Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Hasse Melbye

Nytt fra spesialistene: Intervju med Hasse Melby

NHI.no

- Vi ser en moderat nedgang i forekomsten av kols på grunn av nedgangen i tobakksrøyking. Det er påvist i en svensk studie og i en studie fra HUNT i år. Vi holder nå på med analyser i Tromsøundersøkelsen og det vi finner, peker i samme retning. Trolig vil vi se en betydelig nedgang om 20 år, sier Hasse Melbye.

Han er allmennmedisiner og professor ved Universitetet i Tromsø.

Kols er underdiagnostisert. Melbye mener det er flere forklaringer på det:

1. Mange med kols oppsøker ikke lege, fordi plagene oppleves som små, eller fordi de har kommet veldig gradvis. Litt hoste og tungpust oppfattes ofte som forventede plager når man har røykt i mange år.

2. Noen vil ikke slutte å røyke og vet at dette vil bli anbefalt om de oppsøker lege.

3. Legene tenker ikke alltid på kols som alternativ diagnose ved akutt bronkitt eller mistenkt lungebetennelse, og noen anledninger til å stille diagnosen kan gå tapt.

4. Ikke alle som regnes som «underdiagnostisert», har kols. Definisjonen som brukes, klassifiserer mange eldre med lungefunksjon i nedre normalområde som personer med kols, personer som egentlig er lungefriske.

For å stille en kolsdiagnose må det gjøres en lungefunksjonsundersøkelse, en såkalt spirometri

- Vet du noe om hvilken andel av allmennlegene som utfører spirometri og pulsoksymetri?

- Så godt som alle fastlegekontor har spirometer, men bruken varierer betydelig mellom legekontorer.

Melbye mener overdiagnostikk hos eldre kan være et problem på grunn av dagens kriterier for kols. Han har sammen med kolleger publisert en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening i 2018 der de foreslår endringer i vurderingen av spirometriundersøkelsen. De mener det er på tide med nye referanseverdier og grenseverdier for spirometri.

De siste årene har de fleste legekontorene også fått pulsoksymeter som måler oksygenmetningen i blodet. Lav metning kan ses ved alvorlig kols og under forverringer, som ofte skyldes luftveisinfeksjoner.

Underdiagnostisert

– Hvordan er sammenhengen mellom astma og kols?

- De som har astma, er mer disponert for å få kols dersom de røyker eller utsettes for mye forurensning. De «beholder» som regel astmadiagnosen, men noen vil gi dem begge diagnoser eller «asthma-COPD overlap», sier Melbye.

Han forteller at det er en betydelig sosial gradient i forekomsten av kols. Sykdommen diagnostiseres fire ganger så hyppig blant de med grunnskoleutdanning, sammenlignet med de som har høyest utdanning. Man ser ikke en tilsvarende sosial gradient for astma.

GOLD (Global Initiative for Chronic Obstructive Lung Disease - kols) har utviklet retningslinjer for diagnostikk og behandling, retningslinjer som brukes i de fleste land - også i Norge.

GOLD graderer alvorlighetsgrad på to måter:

1. Spirometristadier - inndeles i 4 stadier basert på spirometrimålinger.

2. Pasientgrupper A til D - basert på grad av symptomer og antall forverringer i året.

Det er utviklet konkrete terapianbefalinger for de ulike nivåene av kols-sykdommen basert på inndelingene A til D.

– Er det nye behandlinger å fortelle om?

– Den vanligste behandlingen av moderat til alvorlig kols har vært en kombinasjon av inhalasjonssteroider (kortison, ICS) og langtidsvirkende beta2agonister (som skal holde bronkiegrenene så åpne som mulig, LABA), en kombinasjon som kalles ICS/LABA. Det anbefales nå fra GOLD å bruke mindre inhalasjonssteroider og mer LABA og LAMA (langtidsvirkende antikolinergikum), eventuelt i kombinasjon, forteller Melbye.

- Slik langtidsvirkende medisin gis til kolspasienter som til daglig plages med tung pust. Da er det viktig å være obs på at tungpust ofte kan skyldes hjertesykdom, også blant pasienter med kols. Medisiner mot kols er ikke god behandling av hjertesykdommer – det kan til og med noen ganger være skadelig, sier han.

Astma og kols

- Hvordan bør oppfølgingen foregå - hos allmennlege eller spesialist? Overgår kravene til oppfølging allmennlegens kompetanse?

- Ved alvorlig kols der hjemmeoksygen kan være aktuelt, bør oppfølging skje på sykehus, i tillegg til i allmennpraksis, sier Melbye.

- Hvor stor andel av denne sykdomsgruppen er blitt syk på grunn av tobakk? Og hva tenker du om e-sigaretter med tanke på kols-risiko?

- Man regner med at cirka 80 prosent har blitt syk på grunn av tobakksrøyking. E-sigaretter er trolig mindre farlige enn vanlige sigaretter, men det trengs mer sikker kunnskap om dette.

- Kan skadene fra røyk eller skadelige stoffer være reversible?

- Stort sett ikke. Sykdomsutviklingen bremses opp ved for eksempel røykeslutt, men lungefunksjonen, slik den måles med spirometri, bedres ikke.

- Mange pasienter føler på en skam i forbindelse med sykdom som oppleves som selvpåført. Har du tips til pasienter om hvordan de bør forholde seg til sykdommen rent følelsesmessig?

- Før var det ikke ansett som farlig å røyke, og det ble ofte forventet, i omgangskretsen, at man røykte. Og når man først har begynt, er det vanskelig å slutte, siden nikotin er så avhengighetsskapende. Og man kan også i dag i noen miljøer påvirkes av sine omgivelser til å fortsette å røyke. Så enhver som røyker, er bare delvis skyld i dette selv, sier Melbye.

Oppfølgning og røykeslutt

Siden 80-tallet har personer som har fått hjerteinfarkt, vært flinke til å slutte å røyke, mens personer med kols har beholdt røyken.

Tromsøundersøkelsen viser at det ikke lenger er forskjeller på pasientgruppene. Melbye refererer til Tromsøundersøkelsen som viser at 51 prosent av de som fikk kols-diagnose mellom 2001-2008 sluttet å røyke. Dette er omtrent samme frekvens av røykestopp som vi ser i befolkningen som helhet.

Flere med kols stumper røyken