Lymfødem, diagnostikk

Diagnosen stilles vanligvis på grunnlag av sykehistorien - kjent familiær forekomst av lymfødem eller annen sykdom som årsak til lymfødemet. Lymfødem som utvikler seg over lang tid, har som regel en godartet årsak. Lymfødem som utvikler seg raskt, særlig hvis det er i kun en arm eller et ben, kan skyldes en kreftsykdom.

Primært lymfødem er typisk mer utbredt og omfatter gjerne begge sider - begge bena, begge armene. Lokalisasjonen av det primære lymfødemet varierer med type/tidspunkt for debut. Medfødt lymfødem vil som oftest ramme den ene eller begge bena, men tilstanden kan også inkludere en arm eller til og med ansiktet. Lymphoedema praecox er vanligvis avgrenset til bena (særlig foten og leggen).

Sekundært lymfødem oppstår typisk i en arm eller et ben og er som regel ensidig. Tilstanden oppstår gjerne etter lymfeknutefjerning i armhulen eller lysken. Hevelsen kan være synlig bare i den øvre delen av armen/benet, eller den kan ses bare i den ytre delen av armen/benet, inklusive fingre eller tær. Etter brystkreftoperasjon kan hevelsen også omfatte samme side av brystet eller brystveggen. Tilstanden utvikler seg gjerne langsomt. I starten er ødemet mykt og når du trykker på det, er "fingeravtrykket" synlig. Senere blir huden tørr og fast, den blir mindre myk og føles stiv å kjenne på, og fingertrykket vises ikke. 

Ved nyoppstått ødem i en arm eller et ben må legen vurdere hva årsaken kan være, om det for eksempel kan foreligge en svulst. I den sammenheng kan det bli nødvendig å gjøre ultralyd, CT eller MR. Undersøkelse etter innsprøyting av kontrast i lymfeårene brukes sjelden.