Psoriasis, en oversikt

Hva er psoriasis?

Psoriasis er en kronisk hudsykdom med betennelse i huden som gir røde, skjellende utslett. Sykdommen varierer mye fra person til person, både i intensitet og i utbredelse på kroppen.

Typisk er rødt utslett som er dekt av hvitaktige, skjellende skorper. På enkelte hudområder kan man ha et mer eksemlignende utslett uten skorper. I noen tilfeller kan utslettet inneholde væskefylte blemmer. Utslettet kan forekomme i store, sammenhengende områder (plakk), som mindre (myntstore) flekker eller som små, spredte "knopper". Hos de fleste er det noe kløe, men kun 10-20 prosent opplever kraftig kløe.

Utslettet kan finnes over alt på huden, inkludert hodebunn, negler, ører og kjønnsorganer. Mest typisk angripes strekkesidene på albuer og knær, samt på ryggen. Psoriasis i ansiktet er nokså uvanlig. Sykdommen svinger i intensitet, og man kan ha sykdomsfrie perioder som varer fra uker til år. Men det er fare for nye utbrudd hele livet. 

I Norge, som i øvrige deler av verden, får to til tre prosent av befolkningen psoriasis i løpet av livet. Tilstanden kan debutere i alle aldre, men det vanligste er at den gir seg til kjenne enten rundt 20-årsalderen eller når man nærmer seg 60 år. Tilstanden er likt fordelt mellom menn og kvinner. Cirka 10 til 20 prosent av alle personer med psoriasis får leddbetennelse, såkalt psoriasis artritt.

Årsaker til psoriasis

Årsaken til psoriasis er ikke kjent, men vi vet at den kan utløses av belastninger på kroppen. Derfor kan du få utbrudd av sykdommen etter for eksempel stress, infeksjoner, alkoholinntak, bruk av enkelte medisiner og ytre irritasjon av huden.

Det foreligger også en klar arvelig disposisjon for å få psoriasis. Dersom begge foreldrene har psoriasis, er det cirka 40-50 prosent sjanse for at barnet får psoriasis. Hos cirka 30 prosent av pasientene med sykdommen finnes personer med psoriasis i den nærmeste familien.

Diagnostikk av psoriasis

Legen vil som regel kunne stille diagnosen ut fra sykehistorien og det typiske utseendet av utslettet. Noen ganger er ikke utslettet like typisk, og diagnosen kan da være mer usikker. I slike tilfeller er det aktuelt å ta vevsprøve av utslettet for å kunne stille en sikker diagnose ved mikroskopi.

Behandling av psoriasis

Du kan gjøre mye selv for å lindre tilstanden. Ved å unngå stress, alkohol eller andre belastninger på kroppen, kan du bidra til å begrense utbrudd. Sol og saltvannsbad, for eksempel i form av et Syden-opphold, hjelper ofte. Men unngå solforbrenning.

Sykdommen har et svingende forløp med perioder med økte plager og perioder med mildere plager. Noen behandlinger kan gi langvarig symptomfrihet, men sykdommen kommer som regel tilbake. Det finnes ingen medisiner som helbreder tilstanden en gang for alle. Derimot finnes en rekke ulike behandlingsformer som brukes for å dempe plager og forkorte varigheten av periodene med høy sykdomsaktivitet.

Hudpleie med fuktighetsbehandling er viktig både i gode og dårlige perioder. Pasienter med psoriasis bør smøre seg inn med fuktighetskrem eller oljer daglig, og alltid etter en dusj eller et bad.

Ellers er det vanlig å bruke lokalbehandling med kortikosteroider som påsmøres huden og eventuelt supplere med lysbehandling. Tablett- eller sprøytebehandling kan bli aktuelt i de tilfellene der lokalbehandling ikke er effektivt. Preparatene til lokalbehandling finnes som kremer, salver, skum og flytende (oppløsning eller liniment). Salve tåles bedre på følsom og irritabel hud. De fleste pasienter foretrekker ofte krem da dette føles mindre klissete på huden. Til hodebunnen eller til enkeltstående hudsprekker brukes flytende midler eller skum.

Lokalbehandlingen består av kortisonholdige salver og kremer, ofte kombinert med vitamin-D lignende medisiner (kalsipotriol). Dette demper betennelse, reduserer hevelse og rødfarge og lindrer plager. Tidligere ble det ofte brukt tjæreprodukter. Men dette er nå lite i bruk fordi stoffene kan være kreftframkallende samt at de er klissete å bruke, farger tøyet og har ubehagelig lukt.

Psoriasis i hodebunnen behandles med spesielle sjampoer eller kortisonholdige og skjelløsende preparater.

Dersom man ikke kommer til målet med ovenstående behandling, er lysbehandling i UVB-solarier et effektivt alternativ. Dette foregår hos hudleger eller på sykehus, eventuelt ved UVB hjemmesol.

I alvorlige tilfeller kan behandling med cellegifter komme på tale. Disse har kraftig og god effekt, men de gir en del uønskede bivirkninger.

I de senere årene har helt nye medisiner blitt tilgjengelige. Disse betegnes TNF-alfa-hemmere, biologiske midler og biosimulars. Dette er immundempende medisiner som er effektive, men kostbare. De svekker immunsystemet og kan derfor i noen få tilfeller gi farlige bivirkninger. Men ved uttalte plager kan disse medisinene føre til betydelig bedring av tilstanden.

Prognose ved psoriasis

Psoriasis er en kronisk sykdom. Selv om du kan ha lange sykdomsfrie perioder, blir du aldri kvitt risikoen for nye utbrudd. Tidlig diagnose og tidlig behandling bedrer langtidsutsiktene.

Egenbehandling som å unngå stress og sørge for god livskvalitet har gunstig effekt på sykdommen. Sydenopphold med mye sol og saltvannsbading hjelper ofte. Man må bruke en god del tid på å holde sykdommen i sjakk, men dette betaler seg i form av bedre funksjon, velvære og kvalitet i hverdagen.

Ved alvorlige tilfeller kan psoriasis være svært plagsomt og kan medføre hyppige sykehusinnleggelser og bivirkninger av intens medisinering. I slike tilfeller kan det være behov for støtte både fra nærstående personer og profesjonelt hold. Det finnes også økonomiske støtteordninger.

I nyere tid er man blitt oppmerksom på at psoriasis øker risikoen for hjerte- og karsykdom. En dansk studie viste at risikoen var omtrent 20 prosent økt hos pasienter over 65 år med mild psoriasis. Et sunt kosthold, regelmessig mosjon og redusert vekt hos overvektige nedsetter risikoen for hjerte- og karkomplikasjoner, og er sannsynligvis også positivt for hudlidelsen.

Kontakt med støttegrupper for psoriasispasienter vil kunne gi psykisk hjelp og dessuten bidra til økt kunnskap og forståelse om sykdommen.

Illustrasjoner