Helse blant lesbiske og bifile kvinner

Legens rolle

Kjennskap til pasientens seksuelle orientering har betydning for forebyggende og helsefremmende strategier, medisinsk behandling samt ved å styrke forståelsen for en pasients helse sett i forhold til hennes familie og samfunnet. Legen kan være en nyttig ressurs for lesbiske og biseksuelle kvinner i forbindelse med helsespørsmål, blant annet knyttet til livshendelser som fødsler, død, samliv eller partnerskap. God helsehjelp til lesbiske og bifile kvinner forutsetter spesifikk kunnskap om levekår og helseforhold i denne befolkningsgruppen.

Barrierer i møte med helsetjenesten

Lesbiske og bifile kvinner nøler ofte med å fortelle legen om sin seksuelle orientering av frykt for å møte negative reaksjoner. Utenlandske studier viser at mange leger synes det er vanskelig å snakke med lesbiske om problemer relatert til seksualitet, og noen har åpenbare fordommer mot lesbiske. I en norsk studie svarte 73 prosent av de lesbiske kvinnene at fastlegen kjente deres seksuelle orientering, mens kun 17 prosent av de bifile kvinnene var åpne overfor fastlegen.

Etablering av tillit

Etablering av tillit er avgjørende for å sikre kvalitet i helsetjenesten for lesbiske og bifile kvinner. Leger kan skape en atmosfære som bidrar til åpen og fortrolig kommunikasjon. Et inkluderende språk både hos leger og øvrige helsepersonell, der heteroseksualiteten ikke tas for gitt, skaper en mer avslappet tone.

I konsultasjonen er det viktig å åpne for samtale om alle sider ved seksualitet. Foruten å spørre om seksuell atferd, kan legen spørre om hvem vedkommende lever sammen med, hvem som bør informeres om spørsmål vedrørende sykdom. Å stille disse spørsmålene på en måte som demonstrerer åpenhet til et bredt spekter av svar, åpner for etablering av et tillitsfullt forhold.

Plakater og informasjonsmateriell om homofile og lesbiske på venterommet og på toalettet kan signalisere en aksepterende tone.

Helse og levekår blant lesbiske og bifile kvinner i Norge

Nyere forskning viser at de fleste lesbiske og bifile kvinner har like god helse som heterofile kvinner. Andelen med lavere selvvurdert helse, kronisk sykdom og fysisk funksjonsnedsettelse er høyere blant bifile kvinner enn blant lesbiske og heterofile kvinner. De fleste lesbiske og bifile kvinner skårer like høyt på livskvalitet og tilfredshet med tilværelsen som heterofile kvinner. Likevel er lesbiske og bifile kvinner også i Norge fortsatt utsatt for minoritetsstress som fordommer og stigmatisering som kan utløse mentalt stress, psykiske problemer og selvmordstanker.

Et mindretall blant bifile og lesbiske kvinner har alvorligere og mer utbredte psykiske plager og høyere andel selvmordsforsøk, mest uttalt blant bifile kvinner. Særlig utsatt er kvinner i yngre aldersgrupper med lav inntekt og kort utdanning. Lesbiske kvinner som holder sin seksuelle orientering helt skjult, er mest utsatt for alvorlige psykiske problemer. Bifile kvinner har lavere grad av åpenhet om sin seksuelle orientering enn lesbiske kvinner.

Vold

En norsk studie viste at andelen som var blitt utsatt for vold eller voldstrusler var begrenset i alle gruppene, høyest blant bifile kvinner sammenliknet med heterofile og lesbiske kvinner. Lesbiske kvinner var lite utsatt for vold og trusler samt uro for dette.

Seksuell praksis og seksuelt overførte sykdommer

Det er ikke alltid sammenheng mellom seksuell atferd og identitet. Blant yngre norske kvinner er det en ikke ubetydelig andel som har sex med andre kvinner, uten at de dermed oppfatter seg som lesbiske eller bifile. Mange kvinner som identifiserer seg som lesbiske, har hatt sex med menn tidligere, og noen fortsetter å ha heterosex selv om de anser seg selv som lesbiske.

Fordomsfri utspørring om spesifikke seksuelle praksiser gjør legen i stand til å oppdage mulige helserisikoer og behov for tester. Det innebærer å spørre om partnere, praksiser, atferd som øker risiko for seksuelt overførte sykdommer, om du tidligere har hatt seksuelt overførte sykdommer og det gjelder spørsmål om svangerskap.

Aktuelle spørsmål legen kan stille deg, er:

• Har du noen spørsmål eller bekymringer vedrørende sex?
• Har du noen spørsmål om seksuelt overførbare infeksjoner?
• Er kjæresten din mann eller kvinne?
• Har du eller har du noensinne hatt sex med menn eller kvinner?
• Har du byttet partner siste året?
• Har din partner sex med andre enn deg selv?
• Hvilke konkrete former for seksuell kontakt har du?
• Inntrengning i vagina eller endetarmen, inkludert med hender, sexleketøy eller penis?
• Har du hatt seksuell kontakt med noen som bruker rusmidler intravenøst eller en mann som har sex med andre menn?
• Trenger du å beskytte deg mot uønsket svangerskap (hvis du også er seksuelt aktiv med menn)

Seksuelt overførbare infeksjoner

Risiko for seksuelt overførbare sykdommer bestemmes av smittestoffets tilstedeværelse og smittsomhet, og av partenes seksuelle atferd - ikke av seksuell orientering. Forekomsten av seksuelt overførbare sykdommer er svært lav blant lesbiske kvinner i Norge sammenliknet med bifile og heterofile kvinner. Lesbiske og biseksuelle kvinner kan delta i en rekke seksuelle utfoldelser sammen med kvinner og menn, inkludert oral-genital kontakt, genital manipulasjon og vaginal penetrasjon med fingre eller sexleketøy.

Overføring av noen seksuelle infeksjoner kan forekomme mellom kvinner: Herpes simplex, humant papillomavirus (HPV), kjønnsvorter og trichomonas. Teoretisk kan også følgende overføres, men sannsynligheten er meget lav: Klamydia, gonoré, syfilis, hepatitt B og HIV.

Livmorhalskreft

Celleforandringer på livmorhalsen har forekommet hos lesbiske kvinner som aldri har hatt sex med menn. Likevel antyder flere studier at lesbiske sjeldnere får tatt celleprøve enn heteroseksuelle kvinner. Lesbiske og biseksuelle kvinner, uavhengig av deres seksualhistorie med menn, anbefales derfor de samme prøvetakingsintervallene som kvinner generelt.

Svangerskap og barn

Mange lesbiske har barn, ofte unnfanget i heterofile relasjoner. Da den kjønnsnøytrale ekteskapsloven trådte i kraft i Norge i 2009, fikk gifte lesbiske kvinner rett til assistert befruktning med donorsæd ved offentlige norske sykehus. Donorinseminasjon innebærer beregning av tidspunkt for eggløsning og inseminasjon med sæd fra kjent donor eller fra en kommersiell sædbank.

Når barnet er unnfanget ved assistert befruktning, blir medmor automatisk barnets juridiske forelder dersom paret er gift. Der barnet er unnfanget på andre måter og far er ukjent, kan medmor bli juridisk forelder ved stebarnsadopsjon av barnet etter fødselen. Mange barn vokser opp med en eller to homofile eller lesbiske foreldre. Disse barna avviker ikke fra barn av heteroseksuelle foreldre verken emosjonelt, kognitivt, sosialt eller seksuelt.

Bryst- og eggstokkreft

Det er ikke godt kartlagt om forekomst av brystkreft er høyere blant lesbiske og bifile kvinner. Vi vet at lesbiske kvinner har lavere oppslutning om mammografiscreening enn bifile og heterofile kvinner, både i Norge og internasjonalt. Som hovedregel bør lesbiske kvinner følge norske helsemyndigheters anbefalinger om mammografiscreening hvert annet år mellom 50 og 69 år.

Risikofaktorer for eggstokkreft som få fødsler, mindre bruk av hormonpiller (eks. p-piller), røyking, hyppigere forekomst av overvekt er vanligere blant lesbiske enn i den generelle befolkningen, men det finnes ingen vitenskapelige bevis for at forekomst av eggstokkreft er høyere.

Helsevaner

En norsk studie viste at tobakksbruk var mer utbredt blant lesbiske og bifile kvinner, sammenliknet med heterofile. Andelen røykere var høyest blant de bifile kvinnene, mens andelen snusbrukere var høyest blant de lesbiske kvinnene. Skadelig alkoholbruk syntes å være vanligere blant bifile kvinner enn lesbiske og heterofile kvinner.

Det var ingen forskjeller mellom lesbiske, bifile og heterofile kvinner med hensyn til fysisk aktivitet. Fedme var noe mer utbredt blant bifile kvinner enn blant lesbiske og heterofile kvinner, men forskjellen var ikke stor.