Når starter det?

- Når er det mennesket selv kjenner at det er transkjønnet?

- Mitt inntrykk og erfaring etter å ha møtt mange med disse kvalitetene, er at for de fleste melder kjønnsorienteringen seg veldig tydelig og sterkt allerede før barnet er tre år, sier Benestad.

- Jeg opplever at barn under tre år er forbausende sikker rundt sin opplevelse av kjønn. De sier de er en gutt, selv om de ble oppfattet som jente ved fødselen.

- Men andre igjen kan oppdage det senere. Kanskje kan de som har talent for heteroseksualitet, har penis, tiltrekkes jenter, synes det er gøy med biler – stadig får bekreftelse på at de er gutt. Vedkommende kan ha mange talent som passer med å være gutt, men så er det likevel noe som skurrer og som passer med å være kjønnsinkongruent. Denne gruppa har gjerne mindre behov for kroppsjusteringer og/eller de bruker lengre tid på å komme fram til en anerkjennelse av egen identitet, sier Benestad.

Sexologen får stadig henvendelser fra foreldre: Hva gjør vi med lille Ole som vil gå i kjole?

- Da pleier jeg å svare: Ikke si nei til barnet. All forskning tilsier at det er klokt å la barnet få te seg som det vil, ta på kjole om han vil det, da går det mye bedre. Det finnes ingen behandling som kan endre denne oppfatningen barnet har av seg selv.

Benestad forteller at egenopplevelsen av å være trans er ulik. Noen ser på benevnelsen som en hedersbetegnelse, andre synes det er helt forferdelig.
- At transkjønnethet er blitt sett på som en psykiatrisk diagnose, er en katastrofe, sier hen.

Det faktum at transdiagnosen er blitt flyttet fra mentale forstyrrelser til «tilstander i relasjon til seksuell helse» i den nye diagnosemanualen, mener Benestad er storartet.
- Og nå må vi se framover. Men likevel: fram til juni 2018 ble altså transkjønnethet sett på som en mental forstyrrelse, minner hen. - Når vi nå ikke lenger er mentalt forstyrret, betyr det nødvendigvis at vi aldri har vært det.