyt alkoholforbruk, hjertesykdom, hjerneslag eller høy alder
  • Redusert immunforsvar eller nedsatt allmenntilstand
  • KOLS

Lungebetennelse kan også utvikle seg hos ellers friske personer. De fleste alvorlige lungebetennelser er forårsaket av bakteriegruppen pneumokokker. Pneumokokkvaksinen som inngår som en del av barnevaksinasjonsprogrammet, beskytter sannsynligvis mot alvorlig lungebetennelse.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Lungebetennelse . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. File Jr TM. Community-acquired pneumonia. Lancet 2003; 362: 1991-2001. PubMed
  2. Kaysin A, Viera AJ. Community acquired pneumonia in adults: diagnosis and management. Am Fam Physician. 2016 Nov 1;94(9):698-706.
  3. Smittevernveilederen. Pneumokokkinfeksjon - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet, sist oppdatert 04.06.2018. fhi.no
  4. Griffin MR, et al. U.S. hospitalizations for pneumonia after a decade of pneumococcal vaccination. N Engl J Med 2013; 369: 155. New England Journal of Medicine
  5. Gadsby NJ, Russell CD, McHugh MP, et al. Comprehensive molecular testing for respiratory pathogens in community-acquired pneumonia. Clin Infect Dis. 2016;62(7):817–823.
  6. Melbye H, Kulosman D. Pneumoni. Lindbæk M (red). Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Oslo: Antibiotikasenteret for primærhelsetjenesten og Helsedirektoratet, sist oppdatert 08.11.2016. Siden lest 02.04.2020.
  7. Paul KJ, Walker RL, Dublin S. Anticholinergic Medications and Risk of Community-Acquired Pneumonia in Elderly Adults: A Population-Based Case–Control Study. J Am Geriatr Soc 2015; 63: 476-85. doi:10.1111/jgs.13327 DOI
  8. Hopstaken RM, Muris JW, Knottnerus JA, Kester AD, Rinkens PE, Dinant GJ. Contributions of symptoms, signs, erythrocyte sedimentation rate, and C-reactive protein to a diagnosis of pneumonia in acute lower respiratory tract infection. Br J Gen Pract 2003; 53: 358-64. PubMed
  9. Jackson ML, Nelson JC, Jackson LA. Risk factors for community-acquired pneumonia in immunocompetent seniors. J Am Geriatr Soc. 2009;57(5):882–888.
  10. Palafox M, Guiscafré H, Reyes H, et al. Diagnostic value of tachypnoea in penumonia defined radiologically. Arch Dis Child 2000; 82:41-5. PubMed
  11. Htun TP, Sun Y, Chua HL, Pang J. Clinical features for diagnosis of pneumonia among adults in primary care setting: A systematic and meta-review. Sci Rep 2019; 9(1): 7600. pmid:31110214 PubMed
  12. Le Bel J, Hausfater P, Chenevier-Gobeaux C, et al. Diagnostic accuracy of C-reactive protein and procalcitonin in suspected community-acquired pneumonia adults visiting emergency department and having a systematic thoracic CT scan. Crit Care 2015; 19: 366. pmid:26472401 PubMed
  13. Nazerian P, Volpicelli G, Vanni S, et al. Accuracy of lung ultrasound for the diagnosis of consolidations when compared to chest computed tomography. 2015; 33: 620-5. doi:10.1016/j.ajem.2015.01.035 DOI
  14. Ye X, Xiao H, Chen B, Zhang S. Accuracy of lung ultrasonography versus chest radiography for the diagnosis of adult community-acquired pneumonia: review of the literature and meta-analysis. PLoS One. 2015;10(6):e0130066.
  15. Bauer TT, Ewig S, Marre R et al. CRB-65 predicts death from community-acquired pneumonia. J Intern Med 2006; 260: 93-101. pmid:16789984 PubMed
  16. Raknes G, Nilsen T. Tre spørsmål om antibiotika. Utposten 2017; 46(4): 62-3. relis.no
  17. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. Helsedirektoratet; 2018. Sist oppdatert 01.09.2020. Sitert 28.05.2021.
  18. Dinh A, Ropers J, Duran C et al.; Pneumonia Short Treatment (PTC) Study Group. Discontinuing β-lactam treatment after 3 days for patients with community-acquired pneumonia in non-critical care wards (PTC): a double-blind, randomised, placebo-controlled, non-inferiority trial. Lancet. 2021 Mar 27;397(10280):1195-1203. PMID: 33773631. PubMed
  19. Blum CA, Nigro N, Briel M, et al. Adjunct prednisone therapy for patients with community-acquired pneumonia: a multicentre, double-blind, randomised, placebo-controlled trial. Lancet 2015. doi:10.1016/S0140-6736(14)62447-8 DOI
  20. Wan YD, Sun TW, Liu ZQ, Zhang SG, Wang LX, Kan QC. Efficacy and safety of corticosteroids for community-acquired pneumonia: a systematic review and meta-analysis. Chest. 2016;149(1):209–219. PMID: 26501852. PubMed
  21. Stern A, Skalsky K, Avni T, et al. Corticosteroids for pneumonia. Cochrane Database Syst Rev. 2017 Dec 13;12:CD007720. doi: 10.1002/14651858.CD007720.pub3. (Review) PMID: 29236286 PubMed
  22. Metlay JP, Atlas SJ, Borowsky LH, Singer DE. Time course of symptom resolution in patients with community-acquired pneumonia. Resp Med 1998; 92: 1137-42. PubMed
  23. Fine MJ, Stone RA, Singer DE, et al. Processes and outcomes of care for patients with community-acquired pneumonia: results from the Pneumonia Patient Outcomes Research Team (PORT) cohort study. Arch Intern Med 1999; 159: 970-80. PubMed
Annonse
Annonse