Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Marius Myrstad

Trening og atrieflimmer: hvilke råd kan du følge?

Treningsråd ved ulike sykdommer

NHI.no

Forskere fra Heart and Brain Research Group ved Bærum sykehus og Cardiac Exercise Research Group (CERG) ved NTNU har nå gått gjennom all tidligere forskning som er gjort på området.

- Mens det foreligger omfattende forskning på, og flere retningslinjer for trening for pasienter med koronar hjertesykdom, er det en slående mangel på litteratur, forskning og retningslinjer for trening hos pasienter med atrieflimmer. Vi ønsket å lage en samlet oversikt over tilgjengelig forskning på dette temaet, og å komme med forslag til retningslinjer og anbefalinger om trening til ulike grupper av personer med atrieflimmer, sier Marius Myrstad, overlege og forsker ved Bærum sykehus.

Han forteller at atrieflimmer er den vanligste, klinisk relevante hjerterytmeforstyrrelsen. Det er estimert at minst 100.000 nordmenn og omtrent 33 millioner mennesker i resten av verden har atrieflimmer.

- Tilstanden er forbundet med plagsomme symptomer og redusert livskvalitet, økt risiko for hjerneslag, andre kardiovaskulære komplikasjoner og død. Det er altså en tilstand som berører svært mange mennesker og likevel mangler forskning på og retningslinjer for fysisk aktivitet og trening for denne store pasientgruppen, sier Myrstad.

Mens regelmessig fysisk aktivitet er forbundet med redusert forekomst av atrieflimmer i befolkningen (sannsynligvis på grunn av aktivitetens gunstige effekt på kardiovaskulære risikofaktorer) ser langvarig, regelmessig utholdenhetstrening ut til å kunne øke risikoen for atrieflimmer i visse deler av befolkningen.

- Studier utført som en del av min doktorgrad har vist at eldre mannlige deltakere i Birkebeinerrennet på ski har like høy forekomst av atrieflimmer som jevnaldrende ikke-Birkebeinere, selv om de har mye lavere forekomst av tradisjonelle risikofaktorer for atrieflimmer som høyt blodtrykk, diabetes, koronarsykdom og overvekt, forteller Myrstad.

- Risikoen for atrieflimmer ser ut til å øke med antall år med gjennomført regelmessig utholdenhetstrening, både hos kvinner og menn. De underliggende mekanismene for treningsindusert atrieflimmer er bare delvis avklarte, sier han.

Utholdenhetstrening og risiko

Et av de viktigste funnene Myrstad og hans kolleger gjorde i sin gjennomgang, er at det er lite forskning på området. Det er svak støtte fra forskningen når det gjelder å gi spesifikke treningsråd til de ulike gruppene atrieflimmerpasienter.

- Men det synes fornuftig å anbefale regelmessig fysisk aktivitet på linje med det som anbefales til resten av befolkningen til alle pasienter med atrieflimmer. Slik aktivitet kan sannsynligvis bidra til å redusere risiko for hjerneslag og andre kardiovaskulære komplikasjoner, også hos pasienter med atrieflimmer. Gevinsten vil sannsynligvis være størst hos pasienter med høy kardiovaskulær risiko, sier Myrstad.

- Er det farlig å trene med artrieflimmer?

- Hos personer med nyoppdaget atrieflimmer bør det alltid gjøres en utredning med tanke på underliggende årsak - atrieflimmer kan være symptom på for eksempel koronar hjertesykdom. Dersom utredningen ikke avdekker underliggende hjertesykdom, kan de fleste pasienter trene med moderat intensitet uten restriksjoner, sier Myrstad.

Han forteller at hos pasienter som ønsker å konkurrere eller trene med høy intensitet, bør det gjøres en belastningstest og treningsråd bør gis på individuelt grunnlag basert på individuell kardiovaskulær risiko, fysisk form og ønsket intensitetsnivå.

- Men for de aller fleste pasienten med atrieflimmer er trening helt trygt, sier han.

Moderat intensitet

- Hva med supermosjonisten med flere intensive økter i uka og med konkrete mål for treninga – hvilke forhåndsregler bør han eller hun ta?

- Når det gjelder treningsanbefalinger til idrettsutøvere med treningsindusert atrieflimmer, finnes det ingen studier som støtter spesifikke anbefalinger. Selv om det kan synes fornuftig, har ingen studier vist at redusert treningsmengde eller –intensitet reduserer atrieflimmer hos idrettsutøvere. Utøverens ønsker må tas med i betraktningen og man bør være åpen om at råd om «detraining» primært er basert på sunn fornuft. Utøvere med hyppige symptomer bør vurderes for ablasjonsbehandling, sier Myrstad.

- Om man har atrieflimmer – kan symptomene bedres med trening?

- Ja, en norsk studie utført av Vegard Malmo og medarbeidere i Trondheim har vist at intervalltrening kan redusere plager, bedre hjertefunksjon, bedre kondisjon og øke livskvalitet hos pasienter med anfallsvis atrieflimmer. Det skyldes sannsynligvis de gunstige effektene trening har både på hjertets funksjon og på kardiovaskulære risikofaktorer, forteller han.