Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Legemiddelbehandling av eldre: Bivirkninger

Innhold i artikkelen

Legemiddelbivirkninger underdiagnostiseres i høy grad12. De kan feilaktig oppfattes som forverring av eksisterende sykdom, som tegn på ny sykdom eller som et uttrykk for normal aldring. Bivirkninger hos eldre gir ofte lite uttalte, til dels uspesifikke og med andre uttrykksformer enn hos middelaldrende/yngre. Typiske eksempler er delirium (akutt forvirring) eller parkinsonliknende symptomer. Sistnevnte ytrer seg hos gamle gjerne ved generell stivhet og funksjonssvikt og i mindre grad ved skjelvinger og ufrivillige bevegelser.

Annonse

For å hindre påføring av sykdom som følge av overforskrivning, er det viktig å vurdere ethvert nytt symptom eller tegn hos en eldre pasient som en mulig konsekvens av pågående medikamentell behandling3. " Bruk av legemidler hos eldre gir relativt hyppig opptreden av bivirkninger som sjelden ses hos yngre pasienter, som forvirring, forstoppelse og svimmelhet. Spesielt skal du være oppmerksom på at legemidler mot psykiske plager (beroligende, sovemiddel, midler mot depresjon - betegnes psykofarmaka) er den legemiddelgruppen som hyppigst gir bivirkninger.

Eksempler

  • Forstoppelse
    • Et vanlig fenomen hos eldre, som kan forverres av sterke smertestillende, hostemedisiner med kodein, mange psykofarmaka, vanndrivende og andre medikamenter.
  • Fall
    • Legemiddelbivirkninger er ofte medvirkende årsak til fall, særlig gjelder dette psykofarmaka, vanndrivende, blodtrykkssenkende midler og ulike former for nitroglycerin12. Alle beroligende midler kan formodes å ha økt effekt hos gamle og i verste fall føre til forvirring, slapphet i muskulaturen, dårlig kontroll over bevegelser og fall. Redusert bruk av legemidler er vist å redusere risikoen for nye fall.
  • Under- og feilernæring12
    • Er en risikofaktor for fall og for fremskyndet død hos gamle. Kvalme, brekninger, diaré som fører til tap av matlyst og vekttap, kan være bivirkning av ett eller flere legemidler.

Vil du vite mer

  1. Michocki RJ. Polypharmacy and principles of drug therapy. In: Daly MP, Weiss BD, Adelman AM, eds. 20 common problems in geriatrics. New York: McGraw-Hill, 2001: 69-81.
  2. Williams CM. Using medications appropriately in older adults. Am Fam Physician 2002; 66: 1917-24. PubMed
  3. Colley CA, Lucas LM. Polypharmacy: the cure becomes the disease. J Gen Intern Med 1993; 8: 278-83. PubMed
  4. Rochon PA, Gurwitz JH. Optimising drug treatment for elderly people: the prescribing cascade. BMJ 1997; 315: 1096-9. British Medical Journal
  5. Rørvik FB, Laake K. Medisinering hos pensjonærer i alders- og sykehjem. Tidsskr Nor Lægeforen 1990; 110: 1335-8. PubMed
  6. Kragh A. Två av tre på äldreboenden behandlas med minst tio läkemedel. Kartläggning av läkemedelsförskrivningen i nordöstra Skåne. Läkartidningen 2004; 101: 994-9.
  7. Botelho RJ, Dudrak R 2d. Home assessment of adherence to long-term medication in the elderly. J Fam Pract 1992; 35: 61-5. PubMed
  8. Salzman C. Medication compliance in the elderly. J Clin Psychiatry 1995; 56(suppl 1): 18-22.
  9. Bootman JL, Harrison DL, Cox E. The health care cost of drug-related morbidity and mortality in nursing facilities. Arch Intern Med 1997; 157: 2089-96. PubMed
  10. Coons SJ, Sheahan SL, Martin SS, Hendricks J, Robbins CA, Johnson JA. Predictors of medication noncompliance in a sample of older adults. Clin Ther 1994; 16: 110-7. PubMed
  11. Spigset O. Bruk av legemidler hos eldre. Utposten, nr. 4, 2003.
  12. Ruths S, Straand J. Eldre og legemidler. Oslo: Norsk legemiddelhåndbok. Publisert 31.12.2015.
Annonse
Annonse