Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Wound infection

Beinbetennelse (osteomyelitt)

GAS, nekrotiserende fasciitt

Vil du vite mer

Sårinfeksjon

Sår, hudskader, bitt

NHI.no

Et sår i huden kan være et resultat av en skade, et bitt eller et kirurgisk inngrep. Tross korrekt behandling hender det at noen sår tilheler langsomt. Utfordringen både for deg som pasient og for legen er å avgjøre om dette skyldes infeksjon med bakterier, og om tabletter eller lokal antibiotikabehandling vil være til nytte. En sårinfeksjon er en betennelse forårsaket av bakterier.

Sårinfeksjoner er forholdsvis vanlige, særlig hvis såret har oppstått under urene forhold. Sårinfeksjoner som oppstår etter kirurgiske inngrep (postoperative infeksjoner), er gjennomgående vanskeligere å behandle dersom infeksjonen har oppstått i sykehus, fordi det er der vi finner de mest aggressive bakteriene.

Hva er en sårinfeksjon?

Stafylokokker og streptokokker er de vanligste bakteriene som forårsaker overflatiske infeksjoner oppstått utenfor sykehus. Mer uvanlige organismer kan finnes ved bittsår. Ved kirurgiske sårinfeksjoner varierer funnet av sykdomsfremkallende bakterier med hvor på kroppen inngrepet ble gjort. Særlig i sykehus er det ikke uvanlig at den skyldige bakterien har utviklet motstandsevne mot de fleste antibiotika, såkalte antibiotika-resistente organismer (f.eks. 

Årsaker

I mange tilfeller er det enkelt å stille diagnosen. Typisk er sårtilhelingen forsinket. Det oppstår etter hvert rødhet, hevelse og smerte, ev. pussdannelse i og rundt såret. I noen tilfeller er infeksjonen såvidt uttalt at du kan bli generelt syk og få feber.

Legen tar stilling til om det er nødvendig å ta prøve fra såret. Det vanlige er å ta bakterieprøve kun fra åpenbart betente (infiserte) sår og fra sår som henfaller, øker i størrelse, eller som ikke bedres tross gode betingelser for tilheling. Prøven tas gjerne med en bomullspinne fra selve såret og sendes til mikrobiologisk laboratorium på sykehus. Der dyrkes prøven i noen dager, og laboratoriet identifiserer hvilken type bakterier det er, og de tester ut hvilke antibiotika som virker best på akkurat denne typen bakterier. Det tar 4-6 dager fra prøven er tatt og til bakteriesvaret foreligger.

Diagnostikk

De fleste sårinfeksjoner behandles enkelt med god rengjøring av såret, eventuelt åpning av såret dersom det har dannet seg puss, og antibiotika er unødvendig. Lokale bakteriedrepende midler (antiseptika) brukes i rengjøringen, mens lokale antibiotika sjelden er til særlig gavn. Skulle det vise seg at dette behandlingsopplegget ikke virker, vil du vanligvis få en tablettkur med antibiotika. Ved infeksjoner etter operativt inngrep kan det noen ganger være påkrevd å gi antibiotika direkte i blodet.

Sårinfeksjoner som er dype, som gir hudbetennelse over et større område (cellulitt) eller som gjør deg syk, krever antibiotikabehandling med tabletter mens dere venter på dyrkningsresultatet. Valg av behandling avhenger av faktorer som type og lokalisasjon av sår, om du nylig har hatt liknende hudbetennelse og det foreligger et mikrobiologisk resultat fra den infeksjonsepisoden, og om du er allergisk mot diverse antibiotika. Når dyrkningssvaret foreligger, kan det i noen tilfeller bli nødvendig å skifte antibiotikum.

I meget sjeldne tilfeller oppstår en svært aggressiv infeksjon som raskt "spiser" seg ut i omgivende vev (

). Typisk for en slik tilstand er sterke smerter som ikke står i forhold til det du eller legen ser, bortfall av følesans i det betente området og generell sykdomsfølelse. Ved mistanke om slik infeksjon må det umiddelbart gjøres aggressiv kirurgisk rengjøring av såret.

Behandling

Lett rødhet rundt såret uten hevelse eller andre tegn skyldes oftest ikke infeksjon. Dette skal derfor ikke behandles. Også ved sårinfeksjon er det oftest unødvendig med antibiotikabehandling. Hos pasienter med lettgradig sårinfeksjon er det vanligvis tilstrekkelig å fjerne bandasje og kirurgisk tape, eventuelt med fjerning av overflatiske sting i tillegg til adekvat sårstell. Kirurgisk rengjøring kan være nødvendig, spesielt ved dyp infeksjon hvor overflatiske og dype suturer fjernes slik at eventuelt puss dreneres tilfredsstillende.

Ved høy feber, allmenn påvirkning eller rask puls kan det være nødvendig med antibiotika, men en kortvarig behandling på 1-2 døgn er ofte tilstrekkelig ved overflatisk infeksjon. Pasienter uten blodforgiftning (sepsis) kan oftest behandles utenfor sykehus med tablettbehandling. Ved dyp infeksjon kan det i starten være påkrevd med intravenøs behandling.

Postoperativ sårinfeksjon

Sjeldne komplikasjoner

MRSA infeksjon

Sårinfeksjoner

--&gt; http://emedicine.medscape.com/article/188988-overview

Singhal H. Wound infection. Medscape, last updated Nov 26, 2019. 

Healy B, Freedman A. ABC of wound healing: Infections. BMJ 2006; 332: 838-41. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=26734653[uid]

Bruun T, Oppegaard O, Kittang BR et al. Etiology of Cellulitis and Clinical Prediction of Streptococcal Disease: A Prospective Study. Open Forum Infect Dis 2015; 3: ofv181. pmid:26734653 

--&gt; http://www3.interscience.wiley.com/cochrane/mainSearch?mode=startsearch&amp;Query1=Topical silver for treating infected wounds&amp;zones1=article-title&amp;opt1=AND&amp;Query2=&amp;zones2=article-title&amp;opt2=AND&amp;Query3=&amp;zones3=author&amp;opt3=AND&amp;Query4=&amp;zones4=abstract&amp;opt4=AND&amp;Query5=&amp;zones5=keywords&amp;products=all&amp;unitstatus=none&amp;FromYear=&amp;ToYear=&amp;x=22&amp;y=13

Vermeulen H, van Hattem JM, Storm-Versloot MN, et al. Topical silver for treating infected wounds. Cochrane Database of Systematic Reviews 2007, Issue 1. Art. No.: CD005486. DOI: 10.1002/14651858.CD005486.pub2. 

--&gt; http://www.antibiotikaiallmennpraksis.no/index.php?action=showtopic&amp;topic=wVKrFLXE

Akselsen PE, Ruths S. Sårinfeksjoner i sykehjem. Nasjonal retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Helsedirektoratet. Sist oppdatert 2014. 

--&gt; https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/hud-og-blotdelsinfeksjoner/postoperative-sarinfeksjoner/om-postoperative-sarinfeksjoner

Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. 2018. 

--&gt; https://www.nice.org.uk/guidance/ng125

National Institute for Health and Care Excellence. Surgical site infections: prevention and treatment. NG125. April 2019. Siden besøkt 18.11.19 

Webster J, Osborne S. Preoperative bathing or showering with skin antiseptics to prevent surgical site infection. Cochrane Database Syst Rev. 2015 Feb 20;2:CD004985. PMID: 25695511. 

Leaper D, Burman-Roy S, Palanca A, et al. Prevention av treatment of surgical site infection: summary of NICE guidance. BMJ 2008; 337: a1924. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=28655267[uid]

Steen K. Sterile eller rene hansker ved småkirurgi i allmennpraksis. Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137: 885-9. pmid:28655267 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD012653.pub2

Liu Z, Dumville JC, Norman G, Westby MJ, Blazeby J, McFarlane E, Welton NJ, O'Connor L, Cawthorne J, George RP, Crosbie EJ, Rithalia AD, Cheng H. Intraoperative interventions for preventing surgical site infection: an overview of Cochrane Reviews. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018, Issue 2. Art. No.: CD012653. DOI: 10.1002/14651858.CD012653.pub2 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD011426.pub2

Heal CF, Banks JL, Lepper PD, Kontopantelis E, van Driel ML. Topical antibiotics for preventing surgical site infection in wounds healing by primary intention. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 11. Art. No.: CD011426. DOI: 10.1002/14651858.CD011426.pub2. 

--&gt; http://www3.interscience.wiley.com/cochrane/mainSearch?mode=startsearch&amp;Query1=Topical silver for preventing wound infection&amp;zones1=article-title&amp;opt1=AND&amp;Query2=&amp;zones2=article-title&amp;opt2=AND&amp;Query3=&amp;zones3=author&amp;opt3=AND&amp;Query4=&amp;zones4=abstract&amp;opt4=AND&amp;Query5=&amp;zones5=keywords&amp;products=all&amp;unitstatus=none&amp;FromYear=&amp;ToYear=&amp;x=22&amp;y=13

Storm‐Versloot MN, Vos CG, Ubbink DT, Vermeulen H. Topical silver for preventing wound infection. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010, Issue 3. Art. No.: CD006478. DOI: 10.1002/14651858.CD006478.pub2. 

Akselsen PE. MRSA. Lindbæk M (red). Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Helsedirektoratet 2016, sist oppdatert sept. 2016. 

Sårinfeksjon: Årsaker

Vil du vite mer