Beinbetennelse - osteomyelitt

Hva er osteomyelitt?

Osteomyelitt nederst i leggbeinet.

Osteomyelitt er en bakterieinfeksjon (betennelse) i et ben. Hos barn kommer ofte sykdommen brått på, med sykdomsfølelse, feber, frysninger, smerter og ømhet i den knokkelen som er rammet. Små barn kan ha mer diffuse symptomer og tegn. Nedsatt bruk av en arm eller et bein uten forutgående skade kan skyldes osteomyelitt. Også voksne kan ha et mer snikende sykdomsbilde uten så typiske symptomer.

Osteomyelitt inndeles i en akutt form som oppstår innen to uker etter smitte, en subakutt form som oppstår innen en til flere måneder og en kronisk form som oppstår etter flere måneder. Alle kroppens bein kan bli gjenstand for beinbetennelse, både lange rørknokler i armer og bein, bein i hendene og ryggvirvler.

Akutt osteomyelitt forekommer hyppigst hos barn og unge voksne. Av de under 20 år som får osteomyelitt, er halvparten under fem år og en tredel under to år. Det er beregnet at sykdommen i gjennomsnitt hvert år forekommer hos 10 pr 100.000 barn. Gutter rammes av sykdommen noe hyppigere enn jenter.

Årsak

I 75 prosent av tilfellene skyldes sykdommen bakterier av typen stafylokokker. Den nest hyppigste årsaken er en bakteriegruppe kalt gruppe A hemolytiske streptokokker. Bakteriene kan spre seg til beinet på ulike måter. Hos barn som får sykdommen, kommer oftest bakteriene til knokkelen med blodet. Infeksjonen kan også oppstå etter for eksempel kirurgiske inngrep på knokkelen eller skader med åpent sår inn til beinet, og det er heller ikke uvanlig at betennelsen sprer seg fra betente tenner, liggesår o.a. Dette skjer helst hos voksne. Infeksjoner kan også oppstå hos pasienter med innopererte fremmedlegemer, for eksempel kunstig hofteledd, men det skjer bare hos 1-2% av disse pasientene.

Diagnosen

Mistanke om sykdommen vekkes når den syke angir smerter og ømhet i en knokkel, og det samtidig foreligger en febersykdom. Svar på blodprøver vil kunne styrke mistanken om osteomyelitt. Ofte finnes forhøyet CRP, senkning og antall hvite blodlegemer i blodet. Vanlig røntgen viser som regel ikke forandringer før etter 2-3 uker. Scintigrafi og MR kan imidlertid vise forandringer forholdsvis tidlig, men disse undersøkelsene er ikke alltid tilgjengelige ved alle sykehus. Noen ganger kan det være aktuelt å ta prøver fra det betente beinet for å finne ut hvilken bakterietype som er skyld i infeksjonen. Det gjøres ved å stikke en nål inn i det betente vevet, ofte under veiledning av ultralyd, CT, MR eller røntgen. Klarer man å identifisere bakterien, kan man finne ut hvilket antibiotikum som hjelper best mot betennelsen.

Behandling

Målet med behandlingen er å stanse infeksjonen ved å utrydde bakteriene og hindre komplikasjoner. En viktig del av behandlingen er å sørge for ro og avlastning.

Hovedbehandlingen er antibiotika, som er medikamenter som dreper bakterier. Behandlingen varer ofte 4 til 6 uker. De første ukene gis medisinen direkte i blodet (intravenøst). Når tilstanden bedrer seg (etter cirka 2 uker), skifter man over til tabletter. Hvis det ikke er mulig å stanse infeksjonen med antibiotika alene, kan det bli nødvendig å operere slik at puss og annet kan tømmes eller dreneres ut av beinet.

Prognose

De fleste blir bra etter behandling, spesielt barn og unge har gode utsikter til å bli friske.

Komplikasjoner kan være kronisk, langvarig infeksjon som det er vanskelig å få bukt med. Spredning av infeksjonen til nærliggende bein og ledd forekommer også. I noen få tilfeller blir det problemer med gjentatte tilbakefall av osteomyelitten.