Lymfødem

Fakta

• Lymfødem skyldes redusert transportkapasitet i lymfesystemet. Det medfører at lymfevæske vil sive ut i vevet og gi hevelse.
• Det skilles mellom to typer lymfødem, primært (arv) og sekundært (på grunn av underliggende sykdom) lymfødem.
• Lymfødem er en varig tilstand, og det finnes ingen helbredende behandling.
• Hovedbehandlingen er massasje utført av fysioterapeuter med spesialutdannelse, bruk av elastiske bandasjer og strømper, nøye hudpleie og antibiotika ved oppblussing av hudinfeksjoner.

Lymfesystemet

I denne artikkelen finner du en oversikt over lymfesystemet, lymfødem og behandling.

Blodet pumpes rundt i kroppen av hjertet. Fra hjertet tømmes blod ut i hovedpulsåren, og derfra ut i stadig trangere arterier og arterioler. Til sist flyter blodet langsomt gjennom de trangeste blodårene, kapillærene (hårrørsårene). I kapillærene filtreres væske, proteiner og næringsstoffer gjennom kapillærveggen og ut i vevet utenfor blodårene. Kapillærene sørger dermed for at alle celler og vev i kroppen får jevn tilførsel av nødvendige ingredienser fra blodet, inklusive oksygen.

Normalt blir det meste av væsken som er filtrert ut av kapillærene, tatt opp igjen i kapillærene. Noe av den filtrerte, proteinrike væsken i vevet returnerer imidlertid ikke tilbake til blodsirkulasjonen, men fanges opp av lymfesystemet.

Lymfesystemet er kroppens dreneringssystem. Overflødig væske og stoffer i vevene fanges opp av et tett nettverk av lymfeårer. Lymfeårene starter ute i vevene som meget tynne rør som etterhvert løper sammen og blir til større lymfekar. Overskuddsvæsken i vevet presses inn i lymfeårene som følge av trykk fra omgivende strukturer, spesielt sammentrekninger i muskulaturen. Når væsken har kommet inn i lymfeårene, vil klaffer i lymfeårene hindre at væsken renner tilbake, men skyves videre og over i større lymfekar. De større lymfekarene har muskulatur i karveggene som fremmer flyten av lymfen i retning brysthulen.

I bena og armene finnes det to lag med lymfebaner. Et overflatisk lymfesystem som drenerer huden og underhuden. Og et dypere system som drenerer strukturer som muskler og ben. De to systemene i bena og armene løper sammen i henholdsvis i lysken og armhulen (aksillen).

De store lymfeårene tømmer seg til slutt i store blodårer (vener) i brysthulen hvor lymfen blander seg med blodet.

Hva er lymfødem?

Ødem er en betegnelse på hevelse i bløtvev, og det kan ha mange årsaker. Lymfødem er en spesiell ødemtype som skyldes redusert transportkapasitet i lymfesystemet. Lymfeårene kan være blokkert (sekundært lymfødem) eller det er for få lymfekar (primært lymfødem). På grunn av denne reduserte transportkapasiteten vil lymfevæske sive ut i vevet og gi hevelse, særlig i armer og/eller ben. Dersom hevelsen blir stående lenge, vil det etterhvert utvikle seg en betennelsesreaksjon som forårsaker en fibrose (dannelse av arrvev) og nydannelse av fettvev i området med ødem. En slik tilstand kan ikke fjernes ved behandling. 

Lymfødem deles som antydet, inn i to grupper, primært og sekundært:

• Primært lymfødem er en arvelig sykdom uten annen kjent underliggende årsak.
• Sekundært lymfødem skyldes en sykdom som blokkerer lymfedrenasjen på grunn av forandringer i lymfeknuter eller lymfeårer.

Primært lymfødem er sjeldent, mens sekundært ødem er langt vanligere. I den vestlige verden er sekundært lymfeødem som oppstår etter behandling for kreftsykdom, vanligst. Det gjelder særlig kvinner som er opererte og ev. strålebehandlet for brystkreft, og som får en tykk arm. Deler av lymfesystemet kan da være fjernet under operasjonen, eller skadet på grunn av strålebehandling.

I verdensmålestokk er filariasis (elefantsyke) hovedårsak til lymfødem og kan være forklaringen på lymfødem hos personer som kommer fra tropiske land. På verdensbasis har cirka 120 millioner mennesker sekundært lymfødem på grunn av filariasis.

Primært lymfødem

Primært lymfødem er en medfødt skade i lymfekarsystemet som fører til redusert transportkapasitet. Det skilles mellom tre typer:

• Medfødt lymfødem hos barn under 1 år
• Tidlig lymfødem (lymphoedema praecox) som debuterer hos personer i alderen 1 til 35 år
• Sent lymfødem (lymphoedema tarda) som debuterer etter 35 års alder

Medfødt lymfødem er sjelden. Lymphoedema praecox blir som regel synlig omkring puberteten, men alderen for debut kan ligge mellom 1 og 35 år. Lymphoedema tarda er en sen debut av medfødt lymfødem.

Sekundært lymfødem

Sekundært lymfødem skyldes en underliggende sykdom som blokkerer lymfedrenasjen. Hovedårsaken i vestlige land er brystkreftbehandling. Lymfødemet oppstår som følge av trykk fra en svulst; innvekst av svulstceller i lymfekarene; arrdannelse etter operasjon, fjerning av lymfeknuter, skade eller stråling; eller etter infeksjoner som rosen (erysipelas) eller filariasis.

Risikoen for å utvikle lymfødem etter at kirurgen har fjernet lymfeknuter i armhulen eller lysken, har sammenheng med faktorer som antall lymfeknuter fjernet, omfanget av det kirurgiske inngrepet, svulstens beliggenhet, lokal strålebehandling, forsinket sårtilheling, infeksjon etter operasjonen, større blodansamlinger, og fedme.

Lymfødem, diagnostikk

Diagnosen stilles vanligvis på grunnlag av sykehistorien - kjent familiær forekomst av lymfødem eller annen sykdom som årsak til lymfødemet. Lymfødem som utvikler seg over lang tid, har som regel en godartet årsak. Lymfødem som utvikler seg raskt, særlig hvis det er i kun en arm eller et ben, kan skyldes en kreftsykdom.

Primært lymfødem er typisk mer utbredt og omfatter gjerne begge sider - begge bena, begge armene. Lokalisasjonen av det primære lymfødemet varierer med type/tidspunkt for debut. Medfødt lymfødem vil som oftest ramme den ene eller begge bena, men tilstanden kan også inkludere en arm eller til og med ansiktet. Lymphoedema praecox er vanligvis avgrenset til bena (særlig foten og leggen).

Sekundært lymfødem oppstår typisk i en arm eller et ben og er som regel ensidig. Tilstanden oppstår gjerne etter lymfeknutefjerning i armhulen eller lysken. Hevelsen kan være synlig bare i den øvre delen av armen/benet, eller den kan ses bare i den ytre delen av armen/benet, inklusive fingre eller tær. Etter brystkreftoperasjon kan hevelsen også omfatte samme side av brystet eller brystveggen. Tilstanden utvikler seg gjerne langsomt. I starten er ødemet mykt og når du trykker på det, er "fingeravtrykket" synlig. Senere blir huden tørr og fast, den blir mindre myk og føles stiv å kjenne på, og fingertrykket vises ikke. 

Ved nyoppstått ødem i en arm eller et ben må legen vurdere hva årsaken kan være, om det for eksempel kan foreligge en svulst. I den sammenheng kan det bli nødvendig å gjøre ultralyd, CT eller MR. Undersøkelse etter innsprøyting av kontrast i lymfeårene brukes sjelden. 

Lymfødem, behandling

Det finnes ingen helbredende behandling for denne tilstanden. Men mye kan oppnås ved behandling hos fysioterapeut, og med egen behandling. Målet med behandlingen er å lindre ubehag og bedre livskvaliteten. Det er også viktig å stoppe forverringen og forebygge komplikasjoner. Dersom man starter behandlingen tidlig, vil det sannsynligvis bli mindre fibrose (dannelse av arrvev).

Lymfødem er ofte vanskelig å behandle, men effekten er best hvis behandling startes tidlig. Hovedbehandlingen er fysioterapi med en spesiell form for massasje kombinert med kompresjonsbandasjer. Samtidig er det viktig med lokalbehandling av hudinfeksjoner og generell hudpleie. 

Medikamenter har ingen plass i behandlingen av lymfødem. Det er også kun unntaksvis mulig å lindre plagene ved kirurgisk inngrep. 

Lymfødem, egenbehandling

• Du bør unngå situasjoner der den rammede armen eller benet (ekstremiteten) holdes ubevegelig/passivt hengende ned, f.eks. langvarig ståing, sitting eller å sitte med bena i kors. For noen kan det være nyttig å heve fotenden av senga.
• Tettsittende klær bør unngås, da det kan bli så trangt at det klemmer av lymfestrømmen.
• Om mulig bør du unngå situasjoner som kan punktere eller lage skader i huden.
• Unngå overvekt, det vil forverre tilstanden.
• Du bør alltid bruke kompresjonsbandasjer eller kompresjonsstrømper for å hindre at væske siver ut i vevet i løpet av dagen.
• Etter å ha fått opplæring kan du ha nytte av å drive med egenmassasje av armen eller beinet for å "melke" ut hevelse.
• Fysisk trening anbefales, særlig etter brystkreftoperasjon. Både bevegelighetstrening og styrke kan være nyttig. 
• Det er ingen eskatr risiko forbundet med flyreiser

Fysioterapi ved lymfødem

Ved hjelp av en spesiell manuell massasjetekninkk, bandasjering og bruk av elastiske kompresjonsstrømper, kan lymfødemet reduseres og holdes under kontroll. Teknikken kalles på engelsk complete decongestive therapy (CDT), på norsk Komplett Fysikalsk Lymfødembehandling (KFL) 

Dette er et to-faset behandlingsprogram som krever en spesialutdannet terapeut. 

• Første fase, behandlingsfasen, inkluderer grundig hud- og neglepleie, øvelsesbehandling, manuell lymfedrenasje og kompresjonsbehandling. Denne behandlingen varer i 2-4 uker og hver behandlingsøkt varer i 60-90 minutter. Fase 1 avsluttes med tilmåling/tilpassing av kompresjonsstrømpe.
• Andre fase, vedlikeholdsfasen, har som mål å bevare de behandlingsgevinstene som ble oppnådd i første fase. Det innebærer bruk av kompresjonsstrømper på dagtid, eventuelt komprimerende bandasjer om natten, fortsatt hudpleie og øvelser. 1-4 behandlinger per måned er vanlig.

Effekten av CDT er god, men behandlingen krever nøye etterlevelse og oppfølging. 

Lymfødem, prognose

Lymfødem er en varig tilstand som kan forverres over tid. Pasienter varierer betydelig fra individ til individ. Som regel kommer man langt dersom man følger rådene ovenfor og får hjelp av en terapeut som er spesialutdannet i manuell lymfedrenasje.