Råd om å leve med MS

Generelle livsstilsråd ved MS

Betydningen av god helse ved MS

Når kroppen din ellers er sunn og frisk, er du bedre i stand til å motarbeide og leve med plagene som sykdommen medfører. Du blir også i bedre stand til å unngå andre sykdommer. De aller fleste rådene for sunn livsstil er de samme som man gir til alle, men for MS-pasienter blir det spesielt viktig å følge dem.

Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet og trening bør være en viktig del av hverdagen for deg som MS-pasient. En fysioterapeut kan lære deg øvelser som er nyttige for å redusere stivhet i muskulaturen. Trening og øvelser i svømmebasseng har vist seg spesielt nyttig. Lege og fysioterapeut kan gi deg råd om hvordan du bør legge opp treningen, og mange steder finnes det gruppetreninger tilpasset MS-pasienter.

Kosthold ved MS

Det er gjennomført undersøkelser som har vist at et kosthold med økt mengde fiskeoljer, antioksidanter og tilskudd av vitaminer, og i tillegg mindre sukker og fett, kan være gunstig ved MS. Generelt anbefales et variert kosthold basert på de anbefalingene som gjelder for oss alle. Det vil si brødmat med hele korn, frukt og grønnsaker (fem om dagen), hvitt kjøtt og begrens inntaket av animalsk fett og av rødt kjøtt. Dersom sykdommen fører til redusert fysisk aktivitet, er det viktig å huske at kalorimengden må begrenses for å unngå overvekt.

Hva med varme omgivelser?

Mange MS-pasienter opplever at formen blir dårligere dersom de blir unormalt opphetet, som for eksempel ved karbad, badstue eller opphold i uvanlig varme omgivelser. Dette er en erfaring som er så utbredt at det er vanlig å advare mot denne typen påkjenninger. Men det er også viktig å være klar over at kroppen ikke ser ut til å ta skade av slike episoder, man kommer seg tilbake til vanlig funksjonsnivå etter en slik varmeutløst forverrelse.

Hvordan takle stress?

De fleste mennesker plages av stress en gang i blant. Personer med alvorlige kronisk sykdom kan i tillegg oppleve belastninger i forhold til sykdommen. Det er ikke uvanlig å være plaget med frustrasjon, oppgitthet, aggresjon og nedstemthet. Årsakene kan være usikkerhet omkring diagnosen, uforutsigbarhet i sykdommen, alvorlighetsgraden, problemer med å utføre vanlige gjøremål, økonomiske problemer, avhengighet av andre og problemer i familielivet.

Stress er en urgammel reaksjonsmåte og har i løpet av menneskets utvikling vært helt nødvendig. Når vi blir stresset, sendes en rekke nervesignaler og hormoner ut i kroppen, og disse virker blant annet ved å øke hjertefrekvensen og sende blod til de store musklene. En viss grad av stress kan i enkelte situasjoner være hensiktsmessig. Mye og vedvarende stress er plagsomt og belastende, og det kan virke ugunstig inn på helsen. Noen MS-pasienter kan derfor ha god nytte av å lære seg å mestre stress.

For å kunne håndtere stress, må du først og fremst lære deg å kjenne igjen symptomene som oppstår. Noe av det du kan merke, er sinne, vanskeligheter med å konsentrere deg eller hyppige følelsesmessige svingninger. Du merker kanskje hjertebank og at du puster raskere. Håndflatene blir klamme, du begynner å svette og overreagerer lett.

Det er mange tiltak du kan gjøre for å håndtere stress. Det finnes også ulike stressmestringskurs som kan være nyttige. Noe av det viktigste er å forsøke å ha positive tanker. Prøv å akseptere at sykdommen forårsaker hendelser i livet ditt som du ikke kan kontrollere. Avslappingsteknikker og ulike former for meditasjon kan være til hjelp for enkelte. Regelmessig fysisk aktivitet, tilstrekkelig hvile og søvn og et sunt kosthold, er ting som demper stress hos de aller fleste. Alkohol og beroligende medisiner har ingen plass i behandlingen av stress, og kan forverre problemet.

Vil MS påvirke familielivet?

MS er en alvorlig kronisk sykdom, og du og familien din må være innstilt på at sykdommen etter hvert kan kreve tilpasning av familielivet og endringer av planene for fremtiden. Mange pasienter kan ha sykdommen i mange år uten vesentlige plager, men de fleste behøver før eller siden hjelp og støtte. Å vite dette kan være en påkjenning, ikke bare for den som er syk, men også for ektefelle og barn. Å se at en person man er glad i gradvis blir svekket fysisk og mentalt kan være en stor påkjenning som krever samhold og gjensidig støtte. Det kan være krevende å leve sammen med noen som har MS, og frustrasjon, oppgitthet og sinne er vanlige følelser.

I denne situasjonen blir det svært viktig å ha en åpen og ærlig kommunikasjon innad i familien, og si ifra før ting blir et problem. Det finnes også en rekke støtteordninger, og familesamtaler med psykolog kan være nyttig for mange.

For deg som pasient er det viktig å ha realistiske forventninger og mål. Det kan være lurt å sette seg godt inn i sykdommen, og forklare familiemedlemmer, venner og kollegaer litt om hva MS er, slik at de lettere forstår hvordan du har det.

Tilpasning av hjemmemiljø og arbeid

Mange MS-pasienter er bekymret for at sykdommen skal hindre dem i å kunne jobbe eller gjøre husarbeid. Imidlertid er det laget mye utstyr tilpasset MS-pasienter. Helsetjenesten kan bidra med gode råd og utstyr som gjør hverdagen lettere for deg. Det kan dreie seg om skriveredskaper, spesialtilpassede kjøretøy, tilspasninger i hjemmet, kjøkkenutstyr, rullestoler, klær osv.

Kan jeg få barn dersom jeg har MS?

For de aller fleste vil ikke MS påvirke muligheten til å bli gravid. Enkelte kvinner opplever faktiskt en bedring av symptomene under svangerskapet, men etter fødselen kommer plagene tilbake. Hos noen oppleves en økning av sykdomsaktiviteten det første året etter en fødsel.

Multippel sklerose hos mor påvirker vanligvis ikke barnets utvikling, og svangerskapet forløper som regel normalt. Enkelte kvinner med MS har svekket muskulatur, slik at det blir vanskeligere å presse ut barnet under veene. Gode fødselshjelpere og muligheten for keisersnitt gjør at dette vanligvis ikke er noe stort problem.

Det er en viss arvelighet ved MS. Dersom du har MS, vil det være noe økt risiko for at ditt barn utvikler sykdom sammenlignet med andre barn. Man må imidlertid huske at MS er en svært sjelden sykdom, og selv om risikoen er økt, er den likevel liten!