Quiz: Malaria

LENKESAMLING

• Malaria
• Malaria - unngå smitte
• Sigdcelleanemi
• Vaksinekart
• Quiz: ut på reise?
• Forebygg myggstikk
• Hemolytisk anemi

WARNING: No parser found for HTML node /div[1]/h3[1]/caption[1]

• 37
• 241
• 815
• 2111

Ca. 655 000 døde som følge av malaria i 2010. Samme år ble det meldt smitte til Folkehelseinstituttet for 37 nordmenn, alle smittet i utlandet. Dødsfall på grunn av malaria er svært sjelden i vårt land. Malariasykdommen trives best i tropiske strøk og under dårlige sanitære forhold. Mennesker har kjempet mot denne infeksjonssykdommen i mange tusen år, men den blusser stadig opp tross gjentatte forsøk på å bekjempe sykdommen. Mye har blitt gjort for å drive sykdommen tilbake, og malariaen er mindre uttbredt nå enn for noen år siden. Håpet er at vi har lært av historiens gang, og at sykdommen ikke nok en gang kommer sterkere tilbake etter tilsynelatende effektive tiltak.

WARNING: No parser found for HTML node /div[2]/h3[1]/caption[1]

• Feko-oral smitte (via avføring)
• Luftbåren smitte (hosting/nysing)
• Smitte ved insektstikk
• Seksuelt overførbar smitte

Man får smitten gjennom myggstikk av smittebærende mygg. Malariamyggen får smitten i seg ved å suge blod som er malariasmittet. I myggen modnes parasitten, og overføres til en ny person ved myggstikk. Uten myggen vil ikke sykdommen kunne spre seg. Derfor er myggen et viktig angrepspunkt når man forsøker å få bukt med malaria. Fremgangen med å slå ned malaria de siste 10 årene har vært sterkt knyttet til at man har slått ned myggbestander i utsatte områder. Nye rapporter (World Malaria Report 2012) tyder på at mygg er i ferd med å utvikle motstandsdyktighet mot mange av disse myggmidlene, og om ikke dette problemet løses må vi igjen forvente at vi vil se en økning i smitte og død som følge av malaria .

WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]

• P. falciparum
• P. knowlesi
• P. malariae
• P. ovale
• P. vivax

De ulike variantene av Plasmodium gir ulik grad av sykdom og symptomer. Plasmodium vivax og falciparum er de to variantene som har størst utbredelse, og det er falciparum som gir mest alvorlig sykdom og som utgjør det største helseproblemet verden over. Det ble nylig foreslått at Plasmodium ovale bør deles i to varianter: Plasmodium ovale curtisi (klassisk form) og Plasmodium ovale wallikeri (variant) . For alle typene gjelder at smitten blir overført til mennesker ved myggstikk, og parasittene slår seg ned i de røde blodlegemene i kroppen.

WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]

• Influensalignende, smitte gir vanligvis 3 ukers sykdom
• Periodiske anfall med feber og sykdomsfølelse
• Raskt innsettende sykdom med pusteproblemer og utslett
• En stadig større forgiftning (opphopning av jern) gir kvalme og oppkast

Det typiske er at symptomene innfinner seg 10-16 dager etter det myggstikket som overførte smitten. Anfall med kraftige frysninger (frostanfall), med påfølgende feber, slapphet, hodepine, svimmelhet, mageproblemer, muskelsmerter, leddsmerter, ryggsmerter og tørrhoste er typisk. Anfallene varer normalt i under 6 timer. Det typiske med malaria er at anfallene kommer tilbake i sykluser. Ulike varianter av malaria gir ulik alvorlighet av sykdommen og litt ulik tid mellom anfallene. Det vanligste er at det går ca. to døgn mellom hvert anfall.

WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]

• Den spiser røde blodceller
• Den formerer seg i de røde blodcellene og ødelegger disse i prosessen
• Den infiltrerer hvite blodlegemer og ødelegger immunforsvaret
• Den hindrer blodplatene i å gjøre jobben sin

I mennesket snylter malaria-parasitten i de røde blodlegemene. Her formerer den seg, og etter ca to døgn sprekker de røde blodlegemene som inneholder parasitter, slik at nye parasitter frigjøres. Denne syklusen gjentas mange ganger, og det er hver gang nye parasitter frigjøres fra de røde blodlegemene at pasienten får anfall med feber og frostrier. På grunn av parasittens angrep på de røde blodlegemene kan man etter hvert få redusert antall av disse i blodet, og derved lavere blodprosent (anemi).

WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]

• Fullmåne-anemi
• Hemolytisk anemi
• Oval anermi
• Sigdcelle-anemi

Sigdcelleanemi er en arvelig tilstand som ikke kan helbredes. Selv med optimal behandling vil enkelte med denne sykdommen dø i forholdsvis ung alder. I Norge er sigdcelleanemi en sjelden tilstand, og sykdommen forekommer nesten utelukkende hos personer med afrikansk opprinnelse. I Afrika er sigdcelleanemi et toegget sverd - på den ene siden er det en alvorlig sykdom. På den andre siden beskytter en mild variant av sykdommen mot malaria. For å gjøre forvirringen komplett kan vi også nevne at malaria også kan utløse noe som kalles sigdcellekriser hos pasientene med den alvorlige formen av sigdcelleanemi. Hos denne gruppen er det vanlig med livsvarig medikamentell behandling for å forebygge malaria for de som oppholder seg i malaria-områder.

WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]

• Paracetamol
• Kinin
• Acetylsalisylsyre
• Haldol

Det er mulig å behandle malaria, men medisinene er ikke tilgjengelige i alle land. Sykdom forårsaket av P. falciparum kan være dødelig, særlig hvir behandlingen ikke starter tidlig nok. De ulike medisinene hemmer parasitten på forskjellige nivåer i livssyklusen. Det virker også som om blodplater har en sentral betydning for bekjempelse av parasitten, og eksperimentelle studier tyder på at blodplatehemmere (som acetysalisylsyre - Dispril, Aspirin, Globoid) motvirker denne effekten. Slike medisiner bør derfor ikke benyttes som febernedsettende medisiner under anfall. Når malaria behandles i Norge er prognosen god for alle typer malaria.

WARNING: No parser found for HTML node /div[8]/h3[1]/caption[1]

• Ja
• Ja, men ikke i områder hvor P. falciparum herjer
• Nei

Forebyggende behandling med medisiner reduserer risikoen for smitte og gjør deg mindre syk, men risikoen for smitte er fortsatt der. Det viktigste du kan gjøre for å unngå malariasmitte er å unngå myggstikk. Malariamyggen er mest aktiv mellom solnedgang og soloppgang, det vil si i mørket. Den liker seg også godt innendørs. I områder med malaria anbefales det at huden tildekkes med sokker, langbukser og langermete plagg ved utendørsopphold etter solnedgang. I dette dokumentet vil du også finne en rekke andre råd for å unngå malariasmitte. Et besøk på vaksinasjonskontoret eller hos fastlegen er nødvendig for å få den medikamentelle beskyttelsen du bør ha med deg. For at medisinen skal fungere effektivt bør oppstart av behandingen skje før avreise. I flere tiår har man jobbet for å utvikle en effektiv vaksine mot malaria, men parasitten er så kompleks at dette ikke har ført fram så langt. Mer enn 20 forskjellige vaksiner er under utprøving i 2013. Kanskje er det på denne måten vi skal få bukt med malaria?

Ta flere quizer