Quiz

Quiz: Vaksiner

Vaksiner beskytter mot enkelte infeksjonssykdommer. Den første vaksinen kom i 1798, og sykdommen den virket mot er nå utryddet. Vil du vite hvilken sykdom det var kan du ta denne quizen.

Tor Andre Johannessen, lege

Sist oppdatert:

15. mai 2020

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

LENKESAMLING

Her er 7 spørsmål. Kryss av for det svaret du mener er riktigst. Neste spørsmål kommer opp først når du har svart korrekt. Ved å følge lenken i spørsmålsteksten kan du finne utdypende informasjon vedrørende spørsmålet.

WARNING: No parser found for HTML node /div[2]/h3[1]/caption[1]

Få dager etter fødselen
En måned etter fødselen
Tre månder etter fødselen
Seks månder etter fødselen

Barn som ammer får beskyttelse mot infeksjoner gjennom sin mor. Vaksiner før 3 månders alder har lite for seg, da barnet ikke har utviklet sitt eget immunsystem nok til å nyttigjøre seg vaksinen. Ved tre måneder er ikke immunsystemet ferdig utviklet, dette er blant grunnene til at enkelte vaksiner må gjentas. I dag er alle vaksiner basert på frivillighet. Det har ikke alltid vært slik. Fram til 1995 var f.eks. BCG-vaksinen (vaksine mot tuberkulose) obligatorisk.

WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]

Vannkopper
Hjerteinfarkt
Kreft
Lungebetennelse

Det siste tilskuddet i barnevaksinasjonsprogrammet er HPV-vaksinen. Den beskytter mot humant papillomavirus, et virus som forårsaker kjønnsvorter og flere typer kreft, både hos kvinner og menn. Man regner med at 5 prosent av all kreft totalt i verden, og 10 prosent av all kreft hos kvinner, er forårsaket av nettopp dette viruset. Vaksinen gir en viss beskyttelse mot analkreft, kreft i penis og kreft lokalisert til øre/nese/hals, men den er aller mest effektiv mot kreft i livmorhalsen. Vaksinen tilbys gratis til 12 år gamle jenter. Vaksinen bør helst gis før en HPV-smitte, med andre ord før man blir seksuelt aktiv. Mye tyder på at også gutter bør få vaksinen. Ikke bare beskytter vaksinen begge kjønn mot sykdom, men det å vaksinere flere vil også føre til at viruset får mindre plass i befolkningen, på den måten vil selv uvaksinerte nye godt av vaksinen (sjansen for å bli smittet blir mindre). De som ønsker å betale for vaksinen selv, kan oppsøke sin fastlege, gynekolog eller helsestasjon for ungdom.

WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]

Jord/møkk i store eller dype sår
Forurenset drikkevann
Dårlig håndhygiene
Inhalasjon av stivkrampebakterien (clostridium tetani)

Stivkrampebakterien finnes i jord og i tarmsystemet hos enkelte dyr. Alle sår som blir forurenset kan føre til stivkrampe. Faren er størst i store sår og ved forurensning med jord, avføring fra dyr og lignende. Alle barn som fødes i Norge får, dersom man ikke motsetter seg det, trippelvaksine i spedbarnsalder. Trippelvaksinen beskytter mot difteri, stivkrampe og kikhoste og inngår i det normale vaksinasjonsprogrammet for barn. Vaksinen gis normalt tre ganger det første leveåret, med en ny dose i 11-12 års alderen. Gutter som er i militæret får fornyet vaksinen, det vil si i 19-20 års alder. Vaksinen er effektiv minimum 10 år etter siste dose.

WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]

Nei
Nei, men man kan vaksinere mot borrelia-bakterien
Ja
Ja, men vaksinen hjelper dårlig

Dette er et lurespørsmål. Man kan ikke vaksinere mot selve flåtten. Den sykdommen som flåtten først og fremst sprer i vårt land (borreliose) kan man heller ikke vaksinere mot. Det finnes riktignok en effektiv vaksine mot et virus som også kan overføres med flått, og som kan føre til sykdommen skogflåttencefalitt. Vaksinen anbefales til alle fastboende og sommergjester som oppholder seg mye i områder der sykdommen er vanlig. T.o.m. 2012 er det mottatt 74 meldinger hvor pasienten er antatt smittet i Norge; 33 i Aust-Agder, 22 i Vest-Agder, 8 i Telemark, 8 i Vestfold, og 1 i Østfold (samt 2 i ukjent fylke). Skogflåttencefalitt forekommer relativt hyppig i sørvestre deler av Finland, i Sverige i skjærgården rundt Stockholm, østsiden av Melaren, på Gotland og Øland. Tilstanden finnes også på Bornholm, i de baltiske land og flere andre steder i sentrale Europa.

WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]

Hjerte
Lunger
Nyrer
Lever

Hepatitt A er en betennelse i leveren forårsaket av hepatitt A virus (HAV). Hepatitt A kan opptre i epidemier, men forekommer vanligvis som enkelttilfeller. I Norge er det sjelden med HAV smitte utenfor risikogrupper. Det er mat eller drikkevann forurenset med HAV som er den viktigste smittekilden. Det er spesielt i de deler av verden med dårlig hygienisk standard, eller i stoffmisbrukermiljø, at man er ekstra utsatt. Det er mulig å forebygge sykdommen med vaksine eller ferdige antistoffer. Vaksine anbefales ved reise til områder med høy smittefare, og til slektninger eller personer i nærmiljøet til en som er smittet med HAV. Vaksine mot hepatitt A er den vanligste av alle reisevaksiner. Husk at om man fornyer denne vaksinen etter 6 måneder gir det minst 20 års immunitet. Dersom man ikke repeterer vaksinen vil effekten være borte etter ca. 2 år. NHI.no har også et vaksinekart som forteller deg hvilke vaksiner du bør ha når du skal besøke andre land.

WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]

2 dager
4 uker
6 uker
Det finnes ingen vaksine mot malaria

På verdensbasis fikk 219 millioner mennesker malaria i 2010. Av disse anslår man at 700 000 døde som følge av sykdommen. I Norge rapporteres det om 30-50 tilfeller av importert malaria årlig, i 2012 var det 36 tilfeller. Dødsfall på grunn av malaria er svært sjelden i vårt land. Den aller viktigste behandlingen består i å forebygge sykdommen. Forebygging foregår på 2 måter: (1) Forhindre at en blir stukket av mygg. (2) Bruke medisiner som hindrer smitten i å utvikle sykdom. Vaksine finnes ikke.

WARNING: No parser found for HTML node /div[8]/h3[1]/caption[1]

Enkelte land tillater ikke innreise uten denne vaksinen
Den er svært kostbar
Den må settes minst tre månder før avreise
Vaksinen bør ikke brukes av mennesker med diabetes

Gulfeber er en alvorlig infeksjonssykdom som skyldes smitte med gulfeber-virus. Sykdommen kan gi betennelse i lymfevev, lever, nyrer og hjerte. Gulfeber kan forårsake betydelig leverskade, derav navnet - leverskaden forårsaker gulsott. Mer enn 90% av alle sykdomstilfeller er i Vest-Afrika, men gulfeber finnes også i Sør-Amerika. WHO har anslått at det i verden er ca. 200.000 tilfeller årlig (mai 2013), med ca. 30.000 dødsfall. Forekomsten har vært økende de siste 20 år; klimaforandringer, avskogning, urbanisering, folkeforflyttninger og en reduksjon i antallet som er immune mot sykdommen antas å ha det meste av skylden. Det finnes effektiv vaksine mot gulfeber. Mange land krever at du har denne vaksinen for å få turistvisum eller oppholdstillatelse. Gulfebervaksinen fås hos offentlig godkjente vaksinatører og på kommunelegekontorer. Det er viktig at du tar med deg vaksinasjonssertifikatet når du skal reise.

WARNING: No parser found for HTML node /div[9]/h3[1]/caption[1]

Små barn
Gravide
Eldre og personer med kronisk og alvorlig sykdom
Alle

Vanligvis blir mellom fem og ti prosent av befolkningen syke av influensa i løpet av en vintersesong. Enkelte år kan utbruddene komme i form av epidemier med mange alvorlig syke eller døde. Derfor er influensa under nøye overvåking. Ekstraordinært store epidemier kalles influensapandemier, de kommer som regel med noen tiårs mellomrom, Spanskesyken på begynnelsen av 19-tallet er blant de best kjente av disse. For de fleste er influensa ufarlig, men dersom du tilhører en risikogruppe, har du større sjanse for å bli syk enn andre. Risikogrupper er blant annet eldre og personer som lider av kronisk sykdom, spesielt kronisk hjerte- eller lungesykdom. Det skjer hele tiden små endringer i influensa-viruset, de stadig nye variantene gjør at vi mangler immunitet, og en ny vaksine er nødvendig hvert år. Dette er en kontrast til allergi-vaksinering. Ved slik vaksinering er mange doser med vaksine nødvendig, men når vaksinen er fullført gir det en bedring som kan vare livet ut.

Vaksiner er en trygg og god måte å unngå potensielt alvorlige eller dødelige infeksjoner. Sier en stor nok andel av befolkningen ja til å la seg vaksinere er det til og med enkelte infeksjoner som lar seg utrydde helt (krever som regel at over 95% av befolkningen lar seg vaksinere)

Annonse

Ta flere quizer