Spontanabort: Behandling

Hvis situasjonen oppfattes som en pågående abort, er det ingen tiltak som kan forhindre denne. Sengeleie er ikke vist å bedre prognosen. Heller ikke medikamentelle tiltak har vist seg å minske risikoen for en uunngåelig abort.

Dersom fosteret er dødt, men kvinnen fortsetter å blø, så er det et tegn på at det fortsatt befinner seg graviditetsrester inne i livmoren. Dette kalles inkomplett abort. I slike tilfeller anbefales vanligvis i første omgang å avvente tiltak. Studier viser ingen forskjeller i forekomst av komplikasjoner mellom avventende, medisinsk eller kirurgisk behandling.

Dersom aborten tross avventing allikevel ikke er fullstendig, må medisinsk eller kirurgisk behandling igangsettes. En stikkpille i skjeden med midlet misoprostol kan bidra til at livmoren tømmer seg for graviditetsrester. Dette er førstevalg ved medisinsk behandling av spontanabort. Kirurgisk abort er blant annet aktuelt der det er viktig med rask behandling.

Det er viktig å få fjernet alle rester av graviditeten fra livmoren. Gjenværende rester kan føre til langtrukken blødning. Ubehandlet kan rester etter graviditeten påvirke kroppens koagulasjonssystem og føre til ukontrollert blodlevring, som er en mulig komplikasjon til en spontanabort. Ved å fjerne hinnerester inne i livmoren minskes også faren for infeksjoner. 

Alle rhesus negative kvinner som mottar kirurgisk behandling for spontanabort, tilbys vaksine (forebyggende behandling) med anti-D gammaglobulin. Vaksinen gis så snart som mulig og innen 72 timer, men den kan ha effekt helt til opptil 10 dager etter hendelsen. Slik vaksine anbefales ikke ved spontaborter under 12 ukers svangerskapslengde. Ved svangerskapslengde over 12 uker anbefales anti-D rhesus forebygging rutinemessig hos alle.

Ved å gi anti-D gammaglobulin unngår man at mors immunforsvar i senere svangerskap danner antistoffer som kan angripe blodcellene til fosteret.