Lymfødem: Lymfesystemet

I denne artikkelen finner du en oversikt over lymfesystemet, lymfødem og behandling.

Blodet pumpes rundt i kroppen av hjertet. Fra hjertet tømmes blod ut i hovedpulsåren, og derfra ut i stadig trangere arterier og arterioler. Til sist flyter blodet langsomt gjennom de trangeste blodårene, kapillærene (hårrørsårene). I kapillærene filtreres væske, proteiner og næringsstoffer gjennom kapillærveggen og ut i vevet utenfor blodårene. Kapillærene sørger dermed for at alle celler og vev i kroppen får jevn tilførsel av nødvendige ingredienser fra blodet, inklusive oksygen.

Normalt blir det meste av væsken som er filtrert ut av kapillærene, tatt opp igjen i kapillærene. Noe av den filtrerte, proteinrike væsken i vevet returnerer imidlertid ikke tilbake til blodsirkulasjonen, men fanges opp av lymfesystemet.

Lymfesystemet er kroppens dreneringssystem. Overflødig væske og stoffer i vevene fanges opp av et tett nettverk av lymfeårer. Lymfeårene starter ute i vevene som meget tynne rør som etterhvert løper sammen og blir til større lymfekar. Overskuddsvæsken i vevet presses inn i lymfeårene som følge av trykk fra omgivende strukturer, spesielt sammentrekninger i muskulaturen. Når væsken har kommet inn i lymfeårene, vil klaffer i lymfeårene hindre at væsken renner tilbake, men skyves videre og over i større lymfekar. De større lymfekarene har muskulatur i karveggene som fremmer flyten av lymfen i retning brysthulen.

I bena og armene finnes det to lag med lymfebaner. Et overflatisk lymfesystem som drenerer huden og underhuden. Og et dypere system som drenerer strukturer som muskler og ben. De to systemene i bena og armene løper sammen i henholdsvis i lysken og armhulen (aksillen).

De store lymfeårene tømmer seg til slutt i store blodårer (vener) i brysthulen hvor lymfen blander seg med blodet.