Hva er forsnevring i aortaklaffen (aortastenose)?

Aortaklaffen er hjerteklaffen mellom hovedpulsåren (aorta) og venstre hjertekammer. Den består normalt av tre "blader" som skal åpne seg når blodet strømmer ut fra hjertet, og som skal lukke seg og hindre blodet i å strømme tilbake til hjertet når hjertets pumpefase er over. Forsnevring i aortaklaffen, aortastenose, er en tilstand som hindrer blodstrømmen fra venstre hjertekammer og ut i aorta. Forsnevringen kan sitte i selve klaffen, under klaffen eller over klaffen. Å pumpe ut blod fra hjertet gjennom en trang aortaklaff, øker belastningen på hjertet. Med tiden kan det medføre overbelastning og skade på hjertemuskelen.

Forsnevring i aortaklaffen er den vanligste av de ikke-medfødte klaffesykdommene. Tilstanden er vanligst etter 70 år, og den er 3-4 ganger hyppigere hos menn. 25-35 prosent av personer over 65-70 år har lette tegn til forsnevring av aortaklaffen på ultralyd, men bare 2-3% av disse er så uttalte at blodsirkulasjon forstyrres og behandling er nødvendig. 

Årsaker

En forsnevring av aortaklaffen som oppdages allerede i 40-50 års alderen skyldes som regel en medfødt 2- bladet aortaklaff (normalt er den 3-bladet). I aldersgruppen 50-70 år er fortsatt en stor andel forårsaket av 2-bladet klaff, men de som får sykdommen etter fylte 70 år gjerne kan ha en normal 3-bladet klaff, og får sykdommen på grunn av alders- og belastningsforandringer i klaffen. Giktfeber (betennelser i ledd og hjerte etter streptokokk halsbetennelse) var tidligere en vanlig årsak, men dette er nå svært sjelden.

Diagnostikk

Vanligvis tar det lang tid før tilstanden gir symptomer. De hyppigste symptomene som oppstår etterhvert er tungpust, brystsmerter, svimmelhet og besvimelse, spesielt ved anstrengelse. Tidligere giktfeber er en viktig opplysning.

Ved legeundersøkelsen høres en bilyd over hjertet (en lyd som normalt ikke skal være tilstede). Lyden er også ofte hørbar over pulsårene på halsen. Bilyden er som regel ganske sterk, og ofte lett å gjenkjenne. Denne lyden vil også være hørbar hos pasienter som ikke har noen plager av sykdommen.

Behandling

Den eneste behandlingen som kan helbrede aortastenose er kirurgisk behandling med innsetting av ny klaff. Det har vært vanlig å vente til pasienten får symptomer, før operasjon blir anbefalt. Det mest ideelle tidspunktet er "like før" symptomer melder seg. Dette kan man få til ved at alle som får denne diagnosen kommer inn i et grundig kontrollprogram hvor man med regelmessige undersøkelser med ekkokardiografi fastsetter operasjonstidspunktet.

Det finnes to måter å operere tilstanden. Den tradisjonelle måten er åpen operasjon hvor kirurgen skaffer seg tilgang til hjertet ved å åpne brystkassen gjennom brystbenet. Alternativet er å sette inn ny aortaklaff ved kateterbasert aortaklaffoperasjon. Katetermetoden har blitt mer aktuell de siste årene. Fordelen er at inngrepet er mindre omfattende og rehabiliteringstiden er kortere. Men katetermetoden kan også ha ulemper. I Norge anses kateteroperasjonen som et godt alternativ hos pasienter med høy operasjonsrisiko, f.eks. dårlig generell helse og/eller høy alder. På verdensbasis har man mest erfaring med det nye inngrepet fra operasjoner av eldre pasienter (80+). Det diskuteres om katetermetoden etter hvert kan erstatte den tradisjonelle åpne operasjonen, også hos yngre pasienter med lavere operasjonsrisiko.

Røykere som får aortastenose bør absolutt slutte å røyke. Et sunt kosthold kan sannsynligvis også bidra til å bremse utviklingen av sykdommen.

Langtidsutsikter

Tilstanden oppdages ofte ved tilfeldig funn av bilyd, eller på grunn av symptomer. Ubehandlet vil tilstanden kunne utvikle seg til hjertesvikt i løpet av noen få år. Hjertesvikt kan utvikles plutselig eller gradvis. Mange får brystsmerter ved anstrengelser (angina pektoris). Andre symptomer kan være besvimelse, svimmelhet, hjertesvikt og hjertestans.

Hvis man får stilt diagnosen tidlig - før symptomene setter inn - kan man operere før klaffefeilen får gjort skade på hjertet. Etter en slik operasjon blir man frisk, og gjenværende levetid er omtrent like lang som for jevnaldrende personer. Risikoen for komplikasjoner under operasjonen er i våre dager liten. Inngrepet er imidlertid stort og ikke helt uten risiko. For pasienter som man frykter ikke vil tåle en åpen operasjon, er det nå muligheter for å sette inn ny klaff ved bruk av kateter som innføres i lysken.

Illustrasjoner