Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Behandling av MS (multippel sklerose)

Behandling av MS inkluderer en rekke ulike muligheter. I tillegg til behandling med legemidler kan det være nyttig med hjelp fra blant annet fysioterapeut og ergoterapeut.

Lege med PC
Behanding av MS: Behandlingsopplegget må tilpasses den enkelte pasient. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Sist oppdatert:

7. nov. 2018

Innhold i artikkelen

Generelle livsstilsråd vil også kunne hjelpe mange og er omtalt i et eget kapittel (råd om MS).

For oversiktens del kan vi skille mellom den delen av behandlingen som er rettet mot selve sykdommen, og den behandlingen som skal dempe symptomene:

Annonse

Behandling av grunnsykdommen

Den nøyaktige årsaken til MS er ukjent, og det finnes derfor ingen behandling som kan fjerne årsaken. Det er heller ingen medisiner som kan reparere nerveskadene som MS forårsaker, eller som kan stoppe sykdomsutviklingen hos alle. Imidlertid har vi mange stoffer som kan redusere betennelsen (inflammasjonen) og dempe immunforsvarets angrep på nervesystemet. Det foregår mye forskning på behandling av MS, og man forsøker hele tiden å finne nye og bedre medisiner. I tillegg til de medisinene som er omtalt her, er en rekke stoffer under utprøving.

De medisinene som brukes til å hemme immunforsvarets angrep på nervesystemet, er kraftige betennelsesdempende stoffer. Ved å dempe betennelse reduseres ødeleggelsen av myelin og nerveceller. På denne måten kan utviklingen av sykdommen bremses.

Behandling av attakkvis MS (RRMS)

Behandlingen av attakkvis MS rettes for det første mot selve attakkene, men man forsøker også å forebygge nye anfall og bremse utviklingen av sykdommen. Slike preparater som reduserer antall attakker og bremser sykdomsutviklingen kalles med et fellesord sykdomsmodifiserende medikamenter. Det finnes mange forskjellige sykdomsmodifiserende medikamenter. De har ulik virkning, og ulike bivirkninger. Valg av medikament krever grundig kjennskap til den enkelte pasient, og gode kunnskaper om, og erfaring med bruk av medikamentene. Dette er derfor en spesialistoppgave, og behandlingen "skreddersys" for den enkelte pasient.

Interferon beta 1a og 1b (Avonex®, Betaferon®, Extavia®, Rebif®, Pledigry®) er effektivt hos endel pasienter med attakkvis multippel sklerose. Det er vanlig å bruke dette hos pasienter som har opplevd ett første attakk, eventuelt også ved gjentatte attakker. Interferoner hemmer immunforsvarets angrep på sentralnervesystemet effektivt, gir en reduksjon av antall attakker med cirka 30 prosent, og bremser sykdomsforverringen. De fleste tåler disse medisinene bra, men en del får influensalignende symptomer de første 12-24 timene etter å ha tatt dosen. Alvorlige bivirkninger er sjeldne, men det er likevel nødvendig med jevnlige kontroller av blant annet beinmarg og lever. Interferon beta-1 er i væskeform, og gis med sprøyte. Personer som har god effekt av interferon bruker ofte medisinen i mange år.

Glatirameracetat (Copaxone®) er et alternativ til interferon, og brukes ved samme indikasjon: det vil vi etter første attakk, eller etter flere attakker hos personer som fortsatt har bevart sin gangfunksjon. Dette stoffet har en kjemisk oppbygging som ligner på myelin, og ved MS vil det derfor bli angrepet av immunforsvaret. Immunforsvaret blir dermed "opptatt", og har mindre kapasitet til å angripe myelin i sentralnervesystemet. Glatirameracetat har best effekt tidlig i sykdomsforløpet hos relativt unge pasienter med attakkvis MS.

Annonse

Teriflunomid (Aubagio®) brukes ved attakkpreget MS. Dette medikamentet har en slags cellegift-effekt på lymfeceller som deltar i nedbrytningen av myelin, og bidrar derfor til å bremse sykdomsutviklingen. Studier har vist at antall attakker reduseres med cirka 30 prosent, og med en tilsvarende forsinkelse av sykdomsutviklingen. Behandlingen krever grundig undersøkelse og tett oppfølging med blant annet blodprøver for å sjekke at man tåler behandlingen. Medikamentet gis i tablettform.

Dimetylfumarat (Tecfidera®) demper betennelse og synes i tillegg å ha en beskyttende virkning på gliacellene på grunn av en antioksidativ effekt. Studier har vist gunstig effekt på antall attakker, men studiene har vært av moderat kvalitet. Man venter på data av høy kvalitet før man tør si noe sikkert om effekten av denne behandlingen (2016). I likhet med andre medisiner som virker på immunsystemet er det viktig med grundige kontroller og oppfølging. Medikamentet gis i tablettform.

Natalizumab (Tysabri®) er et immundempende stoff som har vist positiv effekt ved MS hvor sykdomsaktiviteten er høy på tross av behandling med "mildere" medikamenter. Det er også aktuelt i situasjoner med raskt utviklende og alvorlig attakkvis MS. Det er vist at behandling reduserer antall attakk med over 50 prosent, og antall nye eller forstørrede hjernelesjoner på MR ble også betydelig redusert. Dette medikamentet hemmer immunsystemet, og kan medføre alvorlige bivirkninger. Det er nødvendig med nøye kontroll og oppfølging, og hele tiden god informasjon til den som behandles. Medikamentet gis intravenøst med fire ukers intervall.

Fingolimod (Gilenya®) virker på fordelingen av lymfeceller i kroppen, og demper immunapparatet og den betennelsesprosessen som ødelegger myelinet rundt nervetrådene. Medikamentet brukes som et alternativ til natalizumab hos pasienter hvor førstelinjebehandling ikke har gitt ønsket effekt. Også dette medikamentet reduserer antall attakker med mer enn 50 prosent. Preparatet har mange potensielle bivirkninger, og det er nødvendig med nøye kontroll og oppfølging under hele behandlingen.

Alemtuzumab (Lemtrada®) er et såkalt monoklonalt antistoff, som binder seg til og ødelegger immunceller. Gjennom denne immundempende effekten er det funnet at antall attakker reduseres med over 50 prosent. Dette medikamentet er også et alternativ dersom interferon eller glatirameracetat ikke hjelper. Det er nødvendig med omfattende undersøkelser og grundig oppfølging for å sjekke at medikamentet tolereres. Det er alltid en fare for at infeksjonssykdommer kan blusse opp når immunsystemet dempes med medisiner.

Kladribine (Mavenclad®) er et immundempende medikament som hemmer betennelsen som bidrar til å bryte ned myelin. Det er spesielt velegnet hos voksne med høy sykdomsaktivitet og gjentatte attakker. Behandlingen krever grundig oppfølging med blodprøver, og faren for infeksjonssykdommer er økt. Medikamentet gis i tablettform. 

Okrelizumab (Ocrevus®) er et såkalt monoklonalt antistoff som derved demper aktiviteten i immunsystemet, og dermed demper den ødeleggende betennelsesprosessen ved MS. Det brukes hos voksne med gjentatte attakker, og ved sykdom som allerede i tidlig fase utvikler seg hurtig - såkalt primær progressiv MS. Grundig overvåkning er viktig, som ved de fleste andre medikamentene. Preparatet gis som infusjoner direkte i blodet, og med minimum 5 måneders intervall. Dette medikamentet har ikke fått innpass i Norge av helseøkonomiske årsaker (2018)

Rituximab (MabThera®) er et såkalt monoklonalt antistoff, som binder seg til og ødelegger immunceller. Det er i utgangspunktet ikke anbefalt for pasienter med MS, men brukes bl.a. til pasienter med attakpreget MS og behandlingssvikt av andre medikamenter. Rituximab kan være et alternativ til f.eks. natalizumab dersom det må avsluttes.

Humant immunglobulin kan også være et aktuelt alternativ dersom andre medikamenter ikke har hatt ønsket effekt, eller dersom de ikke kan benyttes. Dokumentasjonen for effekt er ikke svært god, og dette er derfor fortsatt et slags reservepreparat.

Beinmargstransplantasjon

Beinmargstransplantasjon med autolog stamcellestøtte - kalles i internasjonal litteratur autologous Hematopoietic Stem Cell Transplantation - aHSCT. I Norge bruker vi betegnelsen autolog hematopoietisk stamcellebehandling. Dette er en potent behandlingsform som kan ha god effekt ved aktiv MS-sykdom i tidlig fase. Dokumentasjon på effekt av HSCT behandling er begrenset, derfor har Beslutningsforum sagt ja til en større studie der MS-pasienter vil få stamcellebehandling ved Haukeland universitetssjukehus . 

Behandlingen er svært krevende, og ikke ufarlig. Gjennom flere blodtapninger samler man stamceller fra pasientens blod, dette blodet fryses ned og lagres utenfor kroppen. Deretter gis cellegiftkurer for å slå immunsystemet helt ut. Etter gjennomført cellegiftbehandling settes de lagrede stamcellene tilbake i pasientens blod. Når dette går som man ønsker, finner stamcellene selv veien til beinmargen hvor de etter hvert starter produksjon av nye immunceller. På denne måten kan man få et nytt immunsystem, og man får fjernet de immuncellene som var årsaken til sykdommen.

De første dagene etter at cellegift er gitt, og før eget immunsystem har kommet i gang, er man svært utsatt for infeksjoner. I denne perioden er pasienten isolert og trenger intensiv overvåkning og behandling.

Behandling av attakker

Metylprednisolon (Medrol®, Solu-Medrol®) er første valg ved behandling av attakker. Det gis store doser intravenøst i 3-5 dager. Det er vist at denne behandlingen forkorter varigheten av attakkene. Kortikosteroider kan medføre mye bivirkninger ved lang tids bruk, men det er sannsynligvis liten fare for uheldige langtidseffekter ved så kortvarig behandling som dette. Psykiske bivirkninger under selve kuren er vanlig, men dette går tilbake når kuren er ferdig.

Behandling av symptomene

Behandling av spastisitet

Spastisitet betyr en ufrivillig økt spenning i musklene. Dette arter seg som en følelse av svekket kraft og styring av musklene, og leddene blir tunge og vanskelige å bevege. Spastisitet er et av hovedsymptomene ved MS. Den er vanligvis mest uttalt i beina, og skyldes skader i nervetrådene i ryggmargen. Behandling av spastisitet består oftest av en kombinasjon av fysioterapi, trening og medisiner.

Fysioterapeuten vil sette opp et øvelses/treningsprogram og gi instruksjon slik at dette etter hvert kan gjøres på egen hånd. Ved spastisitet er også tøyninger en viktig del av behandlingen.

Det er også aktuelt å bruke medisiner for å lindre spastisitet. Det mest brukte preparatet er baklofen. Mange har god effekt av dette, men det kan medføre bivirkninger som trøtthet, forvirring, svimmelhet og depresjon. Det kan også være aktuelt å bruke botulinum toksin (Botox). Dokumentasjonen for Botox er mangelfull og tillater ikke sikre anbefalinger. Botox har en forbigående effekt, og må derfor settes på ny med måneders mellomrom.

De senere årene har man også vist at cannabis kan ha effekt mot spastisitet. I Norge er det registrert ett preparat (Sativex munnspray) beregnet for dette formålet.

Behandling av blæreforstyrrelser og vannlatingsproblemer

Omkring 2/3 av MS-pasientene får blæreforstyrrelser og vannlatingsproblemer. Vanlige problemer er urinlekkasje (inkontinens), hyppig vannlating og følelse av at det haster med å late vannet (urge). Det finnes effektive medisiner som kan hjelpe mange som har disse plagene. Noen MS-pasienter har god nytte av å lære seg kateterisering for å få tømt urinblæren fullstendig. Dette hindrer bakterieoppvekst og urinveisinfeksjoner. I de tilfellene der vannlatingsproblemene ikke kan løses ved hjelp av medisinsk behandling, kan kirurgi være aktuelt hos noen.

Behandling av mageproblemer og tarmforstyrrelser

Ulike former for mageproblemer, for eksempel forstoppelse eller løs mage, er besværlige problemer for enkelte MS-pasienter. Forstoppelse kan skyldes selve sykdommen, men også en del av medisinene som brukes ved MS kan gi forstoppelse. En rekke tiltak kan lindre disse plagene. Det er viktig at du drikker mye væske, helst vann. Te og alkohol virker vanndrivende, og bør begrenses. Maten bør ha et høyt innhold av fiber, noe som du blant annet finner i grovt mel, helkorn, friske frukter og grønnsaker. Mosjon er viktig også for tarmfunksjonen, og regelmessige toalettbesøk bidrar til å forebygge plagene. Bruk av avføringsmidler kan være aktuelt i perioder. Milde avføringsmidler som linfrø og loppefrø er uproblematiske å bruke, og laktulose (Duphalac®) eller makrogol (Movicol) kan forsøkes. Uansett hvilken behandling som brukes er det viktig at du drikker mye vann.

Behandling av skjelvinger

En del MS-pasienter har plagsomme skjelvinger (tremor). Disse skjelvingene er dessverre vanskelige å behandle. Enkelte medisiner kan forsøkes, men ikke alle pasientene får fullgod effekt.

Smertebehandling

Akutte smertesyndromer forekommer hos 10-15 prosent, mens kroniske smertesyndrom finnes hos mer enn 30 prosent av pasientene. Det kan dreie seg om akutte, kortvarige smerter, for eksempel i ansiktet. Det kan også være brennende følelser i armer og bein. En rekke ulike medisiner kan forsøkes for å behandle slike smerter. I første omgang forsøkes vanlige smertestillende medisiner som Paracet®.

Ved anfallsvise, sterke ansiktssmerter (trigeminusnevralgi) kan noen ha nytte av preparatet karbamazepin (Tegretol®).

Kroniske smertetilstander gir ofte brennende smerter i armer eller ben, eventuelt smertefulle leggkramper eller spastisitet. Ved denne tilstanden er det vist at et medikament av gruppen tricykliske antidepressiver (amitriptylin/Sarotex) kan ha god effekt. Dette er medisiner som tidligere kun ble brukt mot depresjoner, men som i mindre doser har vist seg å ha god smertelindrende ved smerter som skyldes skade på nervetråder (nevropatisk smerte). 

Ved større sykehus finnes det såkalte smerteklinikker, der det jobber eksperter på smertebehandling. Dersom smertene dine ikke lar seg behandle med medisiner, kan det likevel hende at smerteklinikken kan hjelpe deg.

Behandling av problemer med seksualfunksjon

Problemer med seksualfunksjonen er svært vanlig blant MS-pasienter. Kvinner plages med tørre slimhinner i skjeden, og menn får impotens. Det finnes en rekke hjelpemidler, blant annet medisiner, som kan begrense disse vanskelighetene. Det er derfor viktig at du lar legen få vite det dersom du har slike problemer.

Behandling av følelsesmessige problemer

Et stort antall MS-pasienter opplever følelsesmessige problemer, spesielt depresjon. Man vet ikke sikkert om dette skyldes sykdommen i seg selv, eller om årsaken er vissheten om å ha en alvorlig sykdom med mange plagsomme symptomer. Det finnes idag god hjelp å få. Mange vil ha nytte av samtaleterapi hos fastlege eller psykolog, og noen kan ha nytte av å bruke medisiner mot depresjon i tillegg.

Behandling av trøtthet, slitenhet og konsentrasjonsvansker

Mange MS-pasienter sliter med unormal utmattelse og tretthet (fatigue). Det finnes ingen god medisinsk behandling mot dette, men det er holdepunkter for at magnet-terapi eller ginko-biloba kan lindre fatigue. Det er viktig å avsette tilstrekkelig tid til hvile, og ta hensyn til den reduserte fysiske kapasiteten. Regelmessig fysisk trening er også viktig for å opprettholde kondisjon og muskelstyrke. Psykologisk støtte og råd, samt forståelse i omgivelsene hjelper. Behandling med medisiner er forsøkt uten overbevisende effekt. Mange får økte plager dersom de oppholder seg i varmen, og bør unngå f.eks badstuer og lange opphold i sola.

Konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblemer og sviktende hukommelse er vanlig ved MS. Det finnes ingen god behandling som kan hindre disse vanskelighetene, men oppmerksomhetstrening og kognitiv trening kan være nyttig.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Multippel sklerose . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Luzzio C. Multiple sclerosis. Medscape, last updated Jan 27, 2016. emedicine.medscape.com
  2. Thompson AJ, Banwell BL, Barkhof F, et al. Diagnosis of multiple sclerosis: 2017 revisions of the McDonald criteria. Lancet Neurol 2018; 17: 162-73. pmid:29275977 PubMed
  3. Midgard R, Beiske AG, Celius EG, Jensen D, Hovdal H, Mellgren SI, Myhr K-M. Nye diagnostiske kriterier ved multippel sklerose. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 1345-8. Tidsskrift for Den norske legeforening
  4. Compston A. Genetic epidemiology of multiple sclerosis. J Neurol Neurosurg Psychiatry 1997; 62: 553-61. PubMed
  5. Midgard R. Incidence and prevalence of multiple sclerosis in Norway. Acta Neurol Scand 2012; 126 (Suppl 195): 36-42. PMID: 23278655 PubMed
  6. Berg-Hansen P, Moen SM, Harbo HF, Celius EG. High prevalence and no latitude gradient of multiple sclerosis in Norway. Mult Scler 2014; 20: 1780-2. PMID: 24603884 PubMed
  7. Grytten N, Torkildsen Ø, Myhr KM. Time trends in the incidence and prevalence of multiple sclerosis in Norway during eight decades. Acta Neurol Scand Suppl. 2015; 132: 29-36. PMID: 26046556 PubMed
  8. Calabresi PA. Diagnosis and management of multiple sclerosis. Am Fam Physician 2004; 70: 1935-44. PubMed
  9. Bjornevik K, Cortese M, Healy BC, et al. Longitudinal analysis reveals high prevalence of Epstein-Barr virus associated with multiple sclerosis. Science 2022; 375: 296-301. pmid:35025605 PubMed
  10. Belbasis L, Bellou V, Evangelou E, et al. Environmental risk factors and multiple sclerosis: an umbrella review of systematic reviews and meta-analyses. Lancet Neurol. 2015; 14: 263-73. doi: 10.1016/S1474-4422(14)70267-4 DOI
  11. DeLorenze GN, Munger KL, Lennette ET, Orentreich N, Vogelman JH, Ascherio A. Epstein-Barr Virus and Multiple Sclerosis. Evidence of Association From a Prospective Study With Long-term Follow-up. Arch Neurol 2006; 63: (doi:10.1001/archneur.63.6.noc50328). DOI
  12. Aschiero A, Munger KL. Environmental risk factors for multiple sclerosis. Part II: Noninfectious factors. Ann Neurol 2007; 61: 504-13. PubMed
  13. Ebers GC. Environmenrtal factors and multiple sclerosis. Lancet Neurology 2008; 7: 268-77. PubMed
  14. Ascherio A, Munger KL. Environmental risk factors for multiple sclerosis. Part I: the role of infection. Ann Neurol 2007; 61: 288-99. PubMed
  15. Ramogapalan SV, Maugeri NJ, Handunnetthi L, et al. Expression of the Multiple Sclerosis-associated MHC class II allele HLA-DRB1*1501 is regulated by vitamin D. PLoS Genet 2009; 5: e1000369. PubMed
  16. The International Multiple Sclerosis Genetics Consortium & the Wellcome Trust Case Control Consortium. Genetic risk and primary role for cell-mediated immune mechanisms in multiple sclerosis. Nature 2011: 476: 214-219.
  17. Xu Y, Hiyoshi A, Smith KA, et al. Association of Infectious Mononucleosis in Childhood and Adolescence With Risk for a Subsequent Multiple Sclerosis Diagnosis Among Siblings. JAMA Netw Open 2021. doi:10.1001/jamanetworkopen.2021.24932 DOI
  18. Staples J, Ponsonby A-L, Lim L. Low maternal exposure to ultraviolet radiation in pregnancy, month of birth, and risk of multiple sclerosis in offspring: longitudinal analysis. BMJ 2010; 340: c1640. BMJ (DOI)
  19. Ascherio A, Munger KL, White R, et al. Vitamin D as an early predictor of Multiple sclerosis activity and progression. JAMA Neurol 2014. doi:10.1001/jamaneurol.2013.5993 DOI
  20. Munger KL, Hongell K, Åivo J, et al. 25-Hydroxyvitamin D deficiency and risk of MS among women in the Finnish Maternity Cohort. Neurology 2017; 89: 1-6. pmid:28904091 PubMed
  21. Jagannath VA, Filippini G, Di Pietrantonj C, et al. Vitamin D for the management of multiple sclerosis. Cochrane Database Syst Rev. 2018 Sep 24;9:CD008422. doi: 10.1002/14651858.CD008422.pub3. (Review) PMID: 30246874 PubMed
  22. Lucchinetti CF, Bruck W, Rodriguez M, Lassmann H. Distinct patterns of multiple sclerosis pathology indicates heterogeneity in pathogenesis. Brain Pathol 1996; 6: 259-74. PubMed
  23. Mohr DC, Hart SL, Julian L, Cox D, Pelletier D. Association between stressful life events and exacerbation in multiple sclerosis: a meta-analysis. BMJ 2004; 328: 731. PubMed
  24. Frohman EM, Racke MK, Raine CS. Multiple sclerosis - the plaque and its pathogenesis. N Engl J Med 2006; 354: 942-55. PubMed
  25. Bø L, Vedeler CA, Nyland HI et al. Intracortical multiple sclerosis lesions are not associated with increased lymphocyte infiltration. Mult Scler 2003;9: 323-31. PubMed
  26. Bø L, Vedeler CA, Nyland HI et al. Subpial demyelination in the cerebral cortex of multiple sclerosis patients. J Neuropathol Exp Neurol 2003; 62: 723-32. PubMed
  27. Geurts JJ, Bo L, Pouwels PJ, Castelijns JA, Polman CH, Barkhof F. Cortical lesions in multiple sclerosis: combined postmortem MR imaging and histopathology. AJNR Am J Neuroradiol 2005; 26: 572-7. PubMed
  28. Barnett MH, Henderson AP, Prineas JW. The macrophage in MS: just a scavenger after all? Pathology and pathogenesis of the acute MS Lesion. Mult Scler 2006; 12: 121-32. PubMed
  29. Trapp BD, Vignos M, Dudman J, et al. Cortical neuronal densities and cerebral white matter demyelination in multiple sclerosis: a retrospective study. Lancet Neurol 2018; 17: 870-84. pmid:30143361 PubMed
  30. Jersild C, Svejgaard A, Fog T. HL-A antigens and multiple sclerosis. Lancet 1972; 1: 1240-1. PubMed
  31. Nasjonale faglige retningslinjer for diagnostikk, attakk- og sykdomsmodifiserende behandling av multippel sklerose. Helsedirektoratet IS-1905. ISBN – 978-82-8081-226-1. November 2011.
  32. Grytten N, Torkildsen Ø, Aarseth JH, Benjaminsen E, Celius EG, Dahl OP, Holmøy T, Løken-Amsrud K, Midgard R, Myhr KM, Risberg G, Vatne A, Kampman MT. Month of birth as a latitude-dependent risk factor for multiple sclerosis in Norway. Mult Scler 2012; 19: 1028-34 PubMed
  33. Torkildsen Ø, Aarseth JH, Benjaminsen E, Celius EG, Holmøy T, Kampman MT, Løken-Amsrud K, Midgard R, Myhr KM, Riise T, Grytten N. Month of birth and risk of multiple sclerosis: confounding and adjustments. Annals of Clinical and Translational Neurology 2014; 1 (2): 141-44
  34. Rodríguez Cruz PM, Matthews L, Boggild M, et al. Time- and Region-Specific Season of Birth Effects in Multiple Sclerosis in the United Kingdom. JAMA Neurol 2016. pmid:27366989 PubMed
  35. Confavreux C, Hutchinson M, Hours MM, Cortinovis-Tourniare P, Moreau T, and the Pregnancy in MS Group. Rate of pregnancy-related relapse in multiple sclerosis. N Engl J Med 1998; 339: 285-91. New England Journal of Medicine
  36. Nasjonal faglig retningslinje. Multippel sklerose. Først publisert 30. mai 2017. Sist faglig oppdatert 24. november 2021. www.helsedirektoratet.no
  37. Forslin Y, Granberg T, Jumah AA, et al. Incidence of Radiologically Isolated Syndrome: A Population-Based Study. AJNR Am J Neuroradiol 2016; 37: 1017-22. pmid:26846927 PubMed
  38. Granberg T, Martola J, Aspelin P, et al. Radiologically isolated syndrome: an uncommon finding at a university clinic in a high-prevalence region for multiple sclerosis. BMJ Open 2013. pmid:24189079 PubMed
  39. Lebrun C, Bensa C, Debouverie M, et al. Association between clinical conversion to multiple sclerosis in radiologically isolated syndrome and magnetic resonance imaging, cerebrospinal fluid, and visual evoked potential: follow-up of 70 patients. Arch Neurol 2009; 66: 841-6. pmid:19597085 PubMed
  40. Moore F, Okuda DT. Incidental MRI anomalies suggestive of multiple sclerosis: the radiologically isolated syndrome. Neurology 2009; 73: 1714. pmid: 19918002 PubMed
  41. Dahl OP, Stordal E, Lydersen S, Midgard R. Anxiety and depression in multiple sclerosis. A comparative population-based study in Nord-Trøndelag, Norway. Mult Scler 2009; 15: 1495-501. PubMed
  42. Gustavsen S, Olsson A, Søndergaard HB, et al. The association of selected multiple sclerosis symptoms with disability and quality of life: a large Danish self-report survey. BMC Neurol. 2021 Aug 16;21(1):317. PMID: 34399707. PubMed
  43. Broch L, Simonsen CS, Flemmen HØ, et al. High prevalence of fatigue in contemporary patients with multiple sclerosis. Mult Scler J Exp Transl Clin. 2021 Mar 18;7(1):2055217321999826. PMID: 33796331. PubMed
  44. Hoff JM, Dhayalan M, Midelfart A, et al. Synsproblemer ved multippel sklerose. Tidsskr Nor Legeforen 2019. doi:10.4045/tidsskr.18.0786 DOI
  45. Filippi M, Rocca MA, Ciccarelli O, et al . MRI criteria for the diagnosis of multiple sclerosis: MAGNIMS consensus guidelines. Lancet Neurol 2016; 15: 292-303. pmid:26822746 PubMed
  46. Tintoré M, Rovira A, Martinez MJ, Rio J, Diaz-Villoslada P, Brieva L et al. Isolated demyelinating syndromes: comparison of different MRI imaging criteria to predict conversion to clinically definite multiple sclerosis. Am J Neuroradiol 2000; 21: 702 - 6. PubMed
  47. Bakke SJ, Lilleås, F, Smievoll AI, Myhr G, Nakstad PJ, Bajic R et al. Bruk av MR i diagnostikk av multippel sklerose Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 1349 - 51. PubMed
  48. Whiting P, Harbord R, Main C, et al. Accuracy of magnetic resonance imaging for the diagnosis of multiple sclerosis: systematic review. BMJ 2006; 15: 875-84. British Medical Journal
  49. Andersson M, Alvarez-Cermeño J, Bernardi G, Cogato I, Fredman P, Frederiksen J et al. Cerebrospinal fluid in the diagnosis of multiple sclerosis: a consensus report. J Neurol Neurosurg Psychiatry 1994; 57: 897 - 902. PubMed
  50. Berger T, Rubner P, Schautzer F, et al. Antimyelin antibodies as a predictor of clinically definite multiple sclerosis after a first demyelinating event. N Engl J Med 2003; 349: 139-45. PubMed
  51. Lennon VA, Wingerchuk DM, Kryzer TJ, Pittock SJ, Lucchinetti CF, Fujihara K et al. A serum autoantibody marker of neuromyelitis optica: distinction from multiple sclerosis. Lancet 2004; 364: 2106-12. PubMed
  52. Lennon VA, Kryzer TJ, Pittock SJ, Verkman AS, Hinson SR. IgG marker of optic-spinal multiple sclerosis binds to the aquaporin-4 water channel. JEM 2005; 202: 473-7. PubMed
  53. Varhaug KN, Barro C, Bjørnevik K, et al. Neurofilament light chain predicts disease activity in relapsing-remitting MS. Send to Neurol Neuroimmunol Neuroinflamm. 2017; 5: 422. pmid:29209636 PubMed
  54. Tjelle TE, Rose C, Ohm IK, Pike E, Håheim, LL, Bidonde J, Fretheim A, Ju-vet LK, Disease-modifying treatments for relapsing remitting multiple sclerosis, including rituximab. A health technology assessment. Report from Norwegian Institute of Public Health, Folkehelseinstituttet, Oslo, June 2019 www.fhi.no
  55. Montalban X, Gold R, Thompson AJ, et al. ECTRIMS/EAN guideline on the pharmacological treatment of people with multiple sclerosis. Eur J Neurol 2018. pmid:29352526 PubMed
  56. Rae-Grant A, Day GS, Marrie RA, et al. Practice guideline recommendations summary: Disease-modifying therapies for adults with multiple sclerosis. Neurology 2018; 90: 777-88. pmid:29686116 PubMed
  57. Polman CH, Uitdehaag BMJ. Drug treatment of multiple sclerosis. BMJ 2000; 321: 490-4. PubMed
  58. Giovannoni G, Comi G, Cook S, et al. A Placebo-Controlled Trial of Oral Cladribine for Relapsing Multiple Sclerosis. N Engl J Med 2010; 362: 416-26. pmid:20089960 PubMed
  59. Leist TP, Comi G, Cree BAC, et al. Effect of oral cladribine on time to conversion to clinically definite multiple sclerosis in patients with a first demyelinating event (ORACLE MS): a phase 3 randomised trial. Lancet Neurol 2014; 13: 257-67. pmid:24502830 PubMed
  60. Hauser SL, Bar-Or A, Comi G, et al. Ocrelizumab versus Interferon Beta-1a in Relapsing Multiple Sclerosis. N Engl J Med 2017; 376: 221-34. pmid:28002679 PubMed
  61. Granqvist M, Boremalm M, Poorghobad A, et al. Comparative Effectiveness of Rituximab and Other Initial Treatment Choices for Multiple Sclerosis. JAMA Neurol 2018; 75: 320-7. pmid:29309484 PubMed
  62. Pearson M, Dieberg G, Smart N. Exercise as a Therapy for Improvement of Walking Ability in Adults With Multiple Sclerosis: A Meta-Analysis. Arch Phys Med Rehabil. 2015; 96: 1339-48. doi:10.1016/j.apmr.2015.02.011 DOI
  63. European study group on interferon b -1b in secondary progressive MS. Placebo-controlled multicentre randomised trial of interferon b -1b in treatment of secondary progressive multiple sclerosis. Lancet 1998; 352: 1491-7. PubMed
  64. Aarli JA. Betainterferon ved multippel sklerose - hvem skal behandles? Tidsskr Nor Lægeforen 1999; 119: 3114. PubMed
  65. Jacobs LD, Beck RW, Simon JH, Kinkel RP, et al. Intramuscular interferon beta-1-a therapy initiated during a first demyelinating event in multiple sclerosis. CHAMPS Study Group. N Engl J Med 2000 28; 343: 898-904. PubMed
  66. Comi G, Filippi M, Barkhof F et al. Effect of early interferon treatment on conversion to definite multiple sclerosis. Lancet 2001; 357: 1576-82. PubMed
  67. Filippi M, Rovaris M, Inglese M, Barkhof F et al. Interferon beta-1a for brain tissue loss in patients at presentation with syndromes suggestive of multiple sclerosis: a randomised, double-blind, placebo-controlled trial. Lancet 2004; 364: 1489-96. PubMed
  68. Soelberg Sorensen P, Ross C, Clemmesen KM, Bendtzen K, Frederiksen JL, Jensen K, Kristensen O, Petersen T, Rasmussen S, Ravnborg M, Stenager E, Koch-Henriksen N and the Danish MS Study Group. Clinical importance of neutralising antibodies against interferon beta in patients with relapsing-remitting multiple sclerosis. Lancet 2003; 362: 1184-91. PubMed
  69. Sørensen PS, Deisenhammer F, Duda P, Hohlfeld R, Myhr KM, Palace J et al. Guidelines on use of anti-IFN-beta antibody measurements in multiple sclerosis: report of an EFNS Task Force on IFN-? antibodies in multiple sclerosis. Eur J Neurol 2005; 12: 817-27. PubMed
  70. Comi G, Martinelli M, Rodegher M, et al. Eff ect of glatiramer acetate on conversion to clinically defi nite multiple sclerosis in patients with clinically isolated syndrome (PreCISe study): a randomised, double-blind, placebo-controlled trial. Lancet 2009; 374: 1503-11. PubMed
  71. Papadopoulou A, Kappos L, Sprenger T. Teriflunomide for oral therapy in multiple sclerosis. Expert Rev Clin Pharmacol. 2012; 5): 617-28. PubMed PMID: 23234322 PubMed
  72. O'Connor P, Wolinsky JS, Confavreux C, Comi G, Kappos L, Olsson TP, Benzerdjeb H, Truffinet P, Wang L, Miller A, Freedman MS; TEMSO Trial Group. Randomized trial of oral teriflunomide for relapsing multiple sclerosis. N Engl J Med. 2011;365:1293-303. doi: 10.1056/NEJMoa1014656.
  73. Vermersch P, Czlonkowska A, Grimaldi LM, et al; for the TENERE Trial Group. Teriflunomide versus subcutaneous interferon beta-1a in patients with relapsing multiple sclerosis: a randomised, controlled phase 3 trial. Mult Scler. 2013 Nov 21. Epub ahead of print PubMed PMID: 24126064 PubMed
  74. Miller et al. TOPIC main outcomes: efficacy and safety of once-daily oral teriflunomide in patients with clinically isolated syndrome. ECTRIMS Copenhagen 2013.
  75. He D, Zhang C, Zhao X, et al. Teriflunomide for multiple sclerosis. Cochran Database Syst Rev 2016; 3: CD009882. pmid: 27003123 PubMed
  76. Sartori A, Carle D, Freedman MS. Teriflunomide: a novel oral treatment for relapsing multiple sclerosis. Expert Opin Pharmacother. 2014;15(7):1019-27. PMID: 24742277. PubMed
  77. Linker RA, Gold R. Dimethyl fumarate for treatment of multiple sclerosis: mechanism of action, effectiveness, and side effects. Curr Neurol Neurosci Rep. 2013 Nov;13(11):394 PubMed
  78. Xu Z, Zhang F, Sun F, Gu K, Dong S, He D. Dimethyl fumarate for multiple sclerosis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 4. Art. No.: CD011076. DOI: 10.1002/14651858.CD011076.pub2. DOI
  79. Polman CH, O'Connor PW, Havrdova E, et al. A randomized, placebo-controlled trial of natalizumab for relapsing multiple sclerosis. N Engl J Med 2006; 354: 899-910. New England Journal of Medicine
  80. Miller DH, Soon D, Fernando KT, et al. For the AFFIRM investigators. MRI outcomes in a placebo-controlled trial of natalizumab in relapsing MS. Neurology 2007; 68: 1390-1401. Neurology
  81. Havrdova E, Galetta S, Hutchinson M, et al. Effect og natalizumab on clinical and radiological disease activity in multiple sclerosis: a retrospective analysis of the Natalizumab safety and efficacy in relapsing-remitting multiple sclerosis (AFFIRM) study. Lancet 2009; 8: 254-60. PubMed
  82. Zhovtis Ryerson L, Frohman TC, Foley J, et al. Extended interval dosing of natalizumab in multiple sclerosis. J Neurol Neurosurg Psychiatry 2016. pmid: 26917698 PubMed
  83. Bomprezzi R, Pawate S. Extended interval dosing of natalizumab – a two-center, 7-year experience. Ther Adv Neurol Disord. ; 7: 227-31. pmid:25342976 PubMed
  84. Bloomgren G, Richman S, Hotermans C, et al. Risk of natalizumab-associated progressive multifocal leukoencephalopathy. N Engl J Med 2012; 366: 1870-80. New England Journal of Medicine
  85. Sosial- og helsedirektoratet: Behandling av multippel sklerose (MS) med natalizumab Oppstart, gjennomføring og avslutning av behandling. 6/2007.
  86. Kappos L, Bates D, Hartung H-P et al. Natalizumab treatment for multiple sclerosis: recommendations for patient selection and monitoring. Lancet Neurol 2007; 6: 431-41. PubMed
  87. Kappos L, Radue E-W, O'Connor P, et al. A placebo-controlled trial of oral fingolimod in relapsing multiple sclerosis. N Engl J Med 2010; 362: .
  88. Cohen JA, Barkhof F, Comi G, et al. Oral fingolimode or intramuscular interferon for relapsing multiple sclerosis. N Engl J Med 2010; 362: .
  89. Brown JW, Coles AJ. Alemtuzumab: evidence for its potential in relapsing-remitting multiple sclerosis. Drug Des Devel Ther. 2013;7:131-8. doi: 10.2147/DDDT.S32687 DOI
  90. Cohen JA, Coles AJ, Arnold DL, et al; CARE-MS I investigators. Alemtuzumab versus interferon beta 1a as first-line treatment for patients with relapsing-remitting multiple sclerosis: a randomised controlled phase 3 trial. Lancet. 2012; 380:1819-28. doi: 10.1016/S0140-6736(12)61769-3. DOI
  91. Coles AJ, Twyman CL, Arnold DL, et al; CARE-MS II investigators. Alemtuzumab for patients with relapsing multiple sclerosis after disease-modifying therapy: a randomised controlled phase 3 trial. Lancet. 2012 Nov 24;380(9856):1829-39. doi: 10.1016/S0140-6736(12)61768-1. DOI
  92. Haghikia A, Dendrou CA, Schneider R, et al. Severe B-cell-mediated CNS disease secondary to alemtuzumab therapy. Lancet Neurology 2017; 16: 104-6. doi:10.1016/S1474-4422(16)30382-9 DOI
  93. Demko S, Summers J, Keegan P, Pazdur R. FDA drug approval summary: alemtuzumab as single-agent treatment for B-cell chronic lymphocytic leukemia. Oncologist. 2008 Feb;13(2):167-74. PMID: 18305062 PubMed
  94. Hawker J, O’Connor P, Freedman MS et al. Rituximab in patients with primary progressive multiple sclerosis: results of a randomized double-blind placebo-controlled multicenter trial. Ann Neurol 2009; 66: 460-71 PubMed
  95. Alping P, Frisell T, Novakova L, et al. Rituximab versus fingolimod after natalizumab in multiple sclerosis patients. Ann Neurol 2016; 79: 950-8. pmid: 27038238 PubMed
  96. Nye Metoder: Siponimod (Mayzent). Beslutning 21.06.21. Nettsiden besøkt 05.10.11. nyemetoder.no
  97. Nevro-NEL: Behandling av MS. Nettside besøkt 05.10.21. nevrologi.legehandboka.no
  98. Burt RK, Balabanov R, Han X, et al. Association of Nonmyeloablative Hematopoietic Stem Cell Transplantation With Neurological Disability in Patients With Relapsing-Remitting Multiple Sclerosis. JAMA 2015; 313(3): 275-84. doi:10.1001/jama.2014.17986 DOI
  99. Muraro PA, Pasquini M, Atkins HL et al. Long-term Outcomes After Autologous Hematopoietic Stem Cell Transplantation for Multiple Sclerosis. JAMA Neurol. Published online February 20, 2017. doi:10.1001/jamaneurol.2016.5867 DOI
  100. Burman J et al. Autologous hematopoietic stem cell transplantation for aggressive multiple sclerosis. The Swedish experience. J Neurol Neurosurg Psychiatry 2014; Feb 19 – Epub ahead of print
  101. Atkins HL, Bowman M, Allan D, et al. Immunoablation and autologous haemopoietic stem-cell transplantation for aggressive multiple sclerosis: a multicentre single-group phase 2 trial. Lancet 2016. pmid:27291994 PubMed
  102. Burton JM, O'Connor PW, Hohol M, Beyene J. Oral versus intravenous steroids for treatment of relapses in multiple sclerosis. Cochrane Database of Syst Rev 2012, Issue 12. Art. No.: CD006921. DOI: 10.1002/14651858.CD006921.pub3. DOI
  103. Morrow SA, Stoian CA, Dmitrovic J, Chan SC, Metz LM. The bioavailability of IV methylprednisolone and oral prednisone in multiple sclerosis. Neurology 2004; 63: 1079-80. Neurology
  104. Sellebjerg F, Barnes D, Fillippini G, Midgard R, Montalban X, Rieckmann P et al. EFNS guideline on treatment of multiple sclerosis relapses: report of an EFNS task force on treatment of multiple sclerosis relapses. Eur J Neurol 2005; 12: 939-46. PubMed
  105. Montalban X, Hauser SL, Kappos L et al. Ocrelizumab versus Placebo in Primary Progressive Multiple Sclerosis. N Engl J Med 2017; 376: 209-20. pmid:28002688 PubMed
  106. Chataway J, Schuerer N, Alsanousi A, et al. Effect of high-dose simvastatin on brain atrophy and disability in secondary progressive multiple sclerosis (MS-STAT): a randomised, placebo-controlled, phase 2 trial. Lancet. 2014 Mar 18.
  107. Shakespeare D, Boggild M, Young CA. Anti-spasticity agents for multiple sclerosis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2003, Issue 4. Art. No.: CD001332. DOI: 10.1002/14651858.CD001332. DOI
  108. Smedal T, Gjelsvik B, Lygren H, Borgmann R, Waje-Andreassen U, Grønning M. Botulinumtoksin A - effekt på spastisitet. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 3277-80. PubMed
  109. Zajicek JP, Sanders HP, Wright DE, Vickery PJ, Ingram WM, Reilly SM et al. Cannabinoids in multiple sclerosis (CAMS) study: safety and efficacy data for 12 months follow up. J Neurol Neurosurg Psychiatry 2005; 76: 1664-9. PubMed
  110. Novotna A et al. A randomised, double-blind, placebo-controlled, parallell-group, enriched study of nabiximols (Sativex®), as add-on therapy, in subjects with refractory spasticity caused by multiple sclerosis. Eur J Neurol 2011; 18: 1122-31. PubMed
  111. Rog DJ, Nurmikko TJ, Friede T, Young CA. Randomised, controlled trial of cannabis-based medicine in central pain in multiple sclerosis. Neurology 2005; 65: 812-9. Neurology
  112. Svendsen KB, Jensen TS, Bach FW. Does the cannabinoid dronabinol reduce central pain in multiple sclerosis? Randomised double blind placebo controlled crossover trial. BMJ, doi:10.1136/bmj.38149.566979.AE (published 16 July 2004).
  113. Freeman RM, Adekanmi O, Waterfield MR, Waterfield AE, Wright D, Zajicek J. The effect of cannabis on urge incontinence in patients with multiple sclerosis: a multicenter, randomised placebo-controlled trial (CAMS-LUTS). Int Urogynecol J Pelvic Floor Dysfunct 2006; Mar 22 Epub ahead of print
  114. Yadav V, Bever C, Bowen J, et al. Summary of evidence-based guideline: Complementary and alternative medicine in multiple sclerosis. Neurology 2014; 82: 1083-92. Neurology
  115. Stankoff B, Waubant E, Confavreux C, Edan G, Debouverie M, Rumbach L et al. Modafinil for fatigue in MS. Neurology 2005; 64: 1139-43. Neurology
  116. Goodman AD, Brown TR, Krupp LB, et al. Sustained-release oral fampridine in multiple sclerosis: a randomised, double-blind, controlled trial. Lancet 2009; 373: 732-38. PubMed
  117. Simpson R, Simpson S, Ramparsad N, et al. Mindfulness-based interventions for mental well-being among people with multiple sclerosis: a systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2019. PMID: 31196913 PubMed
  118. McLoughlin JV, Lord SR, Barr CJ, et al. Dorsiflexion assist orthosis reduces the physiological cost and mitigates deterioration in strength and balance associated with walking in people with multiple sclerosis.. Arch Phys Med Rehabil 2015; 96: 226-32. doi:10.1016/j.apmr.2014.09.005 DOI
  119. Thomas S, Thomas PW, Kersten P, et al. A pragmatic parallel arm multi-centre randomised controlled trial to assess the effectiveness and cost-effectiveness of a group-based fatigue management programme (FACETS) for people with multiple sclerosis. J Neurol Neurosurg Psychiatry 2013. pmid:23695501 PubMed
  120. Heine M, van de Port I, Rietberg MB, et al. Exercise therapy for fatigue in multiple sclerosis. Cochrane Database Syst Rev 2015; 9: CD009956. doi:10.1002/14651858.CD009956.pub2 DOI
  121. Dalgas U, Stenager E. Multipel sklerose og fysisk træning. Ugeskr Læger 2005; 167: 1495-9. PubMed
  122. Petajan JH, White AT. Recommendations for physical activity in patients with multiple sclerosis. Sports Med 1999; 27: 179-91. PubMed
  123. Sutherland G, Andersen MB. Exercise and multiple sclerosis: physiological, psychological, and quality of life issues. J Sports Med Phys Fitness 2001; 41: 421-32. PubMed
  124. Krysko KM, Rutatangwa A, Graves J et al. Association Between Breastfeeding and Postpartum Multiple Sclerosis Relapses A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA Neurol 2019. epub 4173. pmid:31816024 PubMed
  125. Lublin FD, Reingold SC, Cohen JA, et al. Defining the clinical course of multiple sclerosis: the 2013 revisions. Neurology. 2014 Jul 15;83(3):278-86. Epub 2014 May 28. PMID: 24871874; PMCID.
  126. Weinshenker BG, Bass B, Rice GPA, et al. The natural history of multiple sclerosis: a geographically based study. 1. Clinical course and disability. Brain 1980; 112: 133-46. PubMed
  127. Nicholas R, Rashid W. Multiple sclerosis. Am Fam Physician. 2013 May 15;87(10):712-4. PMID: 23939450 PubMed
  128. Marrie RA, Elliott L, Marriott J, et al. Effect of comorbidity on mortality in multiple sclerosis. Neurology 2015. pmid:26019190 PubMed
  129. Bø L. MS-behandlingen – og behovet for bedre beslutningsprosesser. Dagens Medisin 24.02.2020. www.dagensmedisin.no
  130. RELIS. Lavdose naltrekson (LDN): Mindre smertestillende, men uendret MS-medisinering. 08.11.2017, siden besøkt 22.03.18. relis.no
  131. Myhr K-M, Harbo HF. Multippel sklerose - en sykdom med kompleks genetikk. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 2723-6. PubMed
  132. Levin LI, Munger KL, Rubertone MV, et al. Multiple sclerosis and Epstein-Barr virus. JAMA 2003; 289: 1533-6. PubMed
  133. Achiron A, Kishner I, Sarova-Pinhas I, et al. Intravenous immunoglobulin treatment following the first demyelinating event suggestive of multiple sclerosis: a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Arch Neurol 2004; 61: 1515-20. PubMed
  134. Polman CH, Reingold SC, Banwell B, et al. Diagnostic criteria for multiple sclerosis: 2010 revisions to the McDonald criteria. Ann Neurol 2011; 69: 292-302. PubMed
  135. Martinelli Boneschi F, Vacchi L, Rovaris M, Capra R, Comi G. Mitoxantrone for multiple sclerosis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013, Issue 5. Art. No.: CD002127. DOI: 10.1002/14651858.CD002127.pub3. DOI
Annonse
Annonse