Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Høydesyke: Behandling

Innhold i artikkelen

Hovedbehandlingen er stans i oppstigning, eventuelt nedstigning og ekstra tilførsel av oksygen.

Ved lette symptomer må oppstigningen stanses for å oppnå akklimatisering. Personer som ikke blir bedre med behandling, må flyttes til lavere høyde. Bruk av portabelt trykkammer kan gjøre samme nytte som nedstigning, men byr på praktiske utfordringer dersom personen trenger tilsyn. Alvorlige symptomer er livstruende. Beste og anbefalte behandling er at personen fraktes til en lavere høyde snarest. Noen høydeklinikker og godt utrustede sykehus kan tilby tilstrekkelig hjelp også i høyden, men høydebarer og medbrakte oksygenkolber anbefales ikke som behandling.

Annonse

Dersom det kun dreier seg om hodepine, er vanlige smertestillende (eks. ibumetin) tilstrekkelig. Ved mild høydesyke kan acetazolamid forsøkes: 125 til 250 mg to ganger daglig. Dette reduserer væskeutsivingen og kan ofte ha effekt i løpet av få timer. Ikke bruk sovemedisin fordi det kan maskere utviklingen av alvorligere høydesyke.

Ved vedvarende plager er nedstigning og medisinsk behandling helt avgjørende. Denne behandlingen bør ledes av lege.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Høydesyke . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Luks AM, Auerbach PS, Freer L, et al. Wilderness Medical Society Clinical Practice Guidelines for the Prevention and Treatment of Acute Altitude Illness: 2019 Update. Wilderness Environ Med. 2019;30(4S):S3‐S18. doi:10.1016/j.wem.2019.04.006 DOI
  2. Maggiorini M, Buhler B, Walter M, et al. Prevalence of acute mountain sickness in the Swiss Alps. BMJ 1990;301:853-855. British Medical Journal
  3. Norsk legemiddelhåndbok. G28.2 Høydemedisin-akutt høydesyke. Nettsiden besøkt 26.05.20. www.legemiddelhandboka.no
  4. Gallagher SA, Hackett P. Acute mountain sickness and high altitude cerebral edema. UpToDate, last updated Jun 25, 2018. UpToDate
  5. Hackett PH, Roach RC. High-altitude illness. N Engl J Med 2001; 345: 107-14. PubMed
  6. Dumont L, Mardirosoff C, Tramer MR. Efficacy and harm of pharmacological prevention of acute mountain sickness: quantitative systematic review. BMJ 2000;321:267-272. British Medical Journal
  7. Imray C, Booth A, Wright A, Bradwell A. Acute altitude illnesses. Clinical review. BMJ 2011; 343: d4943. BMJ (DOI)
  8. Rostrup M. Reiser til de store høyder - akutt høydesyke. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 1692-4. PubMed
  9. Firth PG, Zheng H, Windsor JS, et al. Mortality on Mount Everest, 1921-2006: descriptive study. BMJ 2008; 337: a2654. BMJ (DOI)
  10. Bird BA, Wright AD, Wilson MH, et al. High altitude ataxia--its assessment and relevance. Wilderness Environ Med 2011; 22: 172-6. pmid:21664562 PubMed
  11. Firth PG, Bolay H. Transient high altitude neurological dysfunction: an origin in the temporoparietal cortex. High Alt Med Biol 2004; 5: 71-5. PubMed
  12. Purkayastha SS, Ray US, Aurora BS. Acclimatization at high altitude in gradual and acute induction. J Appl Physiol 1996; 79: 487-92. PubMed
  13. Basnyat B, Gertsch JH, Johnson EW, et al. Efficacy of low-dose acetazolamide (125 mg BID) for the prophylaxis of acute mountain sickness: a prospective, double-blind, randomized, placebo-controlled trial. High Alt Med Biol 2003; 4: 45-52. PubMed
  14. McIntosh SE, Hemphill M, McDevitt MC, et al. Reduced Acetazolamide Dosing in Countering Altitude Illness: A Comparison of 62.5 vs 125 mg (the RADICAL Trial). Wilderness Environ Med. 2019;30(1):12‐21. doi:10.1016/j.wem.2018.09.002 DOI
  15. Burns P, Lipman GS, Warner K, et al. Altitude Sickness Prevention with Ibuprofen Relative to Acetazolamide. Am J Med. 2019;132(2):247‐251. doi:10.1016/j.amjmed.2018.10.021 DOI
  16. Jones BE, Stokes S, McKenzie S, Nilles E, Stoddard GJ. Management of high altitude pulmonary edema in the Himalaya: a review of 56 cases presenting at Pheriche medical aid post (4240 m). Wilderness Environ Med. 2013;24(1):32‐36. doi:10.1016/j.wem.2012.07.004 DOI
  17. Maggiorini M, Brunner-La Rocca H-P, Peth S, et al. Both tadalafil and dexamethasone may reduce the incidence of high-altitude pulmonary edema. Ann Intern Med 2006; 145: 497-506. Annals of Internal Medicine
  18. Harris NS, Wenzel RP, Thomas SH. High altitude headache: efficacy of acetaminophen vs. ibuprofen in a randomized, controlled trial. J Emerg Med. 2003;24(4):383‐387. doi:10.1016/s0736-4679(03)00034-9 DOI
  19. Gertsch JH, Lipman GS, Holck PS, et al. Prospective, double-blind, randomized, placebo-controlled comparison of acetazolamide versus ibuprofen for prophylaxis against high altitude headache: The Headache Evaluation at Altitude Trial (HEAT). Wilderness Environ Med 2010; 21: 236-43. PubMed
  20. Roeggla G, Roeggla H, Roeggla M, Binder M, Laggner AN. Effect ofg alcohol on acute ventilatory adaptation to mild hypoxia at moderate altitude. Ann Intern Med 1995; 122: 925-7. PubMed
  21. Nieto Estrada VH, Molano Franco D, Medina RD, Gonzalez Garay AG, Martí-Carvajal AJ, Arevalo-Rodriguez I. Interventions for preventing high altitude illness: Part 1. Commonly-used classes of drugs. Cochrane Database Syst Rev. 2017 Jun 27. 6:CD009761. Cochrane (DOI)
Annonse
Annonse