Borreliose etter flåttbitt

Hva er borreliose?

Borreliose er en sykdom som skyldes infeksjon med bakterien Borrelia burgdorferi, som overføres til mennesker ved flåttbitt. Sykdommen kalles også Lymes sykdom

De aller fleste flåttbitt fører ikke til sykdom. Det er store lokale variasjoner når det gjelder andelen av flått som inneholder smitte. Det er funnet smitte i alt fra 1-2 prosent til over 60 prosent av flått i ulike studier. I gjennomsnitt oppstår sykdom kun etter ca 2 prosent av alle flåttbitt, det vil si at 98 av 100 flåttbitt ikke fører til sykdom.

Det har vært en økning i antallet alvorlige infeksjoner i årene etter 2000 - men en liten reduksjon de aller siste årene (250 til 300 tilfeller). I 2018 ble det meldt 421 tilfeller av generell (det vil si ikke bare i huden) borreliose. Flest tilfeller rapporteres fra Vest-Agder (66), Hordaland (63) og Rogaland (56).

Risikoen for smitteoverføring ved bitt av flått er liten selv i de mest utsatte områdene, og ikke alle som blir smittet får symptomer. En stor del av befolkningen i endemiske områder har vært smittet med Borrelia og har antistoffer (10-20 prosent).

Animasjon av borreliose

Blant dem som utvikler sykdom, er det vanlig å beskrive tilstanden i tre ulike stadier eller ytringsformer:

Stadium 1 - tidlig lokalisert infeksjon

Fra 2-30 dager etter et flåttbitt (som ikke alltid har blitt oppdaget!) ses et typisk, ringformet, svakt rødt utslett som brer seg utover fra bittstedet. Dette kalles erytema migrans - eller vandrende rødt utslett. Utslettet blir vanligvis større enn 5 cm i diameter, ofte omkring 15 cm, men kan også bli mye større. Det er vanlig at utslettet etter hvert får en avblekning i sentrum. De fleste (60-80 prosent) som blir smittet, får dette utslettet, men du kan være smittet selv om du ikke har hatt utslett. Samtidig med utslettet får du vanligvis litt sykdomsfølelse, men oftest forløper det hele uten feber. Dette første stadiet varer vanligvis 2-4 uker, og utslettet glir gradvis over av seg selv, også uten noen form for behandling.

Annonse

Årsak

Bakterien finnes først og fremst hos mus, rådyr, harer og noen fuglearter. Flåtten (Ixodes ricinus) får bakterien i seg ved å suge blod fra et dyr som har bakterien i kroppen. Flåtten trives best i områder med fuktig skogbunn og vekslende løvskog og åpen mark, og den finnes i kyststrøk fra Hvaler til Helgeland. Når flåtten biter mennesker, og spesielt hvis den får sitte fast og suge blod en tid (over 12-24 timer), kan den overføre bakterien til mennesker. De fleste flått har ikke smitten i seg, og en antar at bare ca. 2% av alle flåttbitt fører til sykdom.

Flåtten har tre utviklingsstadier: larve, nymfe og voksen og varier i størrelse fra 1 til over 10 mm, avhengig av stadium og hvor mye blod den har sugd. Særlig nymfene går på mennesker, og av disse kan opptil 30 prosent være infisert med spiroketen.

Diagnosen

Utvikling av en større rød sone (erytema migrans) rundt et flåttbitt, oftest ca. 2 uker etter bittet, er typisk for sykdommen. Dersom det i tillegg kommer allmennsymptomer som beskrevet, er dette en sikker diagnose. Mange flåttstikk kan gi en liten rød sone på 1-2 cm rundt stikkstedet, på samme måte som andre insektstikk. Dette er ufarlig og betyr ikke at man er smittet.

Behandling

Formålet med behandlingen er å bli kvitt infeksjonen og å forebygge komplikasjoner. Borrelia-bakterien er følsom for en rekke typer antibiotika. Som oftest gis vanlig penicillin i tablettform. Dersom man får behandling i det første stadiet (kun erytema migrans), vil en 2-ukers kur føre til helbredelse.

Dersom sykdommen tidlig spres til andre deler av kroppen, brukes litt mer bredspektret antibiotikum, og kuren strekkes til 3 uker. Også denne behandlingen fører til helbredelse, men noen kan ha plager i lengre tid etter behandlingen.

I unntakstilfeller dukker sykdommen først opp lang tid (måneder til år) etter flåttbittet. Dersom det foreligger lammelser eller betydelig grad av smerter, kan man se at plagene kan vedvare også etter gjennomført behandling. Men selv i dette sene stadiet ser det ut til at 3 ukers behandling med antibiotika direkte i blodet er tilstrekkelig for å knekke infeksjonen. Men plagene kan vedvare lenge etter at infeksjonen er behandlet.

Forebyggende behandling

Det finnes ingen tilgjengelige vaksiner mot borreliose i Norge.

Ved ferdsel i terreng i utsatte områder ved kysten bør man være dekket med klær slik at flått ikke så lett fester seg (se forebygging av flåttbitt). Insektmidler kan benyttes og synes å redusere risiko for at flåtten slår seg ned.

Inspeksjon av huden og rask fjernelse av fastsittende flått anbefales. Risiko for borreliasmitte øker vesentlig ved kontakttid over 12-24 timer. Flått-kroppen kan fjernes med fingrene eller pinsett, ved å ta tak og trekke flåtten rett ut (se video ). Kjemiske stoffer, fett eller lignende frarådes, fordi de forsinker fjernelsen. Det er ikke farlig om en del av bittredskapen skulle sitte igjen i huden. Den vil avstøtes som et hvilket som helst overflatisk fremmedlegeme.

Bakteriehemmende sårsalve (reseptbelagt medisin) på bittstedet etter flått kan muligens redusere risiko for borreliasmitte. Såret kan med fordel vaskes med såpe og rennende vann. 

Det anbefales ikke å bruke antibiotika ved ethvert flåttstikk, fordi bare ca. 2 prosent utvikler sykdom (erythema migrans). Anbefalt tiltak er å observere bittstedet de følgende 14 dager og gi behandling dersom erythema migrans utvikler seg.

Prognose

Sykdommen starter med milde influensaliknende symptomer og rødt utslett, og stanser opp der etter behandling. Også uten behandling vil mange bli friske etter første stadium. I stadium 2, fire til tolv uker etter flåttbitt, kan det komme forandringer i nervesystemet, eller i muskler og ledd. Også i dette stadiet stanser sykdommen opp ved behandling. I stadium 3, måneder til år senere, kan det forekomme leddbetennelse, hudforandringer eller lammelser og nervesmerter.

Ved riktig behandling er prognosen god! Noen får imidlertid vedvarende plager på tross av adekvat behandling. 

Husk at 98 prosent av alle flåttbitt ikke fører til smitte. I disse tilfellene skal man ikke bruke antibiotika.

Personer som har hatt borreliose, kan smittes og få ny infeksjon, men det skjer ganske sjelden, i følge amerikanske tall hos 1 til 15 prosent.