Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon, tilstand

Borreliose etter flåttbitt

Ved omtrent 98 prosent av alle flåttbitt skjer det ingen overføring av smitte, og du blir ikke syk. Cirka to av 100 flåttbitt fører til sykdommen som kalles borelliose.

Flått
Fra 2-30 dager etter et flåttbitt (som ikke alltid har blitt oppdaget!) ses et typisk, ringformet, svakt rødt utslett som brer seg utover fra bittstedet.  Foto: Jan Stenløkk , Norsk Entomologisk forening

Sist oppdatert:

21. okt. 2019

Innhold i artikkelen

Hva er borreliose?

Borreliose er en sykdom som skyldes infeksjon med bakterien Borrelia burgdorferi, som overføres til mennesker ved flåttbitt. Sykdommen kalles også Lymes sykdom

De aller fleste flåttbitt fører ikke til sykdom. Det er store lokale variasjoner når det gjelder andelen av flått som inneholder smitte. Det er funnet smitte i alt fra 1-2 prosent til over 60 prosent av flått i ulike studier. I gjennomsnitt oppstår sykdom kun etter ca 2 prosent av alle flåttbitt, det vil si at 98 av 100 flåttbitt ikke fører til sykdom.

Annonse

Det har vært en økning i antallet alvorlige infeksjoner i årene etter 2000 - men en liten reduksjon de aller siste årene (250 til 300 tilfeller). I 2018 ble det meldt 421 tilfeller av generell (det vil si ikke bare i huden) borreliose. Flest tilfeller rapporteres fra Vest-Agder (66), Hordaland (63) og Rogaland (56).

Risikoen for smitteoverføring ved bitt av flått er liten selv i de mest utsatte områdene, og ikke alle som blir smittet får symptomer. En stor del av befolkningen i endemiske områder har vært smittet med Borrelia og har antistoffer (10-20 prosent).

Animasjon av borreliose

Blant dem som utvikler sykdom, er det vanlig å beskrive tilstanden i tre ulike stadier eller ytringsformer:

Stadium 1 - tidlig lokalisert infeksjon

Fra 2-30 dager etter et flåttbitt (som ikke alltid har blitt oppdaget!) ses et typisk, ringformet, svakt rødt utslett som brer seg utover fra bittstedet. Dette kalles erytema migrans - eller vandrende rødt utslett. Utslettet blir vanligvis større enn 5 cm i diameter, ofte omkring 15 cm, men kan også bli mye større. Det er vanlig at utslettet etter hvert får en avblekning i sentrum. De fleste (60-80 prosent) som blir smittet, får dette utslettet, men du kan være smittet selv om du ikke har hatt utslett. Samtidig med utslettet får du vanligvis litt sykdomsfølelse, men oftest forløper det hele uten feber. Dette første stadiet varer vanligvis 2-4 uker, og utslettet glir gradvis over av seg selv, også uten noen form for behandling.

Ringformet utslett etter flåttbittUtslettet kan mangle oppklaring i midtenBarn med Erytema migrans på magen. Utslettet hadde en kraftig rødfarge.Atypisk utslett som kom 2-3 uker etter flåttbitt. Pasient var i starten usikker på om dette var erytema migrans, men det viste seg å være det i ettertid. Gjengitt med tillatelse fra FlåttsenteretErythema migrans etter flåttbitt på lårBlodfull flåttErytema migrans på siden av magen. Utslettet kom tre uker etter flåttbitt og lignet først et vanlig blåmerke. Hvis man ser nye etter kan man se en tydelig ring. Gjengitt med tillatelse fra FlåttsenteretGravid kvinne med erytema migrans på leggen. Utslettet kom 10 dager etter flåttbitt. Utslettet har en svak rødfarge og er ujevnt i kantene. Flåtten har sittet på den lille røde prikken i midten. Gjengitt med tillatelse fra FlåttsenteretPasient med erytema migrans på leggen. Utslettet har en jevn farge og man kan ikke se en tydelig ring. Gjengitt med tillatelse fra Flåttsenteret.
Annonse

Stadium 2 - tidlig utbredt sykdom

Dersom bakterien i tidlig fase spres med blodet til andre deler av kroppen, kalles det tidlig generell eller tidlig utbredt sykdom. Dette skjer vanligvis 4-8 uker, eventuelt helt opptil 12 uker etter flåttbittet. Mange har da hatt erytema migrans på forhånd. I denne fasen er det først og fremst spredning av bakterien til hjerne og nerver, eller til muskler og ledd som gir plager. Bakterien kan føre til en mild form for hjernehinnebetennelse med plagsom hodepine. Nerverøtter kan også bli angrepet og føre til smerter i nakke, skuldre, lår eller armer. Man kan også få betennelse i nerver og lammelser i enkelte nerver - ansiktslammelse er vanligst. Ved spredning til ledd er leddsmerter vanlig, og noen kan få hevelser i ledd. Ved tidlig spredning av bakterien kan også hjertet bli påvirket. Hos noen ser man mange ringforma utslett selv om man kun har fått ett enkelt flåttbitt. Også dette andre stadiet vil hos de fleste gli over av selv uten behandling.

Stadium 3 - sen utbredt sykdom

Stadium tre kan opptre måneder til år etter smitten hos personer som ikke har fått behandling med antibiotikum i stadium 1 eller stadium 2. Dette stadiet kan vise seg ved et utslett på oversiden av armer eller ben - det ses en blå/rød misfarging og huden blir arraktig og tynn. Sykdommen kan også vise seg ved kroniske leddsmerter eller ved hodepine, konsentrasjonsvansker, eventuelt lammelser og svekket følsomhet i områder av huden. 

Post Lyme syndrom

Noen pasienter har plager med kroniske smerter, leddplager, hodepine og konsentrasjonsvansker i lang tid (mange år) etter borrelia-infeksjon. Dette gjelder også pasienter som har fått riktig antibiotikabehandling i tidlig stadium av sykdommen. Det er en del usikkerhet og uenighet både blant eksperter og pasienter om dette skyldes at infeksjonen blomstrer opp, eller om det er plager som skyldes skader etter tidligere infeksjon. Ekspertenes teori er at dette i de fleste tilfeller er forårsaket av skader på nerver eller ledd, og ikke et uttrykk for at bakterien fortsatt er til stede. 

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Borreliose . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Stanek G, Strie F. Lyme borreliosis. Lancet 2003; 362: 1639-47. PubMed
  2. Shapiro ED. Clinical practice. Lyme disease. N Engl J Med. 2014 May 1;370(18):1724-31. doi: 10.1056/NEJMcp1314325. DOI
  3. Stanek G, Wormser GP, Gray J. Lyme borreliosis. Lancet 2012; 379: 461. pmid:21903253 PubMed
  4. Smittevernveilederen. Lyme borreliose - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet, sist oppdatert 27.08.2019. www.fhi.no
  5. Eliassen KE, Berild D, Reiso H, Grude N, Christophersen KS, Finckenhagen C, Linbæk M. Incidence and antibiotic treatment of erythema migrans in Norway 2005-2009. Ticks Tick Borne Dis 2016. pmid: 27475874 PubMed
  6. Øymar K, Tveitnes D. Økt forekomst av nevroborreliose hos barn. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2060-1. Tidsskrift for Den norske legeforening
  7. Richter D, Matuschka FR, Spielman A. How ticks get under your skin: insertion mechanics of the feeding apparatus of Ixodes ricinus ticks. Proc Biol Sci 2013; 280: 20131758. pmid:24174106 PubMed
  8. Dandache P, Nadelman PB. Erythema migrans. Infect Dis Clin North Am 2008; 2: 235. pmid:18452799 PubMed
  9. Cook MJ. Lyme borreliosis: a review of data on transmission time after tick attachment. Int J Gen Med 2015; 8: 1. pmid:25565881 PubMed
  10. Youtube video med infestasjon legehandboka.no
  11. Dunham-Ems SM, Caimano MJ, Pal U. Live imaging reveals a biphasic mode of dissemination of Borrelia burgdorferi within ticks. J Clin Invest 2009; 119: 3652. pmid:19920352 PubMed
  12. Wormser GP. Early Lyme Disease. New Engl J Med 2006; 354: 2794. pmid:16807416 PubMed
  13. Razai MS, Doerholt K, Galiza E, Oakeshott P. Tick bite. 10-minute consultation. BMJ 2020;370:m3029 . doi:10.1136/bmj.m3029 DOI
  14. Wormser GP, McKenna D, Carlin J, et al. Hematogenous dissemination in early Lyme disease. Ann Intern Med 2005; 142: 751-5. Annals of Internal Medicine
  15. Fryland L, Wilhelmsson P, Lindgren PE. Low risk of developing Borrelia burgdorferi infection in the south-east of Sweden after being bitten by a Borrelia burgdorferi-infected tick. Int J Infect Dis 2011; 3: 174. pmid:21168354 PubMed
  16. Wilhelmsson P, Fryland L, Lindblom P. A prospective study on the incidence of Borrelia burgdorferi sensu lato infection after a tick bite in Sweden and on the Åland Islands, Finland (2008-2009). Ticks Tick Borne Dis 2016; 7: 71. pmid:26341726 PubMed
  17. Mysterud A, Easterday WR, Qviller L. Spatial and seasonal variation in the prevalence of Anaplasma phagocytophilum and Borrelia burgdorferi sensu lato in questing Ixodes ricinus ticks in Norway. Parasit Vectors 2013; 6: 187. pmid:3691722 PubMed
  18. Reiso H, Berild D. Borreliose. Nasjonal retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Oslo, Helsedirektoratet 2016. Sist oppdatert 21.10.2016. www.antibiotikaiallmennpraksis.no
  19. Flåttsenteret. Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer. Hjelp, jeg er bitt av flått! Sist oppdatert juli 10, 2020. xn--flttsenteret-ucb.no
  20. Bennet L, Fraenkel CJ, Garpmo U, et al. Clinical appearance of erythema migrans caused by Borrelia afzelii and Borrelia garinii--effect of the patient's sex. Wien Klin Wochenschr 2006; 118: 531-7. pmid:17009065 PubMed
  21. Koirala J. Lyme disease. BMJ Best Practice. Last reviewed April 2020. bestpractice.bmj.com
  22. Mygland A, Ljøstad U, Fingerle V. EFNS guidelines on the diagnosis and management of European Lyme neuroborreliosis. Eur J Neurol 2010; 17: 8. pmid:19930447 PubMed
  23. Steere AC, Angelis SM. Therapy for Lyme arthritis: strategies for the treatment of antibiotic-refractory arthritis. Athritis Rheum 2006; 54: 3079. pmid:17009226 PubMed
  24. Steere AC, Sikand VK. The presenting manifestations of Lyme disease and the outcomes of treatment. N Engl J Med 2003; 348: 2472-4. New England Journal of Medicine
  25. Mikkilä HO, Seppälä IJ, Viljanen MK. The expanding clinical spectrum of ocular lyme borreliosis. Ophtalmology 2000; 107: 581. pmid:10711899 PubMed
  26. Fish AE, Pride YB, Pinto DS. Lyme carditis. Infect Dis Clin North Am 2008; 22:275. PubMed
  27. Pal U, Wang P, Bao F. Borrelia burgdorferi basic membrane proteins A and B participate in the genesis of Lyme arthritis. J Exp Med 2008; 205: 133. pmid:18166585 PubMed
  28. Hofman H, Fingerle V, Hunfeld K-P, et al. Cutaneous Lyme borreliosis: Guideline of the German Dermatology Society. Ger Med Sci 2017. pmid:28943834 PubMed
  29. Feder HM, Barbara JB, O'Connell S. A Critical Appraisal of “Chronic Lyme Disease”. New Engl J Med 2007; 357: 1422. pmid:17914043 PubMed
  30. British Infection Association. The epidemiology, prevention, investigation and treatment of Lyme borreliosis in United Kingdom patients: a position statement by the British Infection Association. J Infect 2011; 62: 329. pmid:21421007 PubMed
  31. Eikeland R, Ljøstad U, Mygland A, Herlofson K, Løhaugen GC. European neuroborreliosis: neuropsychological findings 30 months post-treatment. Eur J Neurol 2012; 3: 480-7. pmid:21999112 PubMed
  32. Berende A, ter Hofstede HJM, Vos FJ, et al. Randomized Trial of Longer-Term Therapy for Symptoms Attributed to Lyme Disease. N Engl J Med 2016; 374: 1209-20. doi:10.1056/NEJMoa1505425 DOI
  33. Wormser GP, Dattwyler RJ, Shapiro ED. The clinical assessment, treatment, and prevention of lyme disease, human granulocytic anaplasmosis, and babesiosis: clinical practice guidelines by the Infectious Diseases Society of America.. Clin Infect Dis 2006; 9: 1089. pmid:17029130 PubMed
  34. Harbo SO (leder av arbeidsgruppe). Diagnostikk og behandling av lyme borreliose, Rapport til Helsedirektoratet fra arbeidsgruppen. Oslo: , 2009.
  35. Nadelman RB, Hanincová K, Mukherjee P, et al. Differentiation of reinfection from relapse in recurrent Lyme disease. N Engl J Med 2012; 367: 1883-90. New England Journal of Medicine
  36. Selzer EG, Gerber MA, Cartter ML, Freudigman K, Shapiro ED. Long-term outcomes of persons with Lyme disease. JAMA 2000; 283:609-16. Journal of the American Medical Association
  37. Skogman BH, Glimåker K, Nordwall M, et al. Long-term clinical outcome after Lyme neuroborreliosis in childhood. Pediatrics 2012; 130: 262-9. Pediatrics
  38. Shadick NA, Phillips CB, Sangha O et al. Musculoskeletal and neurologic outcomes in patients with previously treated Lyme disease. Ann Intern Med 1999; 131: 919-26. PubMed
  39. Kristiansen BE, Grude N, Tveten Y, Emmert A. Laboratoriediagnostikk ved Lyme-borreliose. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2132-4.
Annonse
Annonse