Ultralyddiagnostikk er mest overbevisende
Diagnosen er som sagt kontroversiell. Det er ingen internasjonal enighet om diagnostiske kriterier, og det finnes ingen objektive undersøkelser som kan påvise tilstanden.
- En vanlig klinisk undersøkelse man kan prøve, men som gir usikre resultat, er Freibergs test i liggende stilling. I denne testen skal foten på den smertefulle siden innadroteres. Fra den stillingen skal pasienten presse ut. Dersom det gir smerte, kan det være piriformis.
- En annen test man kan forsøke er en Pace-test. Denne tas fra sittende stilling. Her skal beina presse utover, mot motstand. Man kan også ligge på siden, med den vonde siden opp. Da skal foten presse opp fra sideliggende stilling.
- FAIR-test er en annen test man kan forsøke. I den stillingen skal smerte provoseres.
- Ingen av disse testene er spesifikke nok. Da vet man ikke sikkert om det er piriformis syndrom. Symptomene som oppstår når man sitter, er vanlige ved en rekke lave ryggsmerter. Noen mener at dersom det ikke er vondt når man sitter, men når man står, kan det være tegn på at det foreligger piriformissyndrom ettersom piriformismuskelen er strammere i denne stillingen. Dermed er vi like langt. At det er trykkømt ved nerven er heller ikke et sikkert tegn. En irritert nerve vil alltid være trykkøm. Disse kliniske funnene er veldig uspesifikke.
- MR-undersøkelser og undersøkelser av nervene (EMG) gir heller ikke sikre svar. I en studie med 1300 pasienter med denne type plager, så man på hvordan isjiasnerven passerte piriformis. Her fant man ingen forskjell av betydning ved uvanlig passering av nerven.
- Da virker ultralyddiagnostikk mer overbevisende. Der har man funnet at piriformis og isjiasnerven er fortykket på den smertefulle siden. Da kan man forsøksvis konkludere med at årsaken ligger der, men mye er fortsatt uavklart, sier Sharma.