Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Høydesyke: Årsaker

Innhold i artikkelen

Når oksygentrykket avtar, vil kroppen starte reguleringsmekanismer for å tilpasse seg oksygenmangel: 

  • Hjertefrekvensen øker og pusten går raskere.
    • Når pusten går raskere taper vi mer væske. Grunnen til det er at varm luft bærer mer væske enn kald, og luften varmes i lungene. På et vanlig døgn vil dette væsketapet utgjøre flere liter, og det er enda større i høyden.
  • Trykket i lungekretsløpet øker, det blir forstyrrelser i saltbalanse og i pH-verdi i blodet, og dette påvirker også nyrenes væskeregulering.
  • Ved høydeopphold vil kroppen tilpasse seg høyden ved å produsere et større antall røde blodceller. Dette øker den oksygenbindende evnen.
    • Kroppens tilpasninger til høyden starter omtrent umiddelbart, men det tar noen uker før kroppen har nådd sitt nye mål. På samme måte avtar produksjonen av røde blodceller når man kommer ned i lavlandet igjen, og etter noen uker er effekten borte.
    • Idrettsutøvere bruker høydeopphold før større arrangement for å utnytte kroppens naturlige oppregulering av røde blodlegemer. Bloddoping er en "snarvei" til den samme effekten.
Annonse

Summen av dette er væskeutsiving og hevelse utenfor blodårene (ødem), spesielt i hjernen og lungene.

Faktorer som manglende akklimatisering, fysisk anstrengelse eller andre sykdommer som hjerte- eller lungesykdom, vil øke risikoen for utvikling av høydesyke. God fysisk form beskytter ikke mot høydesyke.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Høydesyke . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Luks AM, Auerbach PS, Freer L, et al. Wilderness Medical Society Clinical Practice Guidelines for the Prevention and Treatment of Acute Altitude Illness: 2019 Update. Wilderness Environ Med. 2019;30(4S):S3‐S18. doi:10.1016/j.wem.2019.04.006 DOI
  2. Maggiorini M, Buhler B, Walter M, et al. Prevalence of acute mountain sickness in the Swiss Alps. BMJ 1990;301:853-855. British Medical Journal
  3. Norsk legemiddelhåndbok. G28.2 Høydemedisin-akutt høydesyke. Nettsiden besøkt 26.05.20. www.legemiddelhandboka.no
  4. Gallagher SA, Hackett P. Acute mountain sickness and high altitude cerebral edema. UpToDate, last updated Jun 25, 2018. UpToDate
  5. Hackett PH, Roach RC. High-altitude illness. N Engl J Med 2001; 345: 107-14. PubMed
  6. Dumont L, Mardirosoff C, Tramer MR. Efficacy and harm of pharmacological prevention of acute mountain sickness: quantitative systematic review. BMJ 2000;321:267-272. British Medical Journal
  7. Imray C, Booth A, Wright A, Bradwell A. Acute altitude illnesses. Clinical review. BMJ 2011; 343: d4943. BMJ (DOI)
  8. Rostrup M. Reiser til de store høyder - akutt høydesyke. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 1692-4. PubMed
  9. Firth PG, Zheng H, Windsor JS, et al. Mortality on Mount Everest, 1921-2006: descriptive study. BMJ 2008; 337: a2654. BMJ (DOI)
  10. Bird BA, Wright AD, Wilson MH, et al. High altitude ataxia--its assessment and relevance. Wilderness Environ Med 2011; 22: 172-6. pmid:21664562 PubMed
  11. Firth PG, Bolay H. Transient high altitude neurological dysfunction: an origin in the temporoparietal cortex. High Alt Med Biol 2004; 5: 71-5. PubMed
  12. Purkayastha SS, Ray US, Aurora BS. Acclimatization at high altitude in gradual and acute induction. J Appl Physiol 1996; 79: 487-92. PubMed
  13. Basnyat B, Gertsch JH, Johnson EW, et al. Efficacy of low-dose acetazolamide (125 mg BID) for the prophylaxis of acute mountain sickness: a prospective, double-blind, randomized, placebo-controlled trial. High Alt Med Biol 2003; 4: 45-52. PubMed
  14. McIntosh SE, Hemphill M, McDevitt MC, et al. Reduced Acetazolamide Dosing in Countering Altitude Illness: A Comparison of 62.5 vs 125 mg (the RADICAL Trial). Wilderness Environ Med. 2019;30(1):12‐21. doi:10.1016/j.wem.2018.09.002 DOI
  15. Burns P, Lipman GS, Warner K, et al. Altitude Sickness Prevention with Ibuprofen Relative to Acetazolamide. Am J Med. 2019;132(2):247‐251. doi:10.1016/j.amjmed.2018.10.021 DOI
  16. Jones BE, Stokes S, McKenzie S, Nilles E, Stoddard GJ. Management of high altitude pulmonary edema in the Himalaya: a review of 56 cases presenting at Pheriche medical aid post (4240 m). Wilderness Environ Med. 2013;24(1):32‐36. doi:10.1016/j.wem.2012.07.004 DOI
  17. Maggiorini M, Brunner-La Rocca H-P, Peth S, et al. Both tadalafil and dexamethasone may reduce the incidence of high-altitude pulmonary edema. Ann Intern Med 2006; 145: 497-506. Annals of Internal Medicine
  18. Harris NS, Wenzel RP, Thomas SH. High altitude headache: efficacy of acetaminophen vs. ibuprofen in a randomized, controlled trial. J Emerg Med. 2003;24(4):383‐387. doi:10.1016/s0736-4679(03)00034-9 DOI
  19. Gertsch JH, Lipman GS, Holck PS, et al. Prospective, double-blind, randomized, placebo-controlled comparison of acetazolamide versus ibuprofen for prophylaxis against high altitude headache: The Headache Evaluation at Altitude Trial (HEAT). Wilderness Environ Med 2010; 21: 236-43. PubMed
  20. Roeggla G, Roeggla H, Roeggla M, Binder M, Laggner AN. Effect ofg alcohol on acute ventilatory adaptation to mild hypoxia at moderate altitude. Ann Intern Med 1995; 122: 925-7. PubMed
  21. Nieto Estrada VH, Molano Franco D, Medina RD, Gonzalez Garay AG, Martí-Carvajal AJ, Arevalo-Rodriguez I. Interventions for preventing high altitude illness: Part 1. Commonly-used classes of drugs. Cochrane Database Syst Rev. 2017 Jun 27. 6:CD009761. Cochrane (DOI)
Annonse
Annonse