Binyrebarksvikt: Behandling

Behandlingen tar sikte på å opprette et mest mulig likt hormonnivå som det kroppen normalt har, gjennom inntak av de hormonene som det er mangel på, det vil si kortison og fludrokortison i tablettform.

Målet med behandlingen er å gi best mulig livskvalitet, minst mulig risiko for uheldige bivirkninger av sykdom eller behandling, samt normalisering av leveutsiktene. Behandlingen er livslang. 

Pasienter med binyrebarksvikt må utstyres med et medikamentkort som viser diagnose, medikamenter og dosering. Dette er viktig fordi dosen av medisiner må økes kraftig dersom man får annen sykdom, blir gravid, eller må opereres. Dersom man ikke klarer å ta tabletter, eller får oppkast og/eller diaré, kan det bli nødvendigå skifte fra tabletter til sprøyter.  

Pasientene må være klar over at det er behov for økte kortisondoser i situasjoner som tilsier stress for kroppen. Eksempler på dette kan være lange ski/-sykkelturer, feber (ved feber 38-39°C dobles døgndosen). Store operasjoner og alvorlig stress (hjerteinfarkt og liknende) kan tilsi et behov for å 10-doble den vanlige døgndosen. Når stressfaktorene er borte, normaliseres kortisoninntaket.

Ved primær binyrebarksvikt er det i regelen behov for tilleggsbehandling med mineralkortikoid (fludrokortison), dette er som regel ikke nødvendig ved den sekundære varianten av lidelsen.

Erstatningsbehandling med de hormonene en mangler, lindrer vanligvis symptomene. Mange pasienter med binyrebarksvikt har likevel vedvarende slapphet, slitenhet, og redusert stresstoleranse som kan nedsette arbeidskapasiteten.

Behandling av Addisons krise omtales i eget dokument. Det er viktig å lære å leve med tilstanden, slik at en kan tilpasse dosen med kortison ved stressende situasjoner.