Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Fødsel, normal: Fødselen

Innhold i artikkelen

Åpningsfasen

Fødselen deles inn i tre stadier. Det første stadiet starter med de første sammentrekningene, riene, som bidrar til å åpne livmorhalsen som fosteret skal passere gjennom på sin vei ut av livmoren. For hver rie åpner livmorhalsen seg litt. Livmorhalsen blir stadig kortere og videre. Dette kan jordmor eller lege bedømme ved underlivsundersøkelsen. Ved full åpning på cirka ti centimeter presser hodet seg ned i skjeden. Dette første stadiet varer cirka tolv timer for en førstegangsfødende og fire til åtte timer ved senere fødsler. For noen førstegangsfødende kan denne åpningsfasen vare mer enn 24 timer. For noen flergangsfødende kan den vare bare noen minutter.

Annonse

Utdrivningsfasen

Når livmorhalsen er fullt åpen, kommer en overgangsperiode der det ser ut til at fødselen stopper. Så starter det andre stadiet, utdrivningsfasen. Sammentrekningene ledsages nå av en trang til å presse barnet ut og ned fødselskanalen. Etter som barnet flytter seg nedover, presser det på endetarmen og det oppleves som om du skal ha avføring. Du får beskjed om å trykke kun når riene setter inn. På den måten får du utnyttet livmorens og dine andre krefter samtidig, og du kan hvile mellom takene. Mot slutten av utdrivningsfasen vil man i mange tilfeller klippe den ytre skjedeåpningen (episiotomi) for å lage større åpning. Episiotomi anlegges for å unngå ukontrollerte rifter i skjedeveggen, som kan bli vanskelige å reparere, og som også kan skape fremtidige problemer. Utdrivningsfasen avsluttes med at barnet fødes. Denne fasen kan vare opptil to til tre timer for det første barnet, og opptil en til to timer for det andre barnet. Etter at barnet er født, blir navlesnoren knyttet igjen og klippet over.

Etterbyrden

Den tredje fasen av fødselen er utstøtingen av morkaken, etterbyrden. Livmoren trekker seg sammen og utstøter morkaken. Det kan blø litt. Denne fasen av fødselen varer cirka 15 minutter. Etter at morkaken er ute, blir det som regel gitt medisin for å hindre kraftige blødninger. Episiotomi og eventuelle rifter blir så rengjort og sydd igjen.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Spontan vaginal fødsel . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. eHåndbok. Normal fødsel. Oslo Universitetssykehus. Sist oppdatert aug 2020. Siden besøkt 20.01.2021. ehandboken.ous-hf.no
  2. Macsali F, Kolås T, Sugulle M et al. Keisersnitt. Veileder i fødselshjelp. Norsk gynekologisk forening. Oslo: 2020. www.legeforeningen.no
  3. Findal-Drammen G, Hesvold KV, Reikvam DH. Virale infeksjoner hos gravide. Hepatitt B. Norsk gynekologisk forening. Oslo, 2020. www.legeforeningen.no
  4. Findal-Drammen G, Nodenes K, Kro GAB, Barlinn R. Virale infeksjoner hos gravide. Genital herpes. Norsk gynekologisk forening. Oslo, 2020. www.legeforeningen.no
  5. ACOG Committee on Practice Bulletins. ACOG practice bulletin. Clinicalmanagement guidelines for obstetrician-gynecologists. No. 82, June2007. Management of herpes in pregnancy. Obstet Gynecol 2007; 109: 1489-98. PubMed
  6. Wæhre T, Berntzen LD, Kran AMB, Findal-Drammen G. Virale infeksjoner hos gravide. Hiv. Veileder i fødselshjelp. Norsk gynekologisk forening. Oslo, 2020 www.legeforeningen.no
  7. Siegfried N, van der Merwe L, Brocklehurst P, Sint TT. Antiretrovirals for reducing the risk of mother-to-child transmission of HIV infection. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 7. Art. No.: CD003510. DOI: 10.1002/14651858.CD003510.pub3. DOI
  8. Dresang LT, Yonke N. Management of Spontaneous Vaginal Delivery. Am Fam Physician. 2015 Aug 1;92(3):202-8. PMID:26280140. PubMed
  9. Zhang J, Troendle JF, Yancey MK. Reassessing the labor curve in nulliparous women. Am J Obstet Gynecol 2002; 187: 824-8. PubMed
  10. Ashwal E, Livne MY, Benichou JIC et al. Contemporary patterns of labor in nulliparous and multiparous women. Am J Obstet Gynecol. 2020 Mar;222(3):267.e1-267.e9. doi: 10.1016/j.ajog.2019.09.035. Epub 2019 Sep 28. Erratum in: Am J Obstet Gynecol. 2020 Dec;223(6):918. PMID: 31574290.
  11. Ullensvang K, Sjøen GH, Sørbye IK et al. Smertelindring. Veileder i førselshjelp. Norsk gynekologisk forening. Oslo: 2020. Siden besøkt 22.01.2021 www.legeforeningen.no
  12. Anim‐Somuah M, Smyth RMD, Cyna AM, Cuthbert A. Epidural versus non‐epidural or no analgesia for pain management in labour. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018, Issue 5. Art. No.: CD000331. DOI: 10.1002/14651858.CD000331.pub4. Accessed 20 January 2021. The Cochrane Library
  13. Neilson JP. Fetal electrocardiogram (ECG) for fetal monitoring during labour. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013, Issue 5. Art. No.: CD000116. DOI: 10.1002/14651858.CD000116.pub4. DOI
  14. Patterson DA, Winslow M, Matus CD. Spontaneous vaginal delivery. Am Fam Physician 2008; 78: 336-41. American Family Physician
  15. Henry DE, Cheng YW, Shaffer BL, Kaimal AJ, Bianco K, Caughey AB. Perinatal outcomes in the setting of active phase arrest of labor. Obstet Gynecol 2008; 112: 1109-15. PubMed
  16. Bloom SL, Casey BM, Schaffer JI, McIntire DD, Leveno KJ. A randomized trial of coached versus uncoached maternal pushing during the second stage of labor. Am J Obstet Gynecol 2006; 194: 10-13. PubMed
  17. Roberts CL, Torvaldsen S, Cameron CA, Olive E. Delayed versus early pushing in women with epidural analgesia: a systematic review and meta-analysis. BJOG 2004; 111: 1333-40. PubMed
  18. Menez-Orieux C, Linet T, Philippe HJ, Boog G. Delayed versus immediate pushing in the second stage of labor for nulliparous parturients with epidural analgesia: a meta-analysis of randomized trials in French. J Gynecol Obstet Biol Reprod (Paris) 2005; 34: 440-7. PubMed
  19. Kemp E, Kingswood CJ, Kibuka M, Thornton JG. Position in the second stage of labour for women with epidural anaesthesia. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013, Issue 1. Art. No.: CD008070. DOI: 10.1002/14651858.CD008070.pub2. DOI
  20. Laine K, Spydslaug AE, Baghestan E et al. Perinealskade og anal sfinkterskade ved fødsel. Veileder i fødselshjelp. Norsk gynekologisk forening. Oslo: 2020. Siden besøkt 22.01.2021. www.legeforeningen.no
  21. Jiang H, Qian X, Carroli G, Garner P. Selective versus routine use of episiotomy for vaginal birth. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 2. Art. No.: CD000081. DOI: 10.1002/14651858.CD000081.pub3. DOI
  22. Lundquist M, Olsson A, Nissen E, Norman M. Is it necessary to suture all lacerations after a vaginal delivery? Birth 2000; 27: 79-85. PubMed
  23. Kettle C, Dowswell T, Ismail KMK. Continuous and interrupted suturing techniques for repair of episiotomy or second-degree tears. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 11. Art. No.: CD000947. DOI: 10.1002/14651858.CD000947.pub3. DOI
  24. Begley CM, Gyte GML, Devane D, McGuire W, Weeks A. Active versus expectant management for women in the third stage of labour. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 3. Art. No.: CD007412. DOI: 10.1002/14651858.CD007412.pub4. DOI
  25. Soltani H, Poulose TA, Hutchon DR. Placental cord drainage after vaginal delivery as part of the management of the third stage of labour. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 9. Art. No.: CD004665. DOI: 10.1002/14651858.CD004665.pub3. DOI
Annonse
Annonse