Vaginal fødsel

Rier

Det er flere tegn på at en fødsel nærmer seg. Det første tegnet på en normal fødsel er sammentrekninger i livmorens muskler. I starten oppleves disse sammentrekningene som uregelmessige utbrudd av alminnelige mageplager eller ryggsmerter. Etter som fødselen nærmer seg, blir sammentrekningene mer regelmessige og det går kortere tid mellom dem.

Kynnere

Sammentrekninger er dog ikke noe sikkert tegn på at fødselen har startet. Gjennom hele svangerskapet har livmoren "øvd" seg med å stramme musklene. Disse sammentrekningene betegnes kynnere. Noen gravide merker kynnere forholdsvis tidlig i svangerskapet, men for de fleste blir de merkbare først de siste ukene av svangerskapet. Om du merker sammentrekninger som ikke er ledsaget av andre tegn på fødsel, og de heller ikke øker i intensitet, er det etter all sannsynlighet ingen fødsel som er på gang.

"Tegning" og avgang av fostervann

Når fødselen starter, vil en slimpropp som utgjør en barriere mellom skjeden og livmorhulen med fosteret, presses ut. Det kan vise seg i form av en beskjeden slimete blødning, en såkalt "tegning". Et annet tegn på fødsel kan være at hinnene som omslutter fostervannet med fosteret, brister. Når det skjer, merkes det som en sildring av blank væske fra skjeden, eller noen ganger som en plutselig kraftig væskeuttømning. Det er "fostervannet som går". Når det skjer, bør man ta kontakt med fødeavdelingen, og du kan forberede deg på å dra. På sykehuset vil jordmor og/eller lege gjøre en underlivsundersøkelse for å bedømme

• hvor langt fødselen er kommet
• fosterets leie
• om fosterlyden (hvor fort hjertet slår) er tilfredsstillende.

Åpningsfasen

Fødselen deles inn i tre stadier. Det første stadiet starter med de første sammentrekningene, riene, som bidrar til å åpne livmorhalsen som fosteret skal passere gjennom på sin vei ut av livmoren. For hver rie åpner livmorhalsen seg litt. Livmorhalsen blir stadig kortere og videre. Dette kan jordmor eller lege bedømme ved underlivsundersøkelsen. Ved full åpning på cirka ti centimeter presser hodet seg ned i skjeden. Dette første stadiet varer cirka tolv timer for en førstegangsfødende og fire til åtte timer ved senere fødsler. For noen førstegangsfødende kan denne åpningsfasen vare mer enn 24 timer. For noen flergangsfødende kan den vare bare noen minutter.

Utdrivningsfasen

Når livmorhalsen er fullt åpen, kommer en overgangsperiode der det ser ut til at fødselen stopper. Så starter det andre stadiet, utdrivningsfasen. Sammentrekningene ledsages nå av en trang til å presse barnet ut og ned fødselskanalen. Etter som barnet flytter seg nedover, presser det på endetarmen og det oppleves som om du skal ha avføring. Du får beskjed om å trykke kun når riene setter inn. På den måten får du utnyttet livmorens og dine andre krefter samtidig, og du kan hvile mellom takene. Mot slutten av utdrivningsfasen vil man i mange tilfeller klippe den ytre skjedeåpningen (episiotomi) for å lage større åpning. Episiotomi anlegges for å unngå ukontrollerte rifter i skjedeveggen, som kan bli vanskelige å reparere, og som også kan skape fremtidige problemer. Utdrivningsfasen avsluttes med at barnet fødes. Denne fasen kan vare opptil to til tre timer for det første barnet, og opptil en til to timer for det andre barnet. Etter at barnet er født, blir navlesnoren knyttet igjen og klippet over.

Etterbyrden

Den tredje fasen av fødselen er utstøtingen av morkaken, etterbyrden. Livmoren trekker seg sammen og utstøter morkaken. Det kan blø litt. Denne fasen av fødselen varer cirka 15 minutter. Etter at morkaken er ute, blir det som regel gitt medisin for å hindre kraftige blødninger. Episiotomi og eventuelle rifter blir så rengjort og sydd igjen.