Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Skogflått sett ovenifra og underifra

Flåttbitt

Borreliose, flåttbitt

Forebygge flåttbitt

Vil du vite mer

Skogflåttencefalitt

NHI.no

TBE er forkortelse for tick-borne encephalitis, som på norsk heter skogflåttencefalitt. Det er en infeksjon i hjernen og ryggmargen (sentralnervesystemet) forårsaket av TBE-virus overført ved 

. Det er den samme flåttarten som overfører TBE-viruset som overfører den mer kjente 

Den flåttoverførte virussykdommen skogflåttencefalitt (encefalitt = hjernebetennelse) har de senere år blitt vanligere langs kysten fra Aust-Agder til Vestfold. Fore­komsten av skogflåttencefalitt er lav i Norge. Totalt er det i perioden 1994 - 2015 diagnostisert 115 tilfeller, hvorav 97 var smittet i Norge. I 2018 ble det meldt 26 tilfeller, i 2019 35 tilfeller, alle var smittet i Norge.

Skogflåttencefalitt forekommer relativt hyppig i sørvestre deler av Finland, i Sverige i skjærgården rundt Stockholm, østsiden av Melaren, på Gotland og Øland, og i Bohuslän. Tilstanden finnes også på Bornholm, i de baltiske land og flere andre steder i sentrale Europa.

Hva er skogflåttencefalitt?

Flått forekommer hovedsakelig i kyst- og dalområder med løvskog, kratt og frodig underskog i områder hvor vintrene ikke er for lange og kalde. Det kan være store lokale forskjeller på forekomsten av flått innen en kommune. Lokale smittevernmyndigheter tar hensyn til slike ”hot spots” når de informerer innbyggere og feriegjester. 

Skogflåttenecefalitt må ikke forveksles med bakteriesykdommen borreliose. Denne sykdommen overføres også gjennom flåttbitt. Mot borreliose finnes det ikke vaksine. 

Flått og skogflått

Viruset overføres til mennesker gjennom flåttbitt av infisert flått. TBE-virus finnes først og fremst hos smågnagere, særlig mus. Flått får viruset i seg ved å suge blod fra mus som inneholder viruset. Flåtten trives best i områder med fuktig skogbunn og vekslende løvskog og åpen mark.

Smitte

Det er stor variasjon i sykdomsbildet. Noen er uten symptomer, andre utvikler svært alvorlig sykdom. Vanligvis går det 10-14 (2-28) dager fra flåttbitt til de første symptomene kommer. Sykdommen deles vanligvis inn i to faser. I fase 1, som varer 4-5 dager, er det feber, tretthet, hodepine og muskelsmerter. Deretter forsvinner symptomene, og cirka 70 prosent blir friske. Hos 30 prosent går imidlertid sykdommen over til fase 2 etter ca 1 uke. I fase 2 forårsaker viruset hjernebetennelse (encefalitt), og dette gir kraftig hodepine, svimmelhet, kvalme og oppkast, nakkestivhet, psykiske symptomer og eventuelt utvikling av kramper og muskelsvekkelser.

Mange får langvarig rekonvalesens med hodepine, konsentrasjons­vansker og søvnplager. Følgetilstander i form hodepine, balanse- og bevegelsesproblemer er vanlige og oppstår hos cirka 10 prosent av dem som får encefalitt.

Påvisning av viruset skjer ved blodprøve og eventuelt prøve av spinalvæsken (væsken rundt ryggmargen). Blodprøver tatt med ca. 2 ukers mellomrom kan påvise eventuelle antistoffer mot TBE-virus, og stigning i mengden antistoffer fra første til andre prøve bekrefter diagnosen. 

Diagnostikk

Det finnes ingen spesifikk behandling av skogflåttencefalitt. Ettersom sykdommen skyldes et virus, hjelper det ikke med antibiotika. Behandlingen går derfor ut på å dempe symptomer og legge til rette for at kroppens eget immunsystem skal få jobbe så effektivt som mulig. Ved hjernebetennelse er det nødvendig med innleggelse på sykehus.

Behandling

Dersom du skal oppholde deg i områder med mye flått, bør du 

. Det er viktig at du dekker kroppen med klær (lange bukser, lange ermer, sokker) og at du er godt tildekket ved anklene. Gå på stier i stedet for på steder med høyt gress, lyng og kratt. Dersom du likevel får flåttbitt, anbefales det å fjerne denne så snart som mulig. Dette gjøres f.eks. med pinsett ved at du drar flåtten rett ut. 

Etter ferdsel i områder med mye flått bør man inspisere huden, og se etter flått på tøyet, også på vrangen. Det anbefales å dusje for å skylle bort flått som ikke har festet seg.

Det er som regel ikke mulig å fjerne flått i naturen. For å redusere forekomsten av flått hjelper det noe å fjerne høyt gress, busker og kratt.

Unngå smitte

Det finnes effektiv vaksine mot skogflåttencefalitt. Vaksinen har en beskyttelseseffekt på om lag 95% etter fullført grunnvaksinasjon (3 doser). Vaksinen anbefales til alle fastboende og sommergjester som oppholder seg mye i områder der sykdommen er vanlig. I Norge gjelder dette i kystområdene i Vest- og Aust-Ager, Telemark, Vestfold og Buskerud. 

Vaksinen settes med sprøyte i overarmen og kan gis til personer over 1 års alder. Grunnvaksinasjon består av 2 doser med 1-3 måneders intervall. Intervallet mellom 1. og 2. dose kan reduseres til 14 dager hvis det er behov for rask beskyt­telse. Tredje dose gis etter 5-12 måneder (før neste sesong). Ved behov for fortsatt beskyttelse gis en oppfriskningsdose (booster) med TBE-vaksine hvert 5. år. 

Vaksinering

Dødeligheten i Vest- Europa er under 1%, mens ca. 3% av de smittede får varige lammelser. Sykdommen har vanligvis et mildere forløp hos små barn.

Prognose

--&gt; https://www.fhi.no/ml/skadedyr/flatt/skogflattencefalitt-tbe/#utbredelse-av-skogflaattencefalitt-tbe

Folkehelseinstituttet. Skogflåttencefalitt (TBE-virusinfeksjoner) - veileder for helsepersonell. Smittevernveiederen. Folkehelseinstituttet. SIst endret 14.04.2019. Siden besøkt 15.01.21 

Kaiser R. Tick-borne encephalitis. Infect Dis Clin North Am 2008; 22:561. 

--&gt; https://xn--flttsenteret-ucb.no/

Flåttsenteret. Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer. Siden lest 15.01.2021 

Andreassen A, Jore S, Cuber P, et al. Prevalence of tick borne encephalitis virus in tick nymphs in relation to climatic factors on the southern coast of Norway. Parasites &amp; Vectors 2012; 5: 177. 

--&gt; https://www.folkhalsomyndigheten.se/smittskydd-beredskap/smittsamma-sjukdomar/tick-borne-encephalitis-tbe/

Folkhälsomyndigheten. Sjukdomsinformation om TBE. Uppdaterat: 2018-04-11. Hämtad 2020-07-08. 

Lindgren E, Gustafson R. Tick-borne encephalitis in Sweden and climate change . Lancet 2001; 358: 16-8. 

Skarpaas T, Ljøstad U, Sundøy A. First human cases of Tick-borne Encephalitis, Norway. Emerg Infect Dis 2004; 10: 2241-3. 