Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Akutt høydesyke

Høydesyke er symptomer som oppstår på grunn av manglende tilpasning til det lave oksygentrykket i store høyder.

Acute mountain sickness
Høydesyke kan oppstå allerede ved 2000 meter over havet.

Sist oppdatert:

3. juni 2020

Innhold i artikkelen

Hva er akutt høydesyke?

Akutt høydesyke skyldes i hovedsak fysiologiske forandringer forårsaket av lavt oksygentrykk i store høyder. Kroppen trenger tid for å omstille seg til nye omgivelser, og det er særlig hurtige oppstigninger til høyder over 2500 meter som forårsaker høydesyke. Symptomene fra høydesyke kan være alt fra milde til livstruende, men de må alltid tas på alvor. 

Høydesyke illustrasjon (002).jpg
Annonse

Dersom man ikke gir kroppen tilstrekkelig anledning til å justere seg til endringer i oksygentrykk kan det gi ubehagelige symptomer og ev. lede til dødelige væskeansamling i hjerne (HACE) eller lunger (HAPE) i løpet av kort tid.

Kroppen gir ofte et tidlig varsel om at høydesyke er i ferd med å utvikle seg gjennom symptomer som hodepine og/eller tung pust, men særlig akutte lungeproblemer kan oppstå uten forvarsel. Raske tiltak (nedstigning) kan være livreddende.

Høydesyke kan oppstå allerede ved opphold i høyder over 2000 meter, men dette er sjelden. Det er først ved ca. 2500 høydemeter at faren virkelig begynner å øke. Jo større høyden er, og jo hurtigere oppstigningen er, jo større er både faren for å utvikle høydesyke og konsekvensene av den. En studie fra Alpene viste at risikoen for høydesyke var ni prosent ved 2850 høydemeter, 13 prosent ved 3050 meter, 34 prosent ved 3650 meter og 53 prosent ved 4559 meter. 

Det tar som regel 6 til 12 timer fra man når høyden til symptomene melder seg. Høyden man sover i er viktigere enn høyden som nås i løpet av dagen. Straks man kommer lavere synker risikoen for høydesyke

Det store individuelle forskjeller når det gjelder risiko for høydesyke, og har du tidligere opplevd høydesyke bør du være ekstra på vakt. 

God form øker risikoen for alvorlig høydesyke. Harde fysiske belastninger bør man forsøke å unngå i store høyder om kroppen ikke har hatt tilstrekkelig tid til å omstille seg. Både eldre og dårlig trente virker å være bedre beskyttet mot høydesyke, men dette gjenspeiler kanskje at disse gruppene som regel er mindre grad er vant til å presse kroppen.

Høydesyke rammer begge kjønn likt. Sykdommer som anemi, kronisk hjerte- eller lungesykdom øker risikoen for høydesyke, det samme gjør kulde. 

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Høydesyke . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Luks AM, Auerbach PS, Freer L, et al. Wilderness Medical Society Clinical Practice Guidelines for the Prevention and Treatment of Acute Altitude Illness: 2019 Update. Wilderness Environ Med. 2019;30(4S):S3‐S18. doi:10.1016/j.wem.2019.04.006 DOI
  2. Maggiorini M, Buhler B, Walter M, et al. Prevalence of acute mountain sickness in the Swiss Alps. BMJ 1990;301:853-855. British Medical Journal
  3. Norsk legemiddelhåndbok. G28.2 Høydemedisin-akutt høydesyke. Nettsiden besøkt 26.05.20. www.legemiddelhandboka.no
  4. Gallagher SA, Hackett P. Acute mountain sickness and high altitude cerebral edema. UpToDate, last updated Jun 25, 2018. UpToDate
  5. Hackett PH, Roach RC. High-altitude illness. N Engl J Med 2001; 345: 107-14. PubMed
  6. Dumont L, Mardirosoff C, Tramer MR. Efficacy and harm of pharmacological prevention of acute mountain sickness: quantitative systematic review. BMJ 2000;321:267-272. British Medical Journal
  7. Imray C, Booth A, Wright A, Bradwell A. Acute altitude illnesses. Clinical review. BMJ 2011; 343: d4943. BMJ (DOI)
  8. Rostrup M. Reiser til de store høyder - akutt høydesyke. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 1692-4. PubMed
  9. Firth PG, Zheng H, Windsor JS, et al. Mortality on Mount Everest, 1921-2006: descriptive study. BMJ 2008; 337: a2654. BMJ (DOI)
  10. Bird BA, Wright AD, Wilson MH, et al. High altitude ataxia--its assessment and relevance. Wilderness Environ Med 2011; 22: 172-6. pmid:21664562 PubMed
  11. Firth PG, Bolay H. Transient high altitude neurological dysfunction: an origin in the temporoparietal cortex. High Alt Med Biol 2004; 5: 71-5. PubMed
  12. Purkayastha SS, Ray US, Aurora BS. Acclimatization at high altitude in gradual and acute induction. J Appl Physiol 1996; 79: 487-92. PubMed
  13. Basnyat B, Gertsch JH, Johnson EW, et al. Efficacy of low-dose acetazolamide (125 mg BID) for the prophylaxis of acute mountain sickness: a prospective, double-blind, randomized, placebo-controlled trial. High Alt Med Biol 2003; 4: 45-52. PubMed
  14. McIntosh SE, Hemphill M, McDevitt MC, et al. Reduced Acetazolamide Dosing in Countering Altitude Illness: A Comparison of 62.5 vs 125 mg (the RADICAL Trial). Wilderness Environ Med. 2019;30(1):12‐21. doi:10.1016/j.wem.2018.09.002 DOI
  15. Burns P, Lipman GS, Warner K, et al. Altitude Sickness Prevention with Ibuprofen Relative to Acetazolamide. Am J Med. 2019;132(2):247‐251. doi:10.1016/j.amjmed.2018.10.021 DOI
  16. Jones BE, Stokes S, McKenzie S, Nilles E, Stoddard GJ. Management of high altitude pulmonary edema in the Himalaya: a review of 56 cases presenting at Pheriche medical aid post (4240 m). Wilderness Environ Med. 2013;24(1):32‐36. doi:10.1016/j.wem.2012.07.004 DOI
  17. Maggiorini M, Brunner-La Rocca H-P, Peth S, et al. Both tadalafil and dexamethasone may reduce the incidence of high-altitude pulmonary edema. Ann Intern Med 2006; 145: 497-506. Annals of Internal Medicine
  18. Harris NS, Wenzel RP, Thomas SH. High altitude headache: efficacy of acetaminophen vs. ibuprofen in a randomized, controlled trial. J Emerg Med. 2003;24(4):383‐387. doi:10.1016/s0736-4679(03)00034-9 DOI
  19. Gertsch JH, Lipman GS, Holck PS, et al. Prospective, double-blind, randomized, placebo-controlled comparison of acetazolamide versus ibuprofen for prophylaxis against high altitude headache: The Headache Evaluation at Altitude Trial (HEAT). Wilderness Environ Med 2010; 21: 236-43. PubMed
  20. Roeggla G, Roeggla H, Roeggla M, Binder M, Laggner AN. Effect ofg alcohol on acute ventilatory adaptation to mild hypoxia at moderate altitude. Ann Intern Med 1995; 122: 925-7. PubMed
  21. Nieto Estrada VH, Molano Franco D, Medina RD, Gonzalez Garay AG, Martí-Carvajal AJ, Arevalo-Rodriguez I. Interventions for preventing high altitude illness: Part 1. Commonly-used classes of drugs. Cochrane Database Syst Rev. 2017 Jun 27. 6:CD009761. Cochrane (DOI)
Annonse
Annonse