Sårinfeksjon: Sjeldne komplikasjoner

Beinbetennelse (osteomyelitt)

Osteomyelitt kan oppstå etter direkte innpoding av bakterier i beinet fra et infeksjonssted. Dette kan være en ødeleggende komplikasjon til en sårinfeksjon og krever spesialistvurdering og spesialistbehandling.

Osteomyelitt bør alltid mistenkes ved ethvert kronisk sår som ikke tilheler tross korrekt behandling, eller ved ethvert sår (særlig ved diabetes) som kan vises å ha kontakt med ben. Røntgen er den første undersøkelsen som bør gjøres, men røntgenforandringene kan imidlertid være forsinket med minst to uker, slik at et negativt røntgenbilde utelukker ikke osteomyelitt. MR eller scintigrafi kan være bedre undersøkelser.

Antibiotika trenger dårlig inn i betent bein, og langvarig antibiotikabehandling er vanligvis påkrevd. Det er derfor viktig å identifisere den infiserende organismen slik at antibiotikabehandling blir mest mulig målrettet. Kirurgi etterfulgt av langvarig intravenøs antibiotikabehandling, vanligvis minimum seks uker, er nødvendig hos enkelte pasienter.

MRSA infeksjon

Selv om det er en sjelden komplikasjon, så øker forekomsten av slike infeksjoner. Funn av antibiotika-resistente stafylokokker (MRSA) er i seg selv ingen indikasjon for behandling. Det er kun ved åpenbar infeksjon at behandling startes. Lokale midler kan brukes hvis infeksjonen er avgrenset. Dersom det foreligger generell sykdom, må det behandles med spesielle antibiotika, gjerne to i kombinasjon.