Transkjønnethet - hva er det?: Et godt liv som trans

Benestad sier det finnes mange eksempler på at det å være trans/kjønnsinkongruent går helt bra.

- Kjoler er ikke farlige, dette er det viktig å kommunisere til foreldrene. Kjoler er ikke farlige enten om de er på kroppen eller i skapet. Men Ole i kjole er så skummelt for mange, og folk blir redde. Foreldre må vite at det å være trans/kjønnsinkongruent er høyst forenelig med å ha gode liv, for alle ønsker gode liv for sine barn, sier hen.

Derfor forsøker Benestad å minske stresset rundt transbegrepet ved å ordlegge seg:
- Jeg bruker ord som transbegavede eller å ha transtalent. For tenk på dette: Hva er det som er så vanskelig med å være transkjønnet? Det er minoritetsstresset, det å tilhøre et lite mindretall. At transkjønnethet blir koblet til psykiatri øker stresset – at lengslene dine blir gjort til en mental forstyrrelse.

- Å ha kroppsdysfori eller kroppssubehag er ikke bra. Og vi må forsøke å minimere ubehaget. Dette handler også om tilhørighet. Tilhørighet oppstår når andre oppfatter deg slik du oppfatter deg selv, sier hen.

Benestad mener at at de som får kle seg og te seg som de vil som barn, får bedre tid til å kjenne etter og til å håndtere dette.
- De slipper å stresse. De skulle ikke vært operert i går. De slipper også dermed å sloss, slipper å stresse med å flytte verden.

Benestad forteller at ubehandlet er dette en dødelig tilstand, selvmordstallene er store. Men med støtte, hjelp og behandling går det bra.
- Om man blir godt ivaretatt og imøtekommet, er det å være trans forenlig med svært gode liv. Og da er familien den aller viktigste støttespilleren. Når et talent ønskes velkommen, blir det en begavelse, sier hen.
- Den gruppen som har hatt dette på agendaen, er sexologer, psykiatrien har lite kunnskap om dette. Derfor er det sexolog som blir rett adresse når noen søker hjelp. Det er de som kan noe om dette, mener Benestad.