Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

GBS-infeksjon hos nyfødte

GBS-sykdom hos nyfødte deles inn i tidlig og sen sykdom. Særlig den tidlige varianten er alvorlig og kan være dødelig.

Tidlig innsettende sykdom vil oftest komme i første døgn etter fødsel, men noen blir syke senere i første leveuke. Infeksjonen kan være tilstede før fødsel som følge av at bakterier har kommet inn i livmorhulen. Forklaringen kan være at det hos noen tar lang tid fra vannet går og til barnet er født. Tegn på alvorlig infeksjon hos det nyfødte barnet, kan oppstå i løpet av noen timer etter fødsel. De første symptomene kommer ofte fra luftveiene med pustevansker og lungefortetninger. Spredning av bakteriene kan lede til hjernehinnebetennelse, beinbetennelse eller leddbetennelse. Rundt 15 prosent av infeksjonene er hjernehinnebetennelse.

Annonse

Sent innsettende sykdom kommer gjerne mellom en og tolv uker etter fødsel. Dette kan skyldes at færre bakterier er overført, eller at smitte har skjedd etter fødsel. Sykdomsforløpet er gjerne mindre dramatisk. Vanlige tegn er feber og irritabilitet.

Nyfødte som overlever den første infeksjonsfasen, kan få senskader i form av hørselstap, synstap, lærevansker og andre skader på nervesystemet.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet GBS i svangerskap . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Smittevernveilederen. Streptokokker gruppe B, systemisk sykdom - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet, sist oppdatert 18.04.2019. fhi.no
  2. Brigtsen AK, Øian P, Sanda B, Findal G, Rolfsen AL. Gruppe B streptokokker hos gravide og fødende.Veileder i fødselshjelp 2020. Norsk gynekologisk forening. www.legeforeningen.no
  3. Puopolo KM, Madoff LC, Baker CJ. Group B streptococcal infection in pregnant women. UpToDate. Last updated Sep 24, 2019. www.uptodate.com
  4. Krohn, MA, Hillier, SL, Baker, CJ. Maternal peripartum complications associated with vaginal group B streptococci colonization. J Infect Dis 1999; 179: 1410. PubMed
  5. Schrag S, Gorwitz R, Fultz-Butts K, Schuchat A. Prevention of perinatal group B streptococcal disease. Revised guidelines from CDC. Recomm Rep 2010; (RR10)59;1-32. www.cdc.gov
  6. Valkenburg-van den Berg AW, Sprij AJ, Dekker FW, Dörr PJ, Kanhai HH. Association between colonization with Group B Streptococcus and preterm delivery: a systematic review. Acta Obstet Gynecol Scand 2009; 88(9): 958-67. pmid:19657755 PubMed
  7. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen. Oslo, 2018. Sist faglig oppdatert des 2019. Siden besøkt 17.09.2020
  8. Prevention of Group B Streptococcal Early-Onset Disease in Newborns: ACOG Committee Opinion, Number 797. Obstet Gynecol. 2020 Feb;135(2):e51-e72. Erratum in: Obstet Gynecol. 2020 Apr;135(4):978-979. PMID: 31977795. PubMed
  9. Schrag SJ, Zell ER, Lynfield R, Roome A, Arnold KE, Craig AS, et al. A population-based comparison of strategies to prevent early-onset group B streptococcal disease in neonates. N Engl J Med 2002; 347: 233-9. pmid: 12140298 PubMed
  10. Ohlsson A, Shah VS. Intrapartum antibiotics for known maternal Group B streptococcal colonization. Cochrane Database of Systematic Reviews 2014, Issue 6. Art. No.: CD007467. pmid: 24915629 PubMed
  11. Bærheim A, Grude N. I: Lindbæk M (red). Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Oslo: Helsedirektoratet, 01.12.2016.
Annonse
Annonse