Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Borreliose, flåttbitt: Diagnosen

Utvikling av en større rød sone (erytema migrans) rundt et flåttbitt, oftest ca. 2 uker etter bittet, er typisk for sykdommen. Dersom det i tillegg kommer allmennsymptomer som beskrevet, er dette en sikker diagnose. Mange flåttstikk kan gi en liten rød sone på 1-2 cm rundt stikkstedet, på samme måte som andre insektstikk. Dette er ufarlig og betyr ikke at man er smittet.

Annonse

Stadium 1

Typisk er at et rødt utslett plutselig oppstår etter flåttbitt. Utslettet sprer seg ringformet, og det er ingen eller bare ubetydelig skjelling eller kløe. Det kan forekomme lett feber og lokal hevelse av lymfeknuter. Utslettet og sykdommen går tilbake av seg selv i løpet av 2 til 4 uker, men dette kan variere mye.

Stadium 2 og 3

Spredning via blod eller lymfe kan gi en lang rekke symptomer dager til uker etter bakterieoverføringen. Det vanligste er hudforandringer, skader i nervesystemet (lammelser, tap av følesans) og leddbetennelser (verk og hevelse i leddene).

Prøver

I stadium 1 har man ingen nytte av blodprøver eller andre prøver. Diagnosen stilles ut fra det typiske utslettet.

I sykdommens andre stadium utvikles langsomt antistoffer i kroppen. Antistoffer dannes av kroppens immunforsvar. Tidlig i andre stadium kan antistoffer mangle, men i løpet av 3-4 uker vil de fleste ha dannet antistoffer, og etter 8 uker finner man antistoffer hos så godt som alle. 

De testene som brukes i norske laboratorier, er de aller mest avanserte og mest pålitelige som finnes. Men prøvene kan gi feil utslag tidlig i forløpet, enten ved at antistoffer ikke har rukket å bli dannet, eller at antistoffer fra infeksjoner mange år tilbake fortsatt kan være tilstede, og gi falskt positive svar.

Ved mistanke om alvorlig borreliainfeksjon hvor første prøve er negativ, kan det være aktuelt å ta en ny blodprøve etter 4-6 uker, og det kan være aktuelt å undersøke mer enn en test.

Ved mistanke om at det foreligger betennelse i hjernehinner eller hjernevev, må man innlegges i sykehus der det blant annet gjøres spinalpunksjon - dvs. at en tar en prøve fra ryggmargsvæsken.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Borreliose . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Stanek G, Strie F. Lyme borreliosis. Lancet 2003; 362: 1639-47. PubMed
  2. Shapiro ED. Clinical practice. Lyme disease. N Engl J Med. 2014 May 1;370(18):1724-31. doi: 10.1056/NEJMcp1314325. DOI
  3. Stanek G, Wormser GP, Gray J. Lyme borreliosis. Lancet 2012; 379: 461. pmid:21903253 PubMed
  4. Smittevernveilederen. Lyme borreliose - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet, sist oppdatert 27.08.2019. www.fhi.no
  5. Eliassen KE, Berild D, Reiso H, Grude N, Christophersen KS, Finckenhagen C, Linbæk M. Incidence and antibiotic treatment of erythema migrans in Norway 2005-2009. Ticks Tick Borne Dis 2016. pmid: 27475874 PubMed
  6. Øymar K, Tveitnes D. Økt forekomst av nevroborreliose hos barn. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2060-1. Tidsskrift for Den norske legeforening
  7. Richter D, Matuschka FR, Spielman A. How ticks get under your skin: insertion mechanics of the feeding apparatus of Ixodes ricinus ticks. Proc Biol Sci 2013; 280: 20131758. pmid:24174106 PubMed
  8. Dandache P, Nadelman PB. Erythema migrans. Infect Dis Clin North Am 2008; 2: 235. pmid:18452799 PubMed
  9. Cook MJ. Lyme borreliosis: a review of data on transmission time after tick attachment. Int J Gen Med 2015; 8: 1. pmid:25565881 PubMed
  10. Youtube video med infestasjon legehandboka.no
  11. Dunham-Ems SM, Caimano MJ, Pal U. Live imaging reveals a biphasic mode of dissemination of Borrelia burgdorferi within ticks. J Clin Invest 2009; 119: 3652. pmid:19920352 PubMed
  12. Wormser GP. Early Lyme Disease. New Engl J Med 2006; 354: 2794. pmid:16807416 PubMed
  13. Razai MS, Doerholt K, Galiza E, Oakeshott P. Tick bite. 10-minute consultation. BMJ 2020;370:m3029 . doi:10.1136/bmj.m3029 DOI
  14. Wormser GP, McKenna D, Carlin J, et al. Hematogenous dissemination in early Lyme disease. Ann Intern Med 2005; 142: 751-5. Annals of Internal Medicine
  15. Fryland L, Wilhelmsson P, Lindgren PE. Low risk of developing Borrelia burgdorferi infection in the south-east of Sweden after being bitten by a Borrelia burgdorferi-infected tick. Int J Infect Dis 2011; 3: 174. pmid:21168354 PubMed
  16. Wilhelmsson P, Fryland L, Lindblom P. A prospective study on the incidence of Borrelia burgdorferi sensu lato infection after a tick bite in Sweden and on the Åland Islands, Finland (2008-2009). Ticks Tick Borne Dis 2016; 7: 71. pmid:26341726 PubMed
  17. Mysterud A, Easterday WR, Qviller L. Spatial and seasonal variation in the prevalence of Anaplasma phagocytophilum and Borrelia burgdorferi sensu lato in questing Ixodes ricinus ticks in Norway. Parasit Vectors 2013; 6: 187. pmid:3691722 PubMed
  18. Reiso H, Berild D. Borreliose. Nasjonal retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Oslo, Helsedirektoratet 2016. Sist oppdatert 21.10.2016. www.antibiotikaiallmennpraksis.no
  19. Flåttsenteret. Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer. Hjelp, jeg er bitt av flått! Sist oppdatert juli 10, 2020. xn--flttsenteret-ucb.no
  20. Bennet L, Fraenkel CJ, Garpmo U, et al. Clinical appearance of erythema migrans caused by Borrelia afzelii and Borrelia garinii--effect of the patient's sex. Wien Klin Wochenschr 2006; 118: 531-7. pmid:17009065 PubMed
  21. Koirala J. Lyme disease. BMJ Best Practice. Last reviewed April 2020. bestpractice.bmj.com
  22. Mygland A, Ljøstad U, Fingerle V. EFNS guidelines on the diagnosis and management of European Lyme neuroborreliosis. Eur J Neurol 2010; 17: 8. pmid:19930447 PubMed
  23. Steere AC, Angelis SM. Therapy for Lyme arthritis: strategies for the treatment of antibiotic-refractory arthritis. Athritis Rheum 2006; 54: 3079. pmid:17009226 PubMed
  24. Steere AC, Sikand VK. The presenting manifestations of Lyme disease and the outcomes of treatment. N Engl J Med 2003; 348: 2472-4. New England Journal of Medicine
  25. Mikkilä HO, Seppälä IJ, Viljanen MK. The expanding clinical spectrum of ocular lyme borreliosis. Ophtalmology 2000; 107: 581. pmid:10711899 PubMed
  26. Fish AE, Pride YB, Pinto DS. Lyme carditis. Infect Dis Clin North Am 2008; 22:275. PubMed
  27. Pal U, Wang P, Bao F. Borrelia burgdorferi basic membrane proteins A and B participate in the genesis of Lyme arthritis. J Exp Med 2008; 205: 133. pmid:18166585 PubMed
  28. Hofman H, Fingerle V, Hunfeld K-P, et al. Cutaneous Lyme borreliosis: Guideline of the German Dermatology Society. Ger Med Sci 2017. pmid:28943834 PubMed
  29. Feder HM, Barbara JB, O'Connell S. A Critical Appraisal of “Chronic Lyme Disease”. New Engl J Med 2007; 357: 1422. pmid:17914043 PubMed
  30. British Infection Association. The epidemiology, prevention, investigation and treatment of Lyme borreliosis in United Kingdom patients: a position statement by the British Infection Association. J Infect 2011; 62: 329. pmid:21421007 PubMed
  31. Eikeland R, Ljøstad U, Mygland A, Herlofson K, Løhaugen GC. European neuroborreliosis: neuropsychological findings 30 months post-treatment. Eur J Neurol 2012; 3: 480-7. pmid:21999112 PubMed
  32. Berende A, ter Hofstede HJM, Vos FJ, et al. Randomized Trial of Longer-Term Therapy for Symptoms Attributed to Lyme Disease. N Engl J Med 2016; 374: 1209-20. doi:10.1056/NEJMoa1505425 DOI
  33. Wormser GP, Dattwyler RJ, Shapiro ED. The clinical assessment, treatment, and prevention of lyme disease, human granulocytic anaplasmosis, and babesiosis: clinical practice guidelines by the Infectious Diseases Society of America.. Clin Infect Dis 2006; 9: 1089. pmid:17029130 PubMed
  34. Harbo SO (leder av arbeidsgruppe). Diagnostikk og behandling av lyme borreliose, Rapport til Helsedirektoratet fra arbeidsgruppen. Oslo: , 2009.
  35. Nadelman RB, Hanincová K, Mukherjee P, et al. Differentiation of reinfection from relapse in recurrent Lyme disease. N Engl J Med 2012; 367: 1883-90. New England Journal of Medicine
  36. Selzer EG, Gerber MA, Cartter ML, Freudigman K, Shapiro ED. Long-term outcomes of persons with Lyme disease. JAMA 2000; 283:609-16. Journal of the American Medical Association
  37. Skogman BH, Glimåker K, Nordwall M, et al. Long-term clinical outcome after Lyme neuroborreliosis in childhood. Pediatrics 2012; 130: 262-9. Pediatrics
  38. Shadick NA, Phillips CB, Sangha O et al. Musculoskeletal and neurologic outcomes in patients with previously treated Lyme disease. Ann Intern Med 1999; 131: 919-26. PubMed
  39. Kristiansen BE, Grude N, Tveten Y, Emmert A. Laboratoriediagnostikk ved Lyme-borreliose. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2132-4.
Annonse
Annonse